Wikipedia

Hippopotamus av Sparks

Hippopotamus
Studioalbum av Sparks
Utgjeve 8. september 2017
Innspelt 2016
Studio Sparks Studio i Los Angeles
Sjanger
Lengd 55:10
Selskap BMG, The End
Produsent Ron Mael, Russell Mael
Sparks-kronologi 
FFS
(2015) 		Hippopotamus A Steady Drip, Drip, Drip
(2020)


Singlar frå Hippopotamus
  1. «Hippopotamus»
    Utgjeve: 25. mars 2017
  2. «What the Hell Is It This Time?»
    Utgjeve: 16. mai 2017
  3. «Edith Piaf (Said It Better Than Me)»
    Utgjeve: 29. juli 2017

Hippopotamus er det 23. studioalbumet til den amerikanske rockegruppa Sparks. Det kom ut 8. september 2017 på BMG Rights Management og The End Records, det første albumet deira gjeve ut på eit større selskap på mange år.[5]

Etter radiomusikalen The Seduction of Ingmar Bergman i 2009 og samarbeidet deira med Franz Ferdinand i FFS, markerte Hippopotamus eit steg attende til det tradisjonelle Sparks-formatet med «korte, kultiverte, vittige popsongar»,[6] som miksa element frå dei ulike stilane bandet tidlegare hadde hatt.[7]

Hippopotamus vart kritikarrost,[8] og nådde sjuandeplassen på UK Albums Chart,[9] den første topp 10-plasseringa til Sparks i Storbritannia på over 40 år.[10]

Bakgrunn og innspeling

endre

Etter å ha brukt mykje av det tidlegare tiåret med arbeid på to musikalar, radioproduksjonen The Seduction of Ingmar Bergman og filmmusikalen Annette, eit samarbeid med den franske regissøren Leos Carax, sette Mael-brørne i gang med eit meir tradisjonelt, song-orientert popformat for det neste albumet sitt,[11][5][12] ei interesse som vart forsterka av det nylege samarbeidet med Franz Ferdinand.[13] Dei arbeidde på albumet over ti månader frå starten av 2016 til oktober. Det meste av innspelinga vart gjort i heimestudioet til Russel Mael i Los Angeles.[11][12]

Stil

endre

Stilmessig vart Hippopotamus klassifisert som barokkpop av journalist Claire Biddles,[4] og enkelt og greit rock av Sandy Lewis.[1]

Musikkvideoar

endre

Videoen av Joseph Wallace for singelen «Edith Piaf (Said It Better Than Me)» bestod av animerte dukker som likna på Mael-brørne i eit surrealistisk eventyr i Paris i 1930-åra.[13][14][15] Han vart godt teken i mot av kritikarar og fans, og av Sparks sjølv, som snakka om planar om å samarbeide meir med Wallace på framtidige prosjekt.[16][17][18]

Utgjeving

endre

Albumet vart publisert på BMG i staden for Mael-brørne sitt eige Lil' Beethoven.[5] BMG hadde nettopp fått attende rettane til katalogen til Sparks.[5] «Ein gong laga me ein publiseringsavtale med dei,» sa Russell Mael til PopMatters, «plateselskapssida av BMG var verkeleg interessert i å lytte til det nye albumet. Så dei flydde frå London og me spelte dei albumet og dei flippa heilt ut og sa 'Dette er fantastisk, me må lage ein plateavtale i tillegg.'»[5] BMG signerte for albumet verda over.[5] Sparks turnerte i Europa og USA for å markandsføre albumet.[5][1]

Mottaking

endre
Meldingar
Samla karakter
KjeldeKarakter
Metacritic81/100[8]
Karakter
KjeldeKarakter
AllMusic     [19]
Exclaim!8/10[20]
The Guardian     [21]
The Independent     [6]
The Irish Times     [22]
Mojo     [23]
Pitchfork7.1/10[24]
Q     [25]
Record Collector     [26]
The Times     [27]

Hippopotamus har ein poengsum på 81 av 100 på nettstaden Metacritic, basert på 18 meldingar, noko som indikerer «universell heider».[8] Albumet kom inn på dei britiske hitlistene på sjuandeplassen, som var den første topp-10-plasseringa til Sparks på UK Albums Chart sidan Propaganda i 1974.[10][28]

I ein femstjerners melding for The Independent skildra Andy Gill Hippopotamus som ein «herleg og oppfinnsom retur frå Mael-brørne ... smartare og meir tilfredsstillande enn nokon gong.»[6] Leigh Sanders, som skreiv for Express & Star, skildra albumet som «storslått»,[29] medan Dave Simpson i The Guardian kalla det gruppa sitt beste album «på fleire tiår», med songar som hadde «ei ny emosjonell kraft» ved seg.[21] Daryl Easlea si melding i Record Collector noterte at «tekstane til Ron lokaliserer, som alltid, kjernen i saka, finn knekken i rustningen, støvet på linsa» og skildra albumet som «nøyaktig det du forventar og meir i tillegg .»[26] Q karakteriserte albumet som eit «beintfram Sparks-album». Meldaren Andrew Perry sa at det er «fylt med alle siste dagars tilhug til narrativ, Broadway-arrangement og pastisjar», medan han la til, «som alltid er det mykje moro å ha».[25] Mojo konkluderte med at «Hippopotamus er aldri litt mindre enn vilt underhaldande, vakkert oppvege av Rons merkelege pop-klassiske arrangement».[23] I ei melding til 8,9 av 10, roste Paste «albumet sin mangefasetterte komposisjonskreativitet, kombinert med dei konsekvent fengande melodiane og tekstane».[30] I ei melding rangert til 8 av 10, noterte Clash at Hippopotamus var «vrient humoristisk» og «reint vaudeville, reint teater - og reint Sparks».[31] The Times gav albumet fem av fem stjerner og erklærte: «Russell sin fulle falsett kan indikere høge kjensler, melodiane kan påverka, men tekstane til Ron antar aldri at lyttaren er interessert i livet til brørne». For meldaren Will Hodgkinson var «dette lys, vittig musikk som lever på kanten».[27] Uncut rangerte det til 8 av 10. Skribenten Jason Anderson sa at plata «er brei og rik nok til å gje ingen ende på herlegdomane», anten det er ein ode til svensk estetikk, «ei feiring av gallisk kulheit eller undrar for mange til å telja».[32] Kritikaren John McFerrin noterte at fleire av tekstane på Hippopotamus virka opptatt av døying og aldring, og indikerte at «karrieren deira som musikalske Peter Pan-figurar til slutt må støyta på vanskar dei ikkje hadde vurdert tidlegare, og dette endar opp med å gi eit handgripeleg mål på ekte emosjonell tyngde til albumet som ikkje var typisk for bandet fram til no dette punktet.»[33]

I ein kommentar til den musikalske stilen på albumet sa Randy Lewis, som skreiv for Los Angeles Times, «Hippopotamus bringar Mael-brørne lengre attende inn i rocke-riket med elektriske gitarar, bass og trommar stort sett fråverande frå deira meir orkesterdrivne utflukter frå det siste tiåret, og konkluderte med at albumet var «enkelt sagt, genialt».[1] Rob Mesure frå musicOMH meinte albumet var «eit variert og uhyre tilfredsstillande sett, som plukka element frå dei forskjellige tidsepokane deira - frå merkeleg, artikulert rock, gjennom synthpop, til opera - alt slengt nonchalant saman - og la til ein snert av drum'n'bass (Giddy, Giddy) og kul, flatpakka Europop (Scandinavian Design) – som utvalet av objekt som flyt i bassenget til tittelsporet ... eit stort, gledeleg beist av eit album.»[7]

Lovord

endre
Publikasjon Lovord År Rangering Ref.
MOJO Topp 50 album i 2017 2017
15
[34]
Glide 20 beste album i 2017 2017
N/A
[35]
Q Magazine 50 beste album i 2017 2017
26
[36]
Classic Rock Magazine 50 beste album i 2017 2017
29
[37]
Uncut 75 beste album i 2017 2017
69
[38]
Fopp Beste album i 2017 2017
82
[39]

Innhald

endre

Alle songar er skrivne av Ron Mael og Russell Mael.

Nr.TittelLengd
1.«Probably Nothing»1:21
2.«Missionary Position»4:18
3.«Edith Piaf (Said It Better Than Me)»4:32
4.«Scandinavian Design»4:10
5.«Giddy Giddy»3:10
6.«What the Hell Is It This Time?»4:03
7.«Unaware»3:54
8.«Hippopotamus»3:47
9.«Bummer»3:58
10.«I Wish You Were Fun»4:04
11.«So Tell Me Mrs. Lincoln Aside from That How Was the Play?»4:00
12.«When You're a French Director» (med Leos Carax[40])2:45
13.«The Amazing Mr. Repeat»2:59
14.«A Little Bit Like Fun»3:57
15.«Life with the Macbeths» (med Rebecca Sjöwall)4:12
Hippopotamus – bonusspor på japansk CD-utgåve[41]
Nr.TittelLengd
16.«You've Earned the Right to Be a Dick»3:10

Medverkande

endre

Salslister

endre
Liste (2017) Plassering
Belgiske album (Ultratop Flandern)[42] 104
Belgiske album (Ultratop Vallonia)[43] 32
Franske album (SNEP)[44] 60
Tyske album (Offizielle Top 100)[45] 88
Nederlandske album (MegaCharts)[46] 38
Skotske album (OCC)[47] 7
Swedish Albums (Sverigetopplistan)[48] 45
Britiske album (OCC)[9] 7
US Independent Albums (Billboard)[49] 48

Kjelder

endre
  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 Lewis, Randy (11. september 2017). «On 'Hippopotamus,' Sparks shows pop genius on topics fleeting to ginormous». Los Angeles Times. Henta 12. september 2017. 
  2. ↑ «Archived copy». Arkivert frå originalen 2. mai 2022. Henta 2. mai 2022. 
  3. ↑ «The best albums of 2017: the full list». The Guardian. 5. desember 2017. Henta 21. april 2022 – via www.theguardian.com. 
  4. ↑ 4,0 4,1 Biddles, Claire (2. september 2017). «Hippopotamus review». thelineofbestfit.com. Henta 2. mai 2022. 
  5. ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 Paul, John (2. mai 2022). «Expect the Unexpected: A Conversation with Sparks». PopMatters. Henta 2. mai 2022. 
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 Gill, Andy (7. september 2017). «Platemeldingar: Sparks, Neil Young, The National, Tori Amos, The Waterboys and more». The Independent. Henta 2. mai 2022. 
  7. ↑ 7,0 7,1 Mesure, Rob (2. mai 2022). «Sparks – Hippopotamus». musicOMH. Henta 2. mai 2022. 
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 «Hippopotamus by Sparks». Metacritic. Henta 2. mai 2022. 
  9. ↑ 9,0 9,1 "20170915 Top 40 Official Britiske album Archive | Official Charts". Den britiske albumlista. The Official Charts Company.
  10. ↑ 10,0 10,1 Copsey, Rob (2. mai 2022). «The National secure their first Number 1 on the Official Albums Chart with Sleep Well Beast: 'It means a lot'». Official Charts Company. Henta 2. mai 2022. 
  11. ↑ 11,0 11,1 Robson, Adam (18. august 2017). «INTERVIEW: Far Out talk to the pop innovators Sparks about their new album Hippopotamus, new fans og their thoughts on politics in music». Far Out Magazine. Henta 2. mai 2022. 
  12. ↑ 12,0 12,1 Roberts, Randall (11. september 2017). «Ron og Russell Mael of Sparks discuss new album 'Hippopotamus' and how their musical 'Annette' is colliding with 'Star Wars'». Los Angeles Times. Henta 2. mai 2022. 
  13. ↑ 13,0 13,1 Graff, Gary (29. august 2017). «Sparks Shares Incredible Stop-Motion 'Edith Piaf (Said It Better Than Me)' Medeo: Premiere». Billboard. Henta 2. mai 2022. 
  14. ↑ «Watch Sparks Chase an Elusive Parisian Bird in Joseph Wallace's Enchanting Stop Motion Puppet Music Medeo». directornotes.com. 18. september 2017. Henta 2. mai 2022. 
  15. ↑ «Joseph Wallace Creates Beautiful Stop-Motion Medeo for Sparks». awn.com. Animation World Network. 30. august 2017. Henta 2. mai 2022. 
  16. ↑ Galwey, Isabel (2. oktober 2017). «Joseph Wallace on the Making of 'Edith Piaf Said it Better Than Me'». Skwigly. Henta 2. mai 2022. 
  17. ↑ Read-Challen, Holly (16. september 2017). «Joyous nonsense and sly jokes: Sparks on new album Hippopotamus and upcoming musical film». thelineofbestfit.com. Henta 1. mai 2022. 
  18. ↑ Price, Simon (19. mai 2020). «The Strange World Of... Sparks». The Quietus. Henta 2. mai 2022. 
  19. ↑ Deming, Mark. «Sparks Hippopotamus». Allmusic. Henta 2. mai 2022. 
  20. ↑ Sylvester, Daniel (12. september 2017). «Sparks Hippopotamus». Exclaim!. Henta 2. mai 2022. 
  21. ↑ 21,0 21,1 Simpson, Dave (7. september 2017). «Sparks: Hippopotamus review – Ron og Russell Mael at their arch-pop best». The Guardian. Henta 2. mai 2022. 
  22. ↑ Murphy, Lauren (7. september 2017). «Sparks – Hippopotamus review: still crazy after all these years». The Irish Times. Henta 2. mai 2022. 
  23. ↑ 23,0 23,1 McNair, James (October 2017). «Sparks Hippopotamus». Mojo: 88. 
  24. ↑ Chris, Randle (2. mai 2022). «Sparks: Hippopotamus Review». Pitchfork. Henta 2. mai 2022. 
  25. ↑ 25,0 25,1 Perry, Andrew (October 2017). «Sparks Hippopotamus». Q: 111. 
  26. ↑ 26,0 26,1 Easlea, Daryl. «Sparks – Hippopotamus». Record Collector (September 2017). Arkivert frå originalen 1. september 2017. Henta 2. mai 2022. 
  27. ↑ 27,0 27,1 Hodgkinson, Will (8. september 2017). «Pop review: Sparks: Hippopotamus. The arcane, dapper outsiders are still brilliant in their fifth decade». The Times. Henta 2. mai 2022. 
  28. ↑ «Sparks». Official Charts Company. Henta 12. mai 2022. 
  29. ↑ Sanders, Leigh (8. september 2017). «Album Review: Sparks – Hippopotamus». Express & Star. Henta 2. mai 2022. 
  30. ↑ Blum, Jordan (12. september 2017). «Sparks: Hippopotamus Review». Paste. Henta 2. mai 2022. 
  31. ↑ Smith, Mat (11. september 2017). «Sparks – Hippopotamus». Clash. Henta 2. mai 2022. 
  32. ↑ Anderson, Jason (October 2017). «Sparks Hippopotamus». Uncut. 
  33. ↑ McFerrin, John. «Sparks». johnmcferrinmusicreviews.org. Henta 2. mai 2022. 
  34. ↑ «MOJO's Top 50 Albums of 2017». Album of The Year (på engelsk). Henta 2. mai 2022. 
  35. ↑ «Glide's 20 Best Albums of 2017 & Honorable Mentions». Album of the Year. Henta 2. mai 2022. 
  36. ↑ «Q Magazine's 50 Best Albums of 2017». Album of The Year (på engelsk). Henta 2. mai 2022. 
  37. ↑ «Classic Rock Magazine's 50 Albums of 2017». Album of The Year (på engelsk). Henta 2. mai 2022. 
  38. ↑ «Uncut's 75 Best Albums of 2017». Uncut. 21. november 2017. Henta 21. november 2017. 
  39. ↑ «the best albums of 2017 - Fopp». Fopp. 23. november 2017. Henta 2. mai 2022. 
  40. ↑ «Sparks – «Hippopotamus» Medeo». Stereogum. 27. mars 2017. Henta 2. mai 2022. 
  41. ↑ Sparks Hippopotamus CD – Hostess Entertainment Unlimited – HSE −7018
  42. ↑ "Sparks – Hippopotamus" (På nederlandsk). Ultratop.be. Hung Medien.
  43. ↑ "Sparks – Hippopotamus" (På fransk). Ultratop.be. Hung Medien.
  44. ↑ "Sparks – Hippopotamus". Lescharts.com. Hung Medien.
  45. ↑ "Offiziellecharts.de – Sparks – Hippopotamus" (På tysk). GfK Entertainment Charts.
  46. ↑ "Sparks – Hippopotamus". Dutchcharts.nl. Hung Medien.
  47. ↑ "20170915 Top 40 Skotske album Archive | Official Charts". Den britiske albumlista. The Official Charts Company.
  48. ↑ «Sverigetopplistan – Sveriges Officiella Topplista». Sverigetopplistan. Henta 2. mai 2022.  Click on «Veckans albumlista».
  49. ↑ "Sparks Album & Song Chart History" Billboard Independent Albums for Sparks. Prometheus Global Media.
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Hippopotamus_av_Sparks&oldid=3386136»