Tyrkisk fuglespråk
Tyrkisk fuglespråk (tyrkisk kuş dili; også ıslık dili («plystrespråk»), ışıklık og ıklık[1]) er eit plystrespråk som hovudsakleg blir brukt i Çanakçı-distriktet i Giresun-provinsen i det nordaustlege Tyrkia.[2] Språket er ein variasjon av tyrkisk, der ord i talespråket blir kommunisert ved hjelp av høge plystrelydar og -melodiar som blir skapte med fingrar, tunge, tenner, lepper og kinn.[1] Føremålet er å skulle kunne kommunisere enkle beskjeder over lengre avstandar, opp mot fem kilometer,[3] i det svært ulendte terrenget i Dei pontiske fjella.[2][1][4] Plystrespråket blir brukt av rundt 10 000 menneske (2017), og er rekna som truga. Det blei i 2017 ført opp på UNESCO si liste over viktig immateriell kulturarv, med akutt behov for beskyttelse.[2][5]
| Tyrkisk fuglespråk Türkçe kuş dili | ||
| Bruk | ||
| Område | Giresun-provinsen i Tyrkia | |
| Tyrkisk fuglespråktalande i alt | ca. 10 000 | |
| Språkkodar | ||
| ISO 639-1 | tr | |
Det tyrkiske fuglespråket har eit ukjent opphav, men det har vore i bruk i minst 400 år.[6] Inntil rundt 1970 var språket i utstrekt bruk i område i provinsane Trabzon, Rize, Ordu, Artvin og Bayburt, men seinare har det anten forsvunne heilt frå område eller det har blitt redusert til eit fåtal ord som blir snakka av gjetarar.[7] Moderne teknologi, i hovudsak mobiltelefonar, har gjort språket overflødig ved at befolkninga i fjellområda fann ein meir effektiv måte å kommunisere på ved å ringe i staden for å plystre.[8]
I moderne tid blir det tyrkiske fuglespråket assosiert med landsbyen Kuşköy (som bokstaveleg tyder «fuglelandsbyen») i den nordlege delen av Giresun-provinsen, der det sidan 1997 har blitt arrangert ein årleg festival for fuglespråket og den lokale kulturen.[9] Festivalen har plystreoppvisningar, og ein konkurranse blant dei beste plystrarar der beskjeder skal formidlast gjennom dalen framfor eit jurypanel.[10] Den lokale skulen i Kuşköy tilbyr opplæring i det tyrkiske fuglespråket.[9][6]
I tyrkisk fuglespråk brukar ein dei same orda og den same grammatiske strukturen som i tyrkisk. Tyrkiske setningar blir delte inn i stavingar, og endingar som ge, ga, gi eller gu blir lagde til. Til dømes blir ordet merhaba («hallo») uttrykt som me-ge-ra-be-ga-ba.[3][11] Den høge frekvensen, som kan nå eit maksimum på 4 000 Hz, gjer at tyrkisk fuglespråk skil seg ut blant andre plystrespråk som nyttar seg av dei same teknikkane.[12]
Sjå òg
endreKjelder
endre- ↑ 1,0 1,1 1,2 (tr) Det tyrkiske kultur- og turistmedepartementet. Işılık dili (arkivert som vist 7. august 2017).
- ↑ 2,0 2,1 2,2 (en) BBC 6. desember 2017. Turkey's whistled 'bird language…. Besøkt 15. september 2024.
- ↑ 3,0 3,1 (tr) Bilim ve gelecek 14. november 2014, Türkçe ıslık dilleri beynin her iki tarafını da uyarıyor. Besøkt 15. september 2024.
- ↑ Naphirisa Kordor Tariang. Tug of Words (Bluerose Publishers, 2021). Side 22.
- ↑ (en) UNESCOs hjemmeside. Whistled language. Besøkt 15. september 2024.
- ↑ 6,0 6,1 (tr) Anadolu Ajansı 2. januar 2014, Karadeniz'de "kuş diline" sertifika. Besøkt 15. september 2024.
- ↑ (en) Hurriyet Daily News 6. desember 2017, UN moves to protect whistled ‘bird language’ in…. Besøkt 15. september 2024.
- ↑ (en) The New York Times 30. mai 2019, …Keeping a Language of Whistles Alive. Besøkt 15. september 2024.
- ↑ 9,0 9,1 (en) Nevsedoma 14. desember 2023, …why people in a village have been communicating by whistling for several centuries. Besøkt 15. september 2024.
- ↑ (en) Eurasianet 13. juli 2012, Village Preserves “Bird Language” in a Cell-Phone World. Besøkt 15. september 2024.
- ↑ (tr) Sonhaber 16. januar 2024, Kuş dili nasıl öğrenilir? Kuş dili öğrenmek zor mu?…. Besøkt 15. september 2024.
- ↑ (en) Fethiye Times 13. mars 2024, Kuş dili – the whistle language of the Black Sea. Besøkt 15. september 2024.
- Denne artikkelen bygger på «Tyrkisk fuglespråk» frå Wikipedia på bokmål, den 16. september 2024.
Bakgrunnsstoff
endre- (en)(fr) Whistled language på nettsidene til UNESCO.
- (en) Comparative Analysis of Early Studies on Turkish Whistle Language and a Case Study on Test Conditions. Scientific Research (august 2018)