Sulefuglar
Sulefuglar, Suliformes, er ein biologisk orden som samlar fregattfuglar, suler, slangehalsar og skarvar. Som gruppe har dei utbreiing langs kystar av alle verdas hav og inn på alle kontinent inkludert Antarktis.
| Suliformes | |
 Havsule Morus bassanus | |
| Systematikk | |
| Rike: | Dyr Animalia |
| Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
| Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
| Klasse: | Fuglar Aves |
| Underklasse: | Neognathae |
| Overorden: | Aequornithes |
| Orden: | Sulefuglar Suliformes |
| Infraorden: | Suliformes Tetanurae Sharpe, 1849 |
Skildring
endre
_drying_wings.jpg)
Sulefuglar er nokså store fuglar, mellom 45 og 114 centimeter. Dvergskarv, Microcarbo pygmaeus, er den minste arten i ordenen med ca. 45-55 centimeter i kroppslengd, praktfregattfugl, Fregata magnificens, er den største. Mange artar er svarte eller mørkt brune i det meste av fjørdrakta, nokre har i tillegg mykje kvite parti i drakta, særleg på undersida. Til dømes vaksne havsuler med fjørdrakt dominert av kvitt. Felles anatomiske trekk inkluderer mangel på ytre naseborer, og kloa på tredje tå har såkalla fjørkam (pectinate) som har nytte ved fjørstell og fjerning av parasittar.[1] Pectinat klo deler dei med hegrar og natteramnar.[2]
Desse fuglane med levesett i og ved vatn har diett hovudsakleg basert på fisk, men nyttar ulike beitemetodar. Suler vil stupdukke, skarvar og slangehalsar dukkar og sym under vatn. Fregattfuglar plukkar flygefisk og blekksprutar frå havoverflata og kan i tillegg vere parasittiske på måsar og terner. Fregattfuglar vil aldri sette seg ned på havoverflata. Kvitvengskarv skil seg ut i denne ordenen ved å beite på botndyr.
Slangehalsar lever i ferskvatn eller i grunt havvatn eller brakkvatn. Ein kan finne skarvar i elvar og innsjøar over heile det søramerikanske kontinentet, og opptil 5000 moh., i Afrika sør for Sahara og langt inn i på dei andre kontinenta. Suler og fregattfuglar er særs maritime, suler er spesielt tilpassa eit liv til havs og kjem på land for å hekke. Fregattfuglar lever tvers over Stillehavet og Indiahavet. Habitata er dominert av tropisk klima, men skarvar har utbreiing inn på nordlegaste Antarktis, representert av antarktisskarv, Phalacrocorax bransfieldensis, som lever på Antarktishalvøya. Havsuler kan treffast så langt nord som nord for kysten av Finnmark.
Dei fleste artar av sulefuglar er kolonihekkarar.[3]
Taksonomi og artar
endreOrdenen sulefuglar vart anerkjent etter at fleire fylogenetiske studiar av mitokondrielt DNA synte at familiar som tradisjonelt var samla i ordenen pelikan- og hegrefuglar, Pelecaniformes, og gjorde gruppa parafyletisk med omsyn på ordenen Ciconiiformes.
Etter at denne gruppa vart splitta ut frå ordenen Pelecaniformes, har ho fått namnet sulefuglar på norsk.[4]
Artslista
endreSulefuglar samlar 58 artar, her lista i rekkjefølgje etter eBird/Clements Checklist v2019[5] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler:[6]
Slekt Fregata
- Småfregattfugl, Fregata ariel, Lesser Frigatebird, Gray, 1845, (LC)
- Ascensionfregattfugl, Fregata aquila, Ascension Frigatebird, Linné, 1758, (VU)
- Praktfregattfugl, Fregata magnificens, Magnificent Frigatebird, Mathews, 1914, (LC)
- Christmasfregattfugl, Fregata andrewsi, Christmas Island Frigatebird, Mathews, 1914, (CR)
- Storfregattfugl, Fregata minor, Great Frigatebird, Gmelin, 1789, (LC)
Slekt Sula
- Maskesule, Sula dactylatra, Masked Booby, Lesson, 1831, (LC)
- Nazcasule, Sula granti, Nazca Booby, Rothschild, 1902, (LC)
- Blåfotsule, Sula nebouxii, Blue-footed Booby, Milne-Edwards, 1882, (LC)
- Humboldtsule, Sula variegata, Peruvian Booby, Tschudi, 1843, (LC)
- Brunsule, Sula leucogaster, Brown Booby, Boddaert, 1783, (LC)
- Raudfotsule, Sula sula, Red-footed Booby, Linné, 1766, (LC)
Slekt Papasula
- Christmassule, Papasula abbotti, Abbott's Booby, Ridgway, 1893, (EN)
Slekt Morus
- Havsule, Morus bassanus, Northern Gannet, Linné, 1758, (LC)
- Kappsule, Morus capensis, Cape Gannet, Lichtenstein, 1823, (EN)
- Australsule, Morus serrator, Australasian Gannet, Gray, 1843, (LC)
Slekt Anhinga
- Amerikaslangehals, Anhinga anhinga, Anhinga, Linné, 1766, (LC)
- Afrikaslangehals, Anhinga rufa, African Darter, Daudin, 1802, (LC)
- Skjeggslangehals, Anhinga melanogaster, Oriental Darter, Pennant, 1769, (NT)
- Australslangehals, Anhinga novaehollandiae, Australasian Darter, Gould, 1847, (LC)
- Skarvar
- Skarvefamilien samlar 39 artar i to slekter.
Kjelder
endre- Irby J. Lovette, John W. Fitzpatrick (red) Handbook of Bird Biology (Cornell Lab of Ornithology) 3rd Edition Wiley-Blackwell, September 2016 ISBN 978-1118291054
- del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (red). Handbook of the Birds of the World Alive. Oppslag på familiar i ordenen Suliformes Lynx Edicions, Barcelona. Henta 23. desember 2019
- Referansar
- ↑ Mayr, Gerald (2008). «Avian higher-level phylogeny: well-supported clades and what we can learn from a phylogenetic analysis of 2954 morphological characters» (PDF). J. Zool. Syst. Evol. Res. 46 (1): 63–72. doi:10.1111/j.1439-0469.2007.00433.x.
- ↑ Irby J. Lovette, side 183
- ↑ Irby J. Lovette, side 48
- ↑ Syvertsen, P. O., Norsk navnekomité for fugl (NNKF). Endringer i norske navn på fuglearter i Vest-Palearktis. (Vedlegg) Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 7.8.2014)
- ↑ Schulenberg T.S.; M. J. Iliff; S. M. Billerman; B. L. Sullivan; C. L. Wood; T. A. Fredericks. (august 2019), eBird/Clements Checklist v2019 (CSV), Cornell Lab of Ornithology, henta 22. desember 2019
- ↑ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. med oppdateringar i 2017. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 21.12.2017)
Bakgrunnsstoff
endre- Tuinen, Marcel Van; Dave Brian Butvill, John A. W. Kirsch, S. Blair Hedges (7. juli 2001). «Convergence and divergence in the evolution of aquatic birds». Proceedings of the Royal Society of London. Series B: Biological Sciences 268 (1474): 1345 –1350. doi:10.1098/rspb.2001.1679. Henta 2. januar 2011.
- Ericson, Per G.P; Cajsa L Anderson, Tom Britton, Andrzej Elzanowski, Ulf S Johansson, Mari Källersjö, Jan I Ohlson, Thomas J Parsons, Dario Zuccon, Gerald Mayr (22. desember 2006). «Diversification of Neoaves: integration of molecular sequence data and fossils». Biology Letters 2 (4): 543 –547. doi:10.1098/rsbl.2006.0523. Henta 2. januar 2011.