Gidske Anderson (fødd 4. november 1921 i Kristiania, daud 19. oktober 1993 i Oslo) var ein norsk journalist og forfattar.

Gidske Anderson

Statsborgarskap Noreg
Fødd 4. november 1921
Christiania
Død

19. oktober 1993 (71 år)
Oslo

Yrke journalist, Korrespondent, faglitterær forfattar
Medlem av Den Norske Nobelkomite
Far Yngve Anderson

Liv og virke

endre

Bakgrunn

endre

Ho var dotter av Yngve Anderson.

Annan verdskrig

endre

Gidske Anderson deltok i den kommunistiske motstandsrørsla i Noreg under den andre verdskrigen.

Etterkrigstida

endre

Etter krigen arbeidde ho som journalist i Friheten, hovudorganet til kommunistpartiet. Ho vart kulturredaktør i avisa fram til 1948, då ho forlét kommunistpartiet og gjekk inn i Arbeidarpartiet.

I 1948 reiste Anderson til Paris, der ho vart frilansjournalist og etterkvart òg frilanskorrespondent for høvesvis Arbeiderbladet og NRK Dagsnytt Radio. Ho fungerte som korrespondent i Frankrike fram til 1964, ein periode i fransk historie som var prega av krigane i Algerie. Røynslene hennar førte til at ho vende attende til denne delen av verda i bokform seinare i livet. I perioden 1964 til 1967 oppheldt ho seg i USA der ho reiste rundt, og dessutan arbeidet som skribent ved Arbeiderbladets kontor i New York.

Vel heime i Noreg igjen jobba Gidske Anderson som utanriksredaktør i Arbeiderbladet fram til 1972, før ho i igjen reiste til Paris, denne gongen som fast korrespondent for NRK fram til 1975. Ho vart i fleire år medlem av Den Norske Nobelkomite. Då Egil Aarvik, som var leiaren i komiteen, døydde forholdsvis ung, rykte ho opp som leiar, og hadde dette vervet då Mikhail Gorbatsjov fekk Nobels fredspris.

Engasjementet for Nobelkomiteen og karrieren som journalist kom i tillegg til eit rikt og mangslunge forfattarskap. Gidske Anderson har skrive ei rekkje bøker. I tillegg til tre diktsamlingar, skreiv ho engasjert om samfunnsforhold, storpolitikk og litteratur, forutan biografiar om Sigrid Undset og Trygve Bratteli. Ho døydde i Oslo i 1993, 71 år gammal.

Bibliografi

endre
  • Mørk fest (dikt) Aschehoug (1963)
  • Mennesker i Paris Aschehoug (1964)
  • En reise i Amerika (1968)
  • Vårt eget Europa (1971) (Småskrifter om Det europeiske fellesskapet)
  • De ytre banker (dikt) Aschehoug (1971)
  • Veier og vandringer Aschehoug (1972)
  • Når diktning blir forbrytelse: Lyrikerens skjebne Sovjet Aschehoug (1976)
  • Fjære (dikt) Aschehoug (1977)
  • Hva nå, NRK? – Et essay om NRK og monopolet og avgrensinger Fabritius (1978)
  • Fra stalinisme til sosialdemokrati? Politiske strømninger i Sør-Europa Fabritius (1979)
  • Krigene etter krigen Gyldendal (1980)
  • Halvard Lange – Portrett av en nordmann Gyldendal (1981)
  • Det hendte meg Gyldendal (1983)
  • Trygve Bratteli Gyldendal (1984)
  • Bedre kan jeg ikke reise. Krøniken om Sidsele Gyldendal (1987) Roman
  • Sigrid Undset – Et liv Gyldendal (1989)

Artiklar

endre
  • De Gaulle og Algerie (1960: 4) – i Ekkoet i tida: Aktuelle storpolitiske emnar/Chr. Michelsens Institutt
  • Det frie Algerie (1962/63: 6) – i Ekkoet i tida: Aktuelle storpolitiske emnar/Chr. Michelsens Institutt
  • De Gaulle iblant oss (1963: 2) – i Samtiden

Prisar og utmerkingar

endre

Kjelder

endre
  • For bibliografisk oversyn er BIBSYS brukt.