Ishtar
Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinna for fruktbarheit, krig, kjærleik og sex.[1] Ho tilsvarte sumeriske Inanna og var nærskyldt med den nordvestsemittiske gudinnen Astarte. Ishtar var òg den viktigaste gudinna til akkadiarane.
| Ishtar | |||
 | |||
| Opptrer i | Gilgamesj | ||
|---|---|---|---|
| Identifisert med | Astarte, Šauška, Inanna | ||
| Far | Nanna-Suen | ||
| Ektefelle | Dumuzi, Assur | ||
Istar, eller også Ashtart, er det vanlegaste namnet på den store modergudinna hos dei semittiske folkeslaga, som av og til òg blei kalla Asherah. Grekarane assimilerte henne – under namnet Astarte – til Afrodite. I det vestsemittiske panteonet er ho maken til himmelguden El, der Ashtart er hovudguddommen til kulten. Det var for hennar skuld at den sakrale tempelprostitusjonen blei driven på høgdene der ein, i tråd med magisk tenking ved analogi, ville bidra til å auka grøderikdommen til jorda og fruktbarheita til buskapen.
Eigenskapar endre
Ishtar var dotter av Sin eller Anu.[2] Ho var særleg dyrka i dei assyriske byane Ninive, Ashur og kanskje òg Arbela (dagens Erbil.[2] Forutan lauva ved porten hennar, var symbolet hennar den åttekanta stjerna.[3] I den babylonske gudeverda var ho den guddommelege personleggjeringa av planeten Venus.[2]
Ishtar var guddom for kjærleik og krig, og var framfor alt assosiert med seksualitet. Kulten hennar innebar heilag prostitusjon; den heilage byen hennar Uruk blei kalla «byen med dei heilage kurtisaner»; sjølv blei ho kalla for «kurtisana til gudane».[4][5][2]
Nedstigninga til underverda endre
Ein av dei best kjende mytane knytte til Ishtar fortel om nedgangen hennar til underverda. I denne myten kjem Ishtar fram til portane i underverda og krev at portvaktaren opnar dei.
- Om du ikke åpner porten for å slippe meg inn,
- Jeg vil bryte ned døren, jeg vil knekke låsen,
- Jeg vil knuse dørstolpen, jeg vil tvinge dørene.
- Jeg vil føre de døde opp for å spise de levende.
- Og de døde vil telle mer enn de levende.
Portvakta skundar seg for å fortelja Ereshkigal, dronninga i underverda, om dette. Ereshkigal ber dørvaktaren sleppa Ishtar inn, men «etter dei gamle påboda».
Portvakta lèt Ishtar inn i underverda. Han opnar ei dør om gongen, og for kvar dør må Ishtar ta av seg ein del av kleda sine. Då ho har passert den sjuande døra, er ho naken. Rasande kastar ho seg mot Ereshkigal, men dronninga i underverda gjev tenaren sin Namtar ordre om å fengsla Ishtar og losna seksti sjukdommar på henne.
Etter at Ishtar har forlate jordoverflata og gått ned i underverda, opphøyrer all kjønnsleg omgang på jorda. Bodbringarguden Papsukkal fortel om situasjonen til Enki, kongen for gudane. Enki skaper då eit flerseksuelt vesen kalla Asu-shu-namir som han sender til Ereshkigal og ber vesenet påkalla «namnet til dei store gudane» mot henne og for å be om posen som inneheld livsens vatn. Ereshkigal blir rasande over krava til Asu-shu-namir, men er nøydd til å gi han livsens vatn. Asu-shu-namir dynkar dette vatnet på Ishtar og klarer såleis å gjenoppliva henne. Då Ishtar igjen går gjennom dei sju dørene får ho ein del av kleda sine tilbake for kvar dør, og er heilt kledd då ho passerer den siste døra.
Her er det eit brot i teksten som er att, og resten er gåtefullt:
- Om hun (IShtar) ikke vil innrømme henne løslatelse,
- Til Tammuz, hennes ungdoms elskede,
- Hell ut rent vann, hell ut fineste olje;
- Med et festantrekk som dekker ham slik at han kan spille fløyte av lasurstein,
- Som tilbederne kan bifalle hans lever [hans ånd].
- Belili [søster av Tammuz] hadde samlet rikdommen,
- Med kostbare steiner som fylte hennes barm.
- Da Belili hørte sørgesangen til hennes bror, slapp hun sin rikdom,
- Hun spredte de kostbare steiner foran seg,
- «Å, min eneste bror, la meg ikke forgå!
- På den dagen da Tammuz spilte for meg på lasurfløyten, spilte den for meg med porfyrringen.
- Sammen med ham, spill dere for meg, dere gråtende og klagende kvinner!
- At den døde må stige opp og puste inn røykelse.»
Ei tolking av denne myten er at Ishtar sin nedgang fann stad etter at elskaren hennar Tammuz var død og at nedstigninga hennar var for å redda Tammuz frå verda til dei døde.[6] Nokre sider ved myten er blitt betre forstått etter oppdaginga av ein korresponderande myte om Inanna, den sumerske motparten til Ishtar, inkludert dei gåtefulle avslutningslinjene.[7] Ifølgje Inanna-myten kunne Inanna koma tilbake frå underverda om ho sende nokon ned dit i sin stad. Demonar går saman med henne for å sikra at ho kan senda nokon tilbake. Men kvar gong Inanna kjem over nokon, oppdagar ho at det er ein venn og lèt han gå fri. Då ho til sist når fram til heimen sin, oppdagar ho at mannen hennar Dumuzi (babylonske Tammuz) sit på trona si, og ikkje sørger over henne i det heile. I raseri lèt Inanna demonane ta med seg Dumuzi tilbake til underverda som erstatninga hennar. Dumuzi si syster Geshtinanna er ramma av sorg og held til frivillig halve året i underverda for at Dumuzi kan koma tilbake til dei levande si verd. Ishtar-myten har truleg ei samanliknbar avslutning der Belili er det babylonske tilsvaret til Geshtinanna.[8] Den greske myten om Demeter og dottera hennar Persefone, som måtte halda til halve året i underverda med Hades, hadde tilsvarande effekt på fruktbarheiten på jorda. I den tida Persefone er i underverda døyr veksten på jorda (hausten), og når ho kjem tilbake, veks dei igjen (våren).
Joseph Campbell, ein forskar i komparativ mytologi, har likestilt Ishtar, Inanna, og Afrodite, og trekk ein parallell mellom dei egyptiske gudinna Isis som pleidde Horus, og den babylonske gudinna Ishtar som pleidde guden Tammuz.[9]
Kjelder endre
- ↑ Wilkinson, Philip (1998), s. 24
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Guirand (1968), s. 58
- ↑ Black, Jeremy & Green, Anthony (1992): Gods, Demons, and Symbols of Ancient Mesopotamia: An Illustrated Dictionary. ISBN 0-292-70794-0. ss. 156, 169–170.
- ↑ Day, John (2004): «Does the Old Testiment Refer to Sacred Prostitution and Did It Actual Exist in Ancient Israel?» i: McCarthy, Carmel; Healey, John F.: Biblical and Near Eastern Essays: Studies in Honour of Kevin J. Cathcart. Cromwell Press. s. 2–21. ISBN 0-8264-6690-7. s. 15-17.
- ↑ Singh, Nagendra Kr (1997): Divine Prostitution. New Delhi: APH Publishing. ISBN 81-7024-821-3. s. 4–6.
- ↑ Mackenzie, Donald A. (1915), s. 95–98
- ↑ Wolkstein & Kramer (1983), s. 52–89
- ↑ Kirk (1973), s. 109
- ↑ Campbell (1976), s. 70
- Denne artikkelen bygger på «Ishtar» frå Wikipedia på bokmål, den 25. oktober 2023.
Bakgrunnsstoff endre
Litteratur endre
- Internasjonal
- Campbell, Joseph (1976): The Masks of God: Occidental Mythology. New York: Penguin.
- Guirand, Felix (1968): "Assyro-Babylonian Mythology". New Larousse Encyclopedia of Mythology, overs. Aldington & Ames, London: Hamlyn, s. 49–72.
- Jastrow, Morris (1915): "Descent of the Goddess Ishtar into the Lower World" i: The Civilization of Babylonia and Assyria, i Sacred-Texts. 2. juni 2002.
- Kirk, G. S. (1973): Myth: Its Meaning and Functions in Ancient and Other Cultures. Berkeley: Cambridge UP.
- Mackenzie, Donald A. (1915): Myths of Babylonia and Assyria Arkivert 6. august 2017 på Wayback Machine. Wayback Machine.. London: Gresham.
- Wilkinson, Philip (1998): Illustrated Dictionary of Mythology. NY: DK.
- Wolkstein & Kramer (1983): Inanna: Queen of Heaven and Earth. New York: Harper & Row.
- På norsk
- I Norge blei verket fyrst gitt ut på Cappelen forlag i 1967, omsett av Per Seyersteds og med forord av Arvid S. Kapelrud. Denne utgåva er gitt ut att fleire gonger, sist i 2008, med tittelen Gilgamesj, han som så alt. ISBN 978-82-02-28188-5
- Ei utgåve i serien Verdens hellige skrifter i 2001, med Gilgamesh og Atrahasis, inneheldt ei ny omsetjing av Jens Braarvig og Tor Åge Bringsværd. Denne utgåva er omsett etter sumeriske og akkadiske skrifter. ISBN 82-525-4106-2 – ei utvids og revidert omsetjing av denne utgåva kom ut i 2004, og har kome i fleire opplag, også i serien Verdensbiblioteket. ISBN 978-82-525-7057-1
- Til Inanna : prinsesse Enheduannas dikt til gudinnen Inanna fra 2200-tallet før Kristus. Gjendikta frå sumerisk av Jens Braarvig og Erling Kittelsen. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-18893-1
- Fleire av de same tekstene er med i antologien Sumeriske skrifter, 2006.
- Bibelen, Nettbibelen