Noreg i etterkrigstida

Etterkrigstida er nemninga på tidsperioda etter andre verdskrigen. Noreg, så vel som dei fleste andre land i Europa og Nord-Amerika, opplevde store endringar av politisk, kulturell og økonomisk art i denne perioden.

Stortingsvalet i 1945 markerte tilbakekomsten til det parlamentariske demokratiet etter det nasjonalsosialistiske Tysklands okkupasjon og marionettregjeringa til Nasjonal Samling ved Vidkun Quisling. Valresultatet gav Det norske Arbeidarpartiet majoritet i Stortinget, ein majoritet partiet heldt på fram til stortingsvalet 1965, då dei borgarlege partia danna ei koalisjonsregjering under leiing av Per Borten. Ap-statsministeren Einar Gerhardsen var den leiande skikkelsen i rikspolitisk samanheng i denne perioden, og har vorte omtalt som landsfader.

Marshallhjelpa og handelssamband med USA var med på å skapa grobotn for ein enorm økonomisk vekst. Middelklassa voks, og del fattige sokk betrakteleg som følgje av Visjonane til arbeidarpartiet om ein heldekkende velferdsstat. Som elles i Europa sokk arbeidsledigheten, og velstanden auka. Husmorsyrket var høgt akta, og få land hadde større del hjemmeværende mødrer. I 1960 var heile 55 prosent av alle vaksne kvinner husmødre på heltid. Som i dei fleste industrilanda sokk sysselsette i primær- og sekundærnæringene i takt med økinga av sysselsette innan tenestenæringa. Som følgje av politiske vedtak om maksimal arbeidstid, og effektivisering innan primær- og sekundærnæringer, søkk mengder timeverk per person i etterkrigstida.

Referansar

• Denne artikkelen bygger på «Norge i etterkrigstida» frå Wikipedia på bokmål, den 2. juli 2018.