Samojedar er urfolk som lever delvis som nomadartundraen og taigaen nord i Russland og i det nordvestlege Sibir (frå området rundt Kvitsjøen til Tajmyrhalvøya, særleg ved elvene Ob og Jenisej) og snakkar samojediske språk.

Utbreiinga til uralske folkegrupper
Språkgrupper i Nord-Russland og Sibir.
Moderne nenetsarar, ei samojedisk folkegruppe, frå Tajmyrhalvøya nord i Russland.

Tidlegare fanst det fleire samojedar òg i Sajan-fjella i Sør-Sibir. Samojedane var opphavleg jegerar, men i dag lever dei stort sett av reindrift og fiske, og dessutan noko pelsdyroppdrett, jakt, jord- og skogbruk. Nganasan-folket var utelukkande jegerar til langt innpå 1900-talet. Den tradisjonelle religionen til samojedane har vore sjamanisme. Samojediske språk vert snakka av kring 30 000 menneske.

Språk og folkegrupper endre

Samojediske språk tilhøyrer den uralske språkgruppa og er i slekt med finsk-ugriske språk. Samojedane vert delt inn i folkegrupper etter språkstammane:

Nemninga samojedar (samojed i eintal) har ført til fleire konfliktar, fordi ordet på russisk (samojedy) tyder «dei som et maten rå» eller «dei som et seg sjølv», altså kannibalisme.

Sjå òg endre

Kjelder endre

Bakgrunnsstoff endre