Holbergprisen
Holbergprisen er ei utmerking som blir delt ut av Universitetet i Bergen for særs viktig forsking i humaniora, samfunnsvitskap, juss eller teologi. Med prisen vil dei auke den sosiale forståinga for kor viktige ånds- og sosialvitskapane er. Prisen er kalla etter den norsk-danske forfattaren Ludvig Holberg, og er i dag på 6 millionar kroner.
Prisvinnarar
endreÅr | Vinnar | Bilete | Institusjon | Land | Grunngjeving |
---|---|---|---|---|---|
2004 | Julia Kristeva | Paris Diderot University | Frankrike | "Julia Kristevas nyskapende arbeid omkring problemstillinger i krysningsfeltet mellom språk, kultur og litteratur har hatt vesentlig betydning for feministisk teori og stor internasjonal innflytelse i mange fag innenfor humaniora og samfunnsvitenskap."[1] | |
2005 | Jürgen Habermas | University of Frankfurt | Tyskland | "Jürgen Habermas har skapt banebrytende teorier om diskurs og kommunikativ handling og dermed utviklet nye perspektiver på demokrati og rett."[2] | |
2006 | Shmuel N. Eisenstadt | Hebrew University of Jerusalem | Israel | "Shmuel N. Eisenstadt har med enestående kvalitet og originalitet utviklet komparativ kunnskap om sosial endring og modernisering og om sammenhenger mellom kultur, verdi- og trossystemer og politiske institusjoner."[3] | |
2007 | Ronald Dworkin | New York University / University College London | USA | "Ronald Dworkin har utviklet en original og svært innflytelsesrik rettsteori der retten bygges på etiske prinsipper. Hans arbeid kjennetegnes av en unik evne til å knytte sammen abstrakte filosofiske ideer og argumenter med konkrete dagligdagse anliggender innenfor jus, moral og politikk."[4] | |
2008 | Fredric Jameson | Duke University | USA |
"Fredric R. Jameson tildeles prisen for sitt fremragende bidrag til forståelsen av forholdet mellom sosiale formasjoner og kulturelle former i et prosjekt han selv beskriver som "sosiale formers poetikk"."[5] | |
2009 | Ian Hacking | University of Toronto | Canada |
"Ian Hacking er en fremragende filosof og vitenskapshistoriker. Hans kombinasjon av stringent filosofisk og historisk analyse har fundamentalt endret vår forståelse av hvordan sentrale begrep oppstår gjennom vitenskapelig praksis og i bestemte sosiale og institusjonelle sammenhenger."[6] | |
2010 | Natalie Zemon Davis | University of Toronto / Princeton University | Canada | "Natalie Zemon Davis er en av dagens mest kreative historikere. Hun er en intellektuell som ikke er bundet til noen spesiell skoleretning. Hennes forfatterskap er nyansert, komplekst og preget av grundig dokumentasjon."[7] | |
2011 | Jürgen Kocka | Free University of Berlin | Tyskland | ”Jürgen Kocka er en fremragende historiker som på avgjørende vis medvirket til et paradigmeskifte i tysk historiografi ved å åpne den opp for beslektede samfunnsvitenskapelige fag og ved å etablere betydningen av en transnasjonal, komparativ tilnærming."[8] | |
2012 | Manuel Castells | University of Southern California | Spania | "Manuel Castells er den fremste sosiologen innen forskning om byer og urbanisering, om ny informasjons- og medieteknologi. Hans ideer og arbeider har formet vår forståelse av den politiske dynamikken i nettverkssamfunnets urbane og globale økonomier."[9] | |
2013 | Bruno Latour | Sciences Po | Frankrike | "[Bruno] Latour har foretatt en ambisiøs analyse og refortolkning av modernitet, og har utfordret fundamentale begreper som distinksjonen mellom moderne og før-moderne, natur og samfunn, menneske og ikke-menneske."[10] | |
2014 | Michael Cook | Princeton University | Storbritannia | "[Michael Cooks] bidrag til studiet av Islam, fra religionens opprinnelse og frem til i dag, viser at han til fulle behersker tekstlige, økonomiske og samfunnsvitenskapelige tilnærminger til feltet."[11] | |
2015 | Marina Warner | Birkbeck, University of London | Storbritannia | "[Marina Warners] akademiske bidrag representerer en stadig undersøkelse av hvordan myter, fortellinger, bilder, gjenstander og symboler gjennomsyrer historien til den menneskelige forestillingsevnen."[12] | |
2016 | Stephen Greenblatt | Harvard University | USA | "[Stephen Greenblatt] har utviklet nye metoder for å anskueliggjøre og forstå forholdet mellom ordene og verden, tekst og kontekst. Greenblatt er en av de mest betydningsfulle Shakespeare-forskerne i sin generasjon."[13] | |
2017 | Onora O'Neill | University of Cambridge | Storbritannia | "Onora O’Neill er en av de mest fremstående og innflytelsesrike filosofer i sin generasjon. Hennes modige, vitenskapelige og dypt engasjerte arbeid har kastet lys over noen av de mest presserende intellektuelle og praktiske utfordringer i vår tid."[14] | |
2018 | Cass Sunstein | Harvard University | USA |
"[Cass Sunsteins] vitenskapelige arbeider har redefinert flere forskningsfelt, og den praktiske implementeringen av hans forskning har hatt stor betydning for politikk-utforming."[15] | |
2019 | Paul Gilroy | King’s College | Storbritannia | for «kritiske rasestudier og postkolonialisme»[16] | |
2020 | Griselda Pollock | Leeds University | Storbritannia | «for forskning innen femnistisk kunsthistorie og kulturstudier»[17] | |
2021 | Martha C. Nussbaum | University of Chicago | USA | for banebrytende forskning innen filosofi og rettsvitenskap.[18] | |
2022 | Sheila Jasanoff | John F. Kennedy School of Government | USA | for fremragende forskning innen vitenskaps- og teknologistudier[19] | |
2023 | Joan Martinez-Alier | Universitat Autònoma de Barcelona | Spania |
Kjelder
endre- ↑ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Julia Kristeva». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Jürgen Habermas». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 15. juni 2018. Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Shmuel N. Eisenstadt». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Ronald Dworkin». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Longva, Hjørdis Maria (15. juni 2009). «Fredric R. Jameson». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Longva, Hjørdis Maria (25. august 2009). «Ian Hacking». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Longva, Hjørdis Maria (16. mars 2010). «Natalie Zemon Davis». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Schroeder, Pål (15. mars 2011). «Jürgen Kocka». Holbergprisen (på norsk bokmål). Arkivert frå originalen 9. oktober 2018. Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Longva, Hjørdis Maria (1. april 2014). «Manuel Castells». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Schroeder, Pål (12. mars 2013). «Bruno Latour». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Longva, Hjørdis Maria (10. mars 2014). «Michael Cook». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Anonym (12. mars 2015). «Marina Warner». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Longva, Hjørdis Maria (9. mars 2016). «Stephen Greenblatt». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Longva, Hjørdis Maria (10. mars 2017). «Onora O'Neill». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Longva, Hjørdis Maria (13. mars 2018). «Cass R. Sunstein». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2018.
- ↑ Sandmo, Ole (13. mars 2019). «Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2019». Holbergprisen (på norsk bokmål). Henta 14. mars 2019.
- ↑ [1]
- ↑ «Martha C. Nussbaum | Holbergprisen». holbergprisen.no (på norsk bokmål). Henta 5. mars 2021.
- ↑ [2]