Spant
Spant er avstivingar, tverrstivarar, av huda i eit skip eller fly, men kan òg brukast i andre konstruksjonar. Ei tynn plate avstiva med spant er normalt lettare og krev mindre byggemateriale enn om plata åleine skulle vera tjukk nok til å bera si eiga vekt og eventuelle ytre laster.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/3/3c/Arviat_Qulaittuq_1995-07-02.jpg/220px-Arviat_Qulaittuq_1995-07-02.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/64/Lines_plan_en.svg/220px-Lines_plan_en.svg.png)
Historisk har treskip vorte bygd ved at ein først hogg til og la på plass kjølen. Deretter sette ein opp stamnene og spanta for å danna dei loddrette linjene til skipsskroget. Utanpå spanta kledde ein eit plankelag som vart huda på skipet. Hudplankane ligg i dag nesten alltid kant i kant, og denne byggemåten vert kalla i så fall for kravellteknikk. Dette gjev ein konstruksjon med tverskipsspant og er i dag vanlegast i mindre skip. I moderne, store skip kan ein òg velja langskipsspant.
Spanta kan gå i heile lengda elle høgda på skipet, men vil med jamne mellomrom kvile på bjelkar som går på tvers av spanta og tek opp kreftene som verkar i desse.
Både små og store trebåter i Nord-Europa er ofte bygd i skalbyggingsteknikk, som oftast klinkbygd (borda overlappar kvarandre litt langs kantane). Eit slikt samanhengande skal er så sterkt at tverrstivarane kan verta gjort ganske spinkle. Dei vert sett inn i båtane etter at borda er sette på plass, og vert kalla helst band i staden for spant. Både vikingskip og alle norske robåttypar (t.d. oselvar) er klinkbygde, og utstyrte med band i staden for spant.
For småbåtar i plast og fiberglas er spantkonstruksjonar ikkje så vanleg. Der gjev formstøyping og sjølvberande konstruksjonar langt på veg spanta overflødige.
Sjå òg
endreKjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Spant» frå Wikipedia på bokmål, den 15. mai 2020.