Visekongedømet Ny-Granada

Visekongedømet Ny-Granada (på spansk Virreinato de la Nueva Granada) var namnet på det spanske koloniale territoriet nord i Sør-Amerika frå 1717/1739 til 1819. Det blei oppretta av Felipe V av Spania og dekte stort sett område som i dag tilhøyrer Colombia, Ecuador og Venezuela i tillegg til delar av Guyana, Panama, Venezuela, Trinidad og Tobago og små delar av Brasil og Peru. Hovudstaden i Ny-Granada var Santa Fé de Bogotá og territoriet var styrt av ein visekonge utnemnd av den spanske kongen.

Virreinato de la Nueva Granada
Visekongedømet Ny-Granada
Vassal
Flag of Cross of Burgundy.svg
 
Flag of Cross of Burgundy.svg
 
Flag of Cross of Burgundy.svg
 
Flag of Cross of Burgundy.svg
1717–1821 Flag of Cross of Burgundy.svg
 
Flag of Spain (1785–1873, 1875–1931).svg
 
Flag of the Gran Colombia (1819-1820).svg
 
Flag of Great Britain (1707–1800).svg
Flagg Våpen
Flagg Våpen
Hovudstad Ikkje spesifisert
Styreform Absolutt monarki, koloni
Historie
 - Oppretta 1717
 - Opphøyrde 1821
Valuta Spansk real

Visekongedømet Ny-Granada blei oppretta i 1717 men avvikla igjen i 1724. Det blei så gjenetablert i 1739.[1] Visekongedømet erstatta blant anna det tidlegare Ny-Granada som fram til 1717 var underlagt visekongedømet i Peru.

KjelderEndra

  1. Hvidtfeldt, Arild. Latin-Amerika. Oslo: Cappelen. s. 396. ISBN 8202032342.