Gujaratiskrift
Gujaratiskrift (ગુજરાતી લિપિ gujǎrātī lipi) er ein abugida som særleg blir brukt til å skriva gujarati og kuchi.Skriftsystemet er ein variant av devanagari, som er kjend frå hindi, og er opphavleg avleidd frå brahmi. Til forskjell frå devanagari har det ikkje ei vassrett linje over bokstavane. Det skil seg også i utforminga av nokre bokstavar og har ulike tal.
 | |||
| Type | Abugida | ||
|---|---|---|---|
| Periode | Frå ca. 1592 | ||
| Språk | Gujarati Sanskrit Kutchi Avestisk | ||
| Avstamming | Proto-sinaittisk skrift [a] Fønikisk skrift [a] Arameisk skrift [a] Brāhmī Gupta Nāgarī | ||
| I slekt med | Ranjana Moḍī | ||
| Unicode | U+0A80–U+0AFF | ||
| ISO 15924 | Gujr | ||
Bokstavar, diakritikon og tal
endreVokalar
endreVokalar finst i ei sjølvstendig form, til dømes brukt når dei står først i eit ord, og ei usjølvstendig til å setja saman med andre teikn. Vokalane (svara) blir oppgjevne som «korte» (hrasva) og «lange» (dīrgha) i den tradisjonelle rekkjefølgja, som også retter seg om dei lager «lette» (laghu) eller «tunge» (guru) stavingar i tradisjonell versekunst. Dei historisk lange vokalane ī og ū are no longer distinctively long in pronunciation. Only in verse do syllables containing them assume the values required by meter.[1]
I nyare tid har mange teke i bruk omvende mātraer for å skriva engelsk [æ] og [ɔ].[2]
| Sjølvstendig | Diakritikon | Diakritikon med ક | Rom. | IPA | Namn på diakritikon[3] |
|---|---|---|---|---|---|
| અ | ક | a | ə | ||
| આ | ા | કા | ā | ɑ̈ | kāno |
| ઇ | િ | કિ | i | i | hrasva-ajju |
| ઈ | ી | કી | ī | dīrgha-ajju | |
| ઉ | ુ | કુ | u | u | hrasva-varaṛũ |
| ઊ | ૂ | કૂ | ū | dīrgha-varaṛũ | |
| એ | ે | કે | e, ɛ | ek mātra | |
| ઐ | ૈ | કૈ | ai | əj | be mātra |
| ઓ | ો | કો | o, ɔ | kāno ek mātra | |
| ઔ | ૌ | કૌ | au | əʋ | kāno be mātra |
| અં | ં | કં | anusvār | ||
| અ: | ઃ | કઃ | visarga | ||
| ઋ | ૃ | કૃ | r̥ | ɾu | |
| ઍ | ૅ | કૅ | â | æ | |
| ઑ | ૉ | કૉ | ô | ɔ | |
ર r, જ j and હ h form the irregular forms of રૂ rū, જી jī and હૃ hṛ.
Konsonantar
endreKonsonantar (vyañjana) er grupperte etter den tradisjonelle sanskrit-språklæra, som byggjer på bruk og plassering av tunga når ein uttaler dei. Denne rekkjefølgja er velar, palatal, retrofleks, dental, labial, sonorant og frikativ.
| Plosiv | Nasal | Sonorant | Sibilant | ||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ustemd | Stemd | ||||||||||||||||||||
| Uaspirert | Aspirert | Uaspirert | Aspirert | ||||||||||||||||||
| Velar | ક | ka | kə | ખ | kha | kʰə | ગ | ga | ɡə | ઘ | gha | ɡʱə | ઙ | ṅa | ŋə | ||||||
| Palatal | ચ | cha | tʃə | છ | chha | tʃʰə | જ | ja | dʒə | ઝ | jha | dʒʱə | ઞ | ña | ɲə | ય | ya | jə | શ | śha | ʃə |
| Retrofleks | ટ | ṭa | ʈə | ઠ | ṭha | ʈʰə | ડ | ḍa | ɖə | ઢ | ḍha | ɖʱə | ણ | ṇa | ɳə | ર | ra | ɾə | ષ | ṣa | |
| Dental | ત | ta | t̪ə | થ | tha | t̪ʰə | દ | da | d̪ə | ધ | dha | d̪ʱə | ન | na | nə | લ | la | lə | સ | sa | sə |
| Labial | પ | pa | pə | ફ | pha | pʰə | બ | ba | bə | ભ | bha | bʱə | મ | ma | mə | વ | va | ʋə | |||
| Guttural | હ | ha | ɦə |
|---|---|---|---|
| Retroflex | ળ | ḷa | ɭə |
| ક્ષ | kṣa | kʃə | |
| જ્ઞ | jña | ɡnə |
Diakritikon som ikkje er vokalar
endre| Diakritikon | Namn | Funksjon |
|---|---|---|
| ં | anusvāra | Står for nasalisering stop.[4] |
| ઃ | visarga | Stum, sjeldan brukt [h]-representasjon frå sanskrit |
| ્ | virāma | Gjer at den innebygde a-endinga etter ein konsonant ikkje blir uttalt.[5] |
Tal
endre| Arabisk numeral |
Gujaratisk numeral |
Namn |
|---|---|---|
| 0 | ૦ | mīṇḍuṃ eller shunya |
| 1 | ૧ | ekaṛo/ek |
| 2 | ૨ | bagaṛo/bay |
| 3 | ૩ | tragaṛo or tran |
| 4 | ૪ | chogaṛo/chaar |
| 5 | ૫ | pāṃcaṛo/paanch |
| 6 | ૬ | chagaṛo/chah |
| 7 | ૭ | sātaṛo/sāt |
| 8 | ૮ | āṭhaṛo or āanth |
| 9 | ૯ | navaṛo or nav |
Kjelder
endre- ↑ (Mistry 1996, s. 391–392)
- ↑ (Mistry 1996, s. 393)
- ↑ (Tisdall 1892, s. 20)
- ↑ (Cardona & Suthar 2003, s. 668)
- ↑ (Mistry 1996, s. 392)
- Denne artikkelen bygger på «Gujarati alphabet» frå Wikipedia på engelsk, den 13. april 2013.
Bibliografi
endre- Cardona, George; Suthar, Babu (2003), «Gujarati», i Cardona, George; Jain, Dhanesh, The Indo-Aryan Languages, Routledge, ISBN 978-0-415-77294-5.
- Dwyer, Rachel (1995), Teach Yourself Gujarati, London: Hodder and Stoughton, arkivert frå originalen 2. januar 2008, henta 13. april 2013.
- Masica, Colin (1991), The Indo-Aryan Languages, Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-29944-2.
- Mistry, P.J. (2001), «Gujarati», i Garry, Jane; Rubino, Carl, An encyclopedia of the world's major languages, past and present, New England Publishing Associates.
- Mistry, P.J. (1996), «Gujarati Writing», i Daniels; Bright, The World's Writing Systems, Oxford University Press.
- Tisdall, W.S. (1892), A Simplified Grammar of the Gujarati Language : together with A short reading book and vocabulary.
Bakgrunnsstoff
endre- TDIL Arkivert 2015-03-23 ved Wayback Machine.: Ministry of Communication & Information Technology, India
- Gujarati/Sanskrit alphabet with an extensive list of conjuncts
- Gujarati Wiktionary
- Gujarati Editor
- Send email in Gujarati script (No fonts required)
- Online Gujarati Type Pad with Gujarati Spell Checker
- Example of Gujarati literature.
Data- og tastaturhjelp
endre- The India Linux Project - Gujarati
- MS Windows keyboard layout reference for major world languages
- Sun Microsystems reference: Indic keyboard layouts
- Linux: Indic language support Arkivert 2005-12-17 ved Wayback Machine.
- Microsoft — Indic language website: Use of Gujarati Input Method Editor (IME) Arkivert 2007-09-27 ved Wayback Machine. (free download)
- PramukhIME Free software to easily type in Gujarati with phonetic keyboard
- How To: Set your existing keyboard as Gujarati (Unicode) keyboard Arkivert 2013-04-25 ved Wayback Machine.
- Fedora project Gujarati keyboard layout: http://fedoraproject.org/wiki/I18N/Indic/GujaratiKeyboardLayouts