Blackfoot-språket
Blackfoot-språket er eit algonkinsk språk som blir tala av blackfoot-folk.
| Blackfoot (Siksiká (ᓱᖽᐧᖿ), ni'tsiitápi'po'ahsin[1]) | ||
| Klassifisering: | Algisk Algonkin Plains Algonquian Blackfoot-språket | |
| Bruk | ||
| Tala i: | USA, Canada | |
| Område: | Blackfeet Indian Reservation i Montana og Piikani, Siksika, og Kainai Reserve i det sørlege Alberta | |
| Blackfoottalande i alt: | 5 100[2]; 5 000 til <8 000[3] | |
| Skriftsystem: | Blackfoot-abugidaen | |
| Språkkodar | ||
| ISO 639-1: | ||
| ISO 639-2: | bla | |
| ISO 639-3: | bla | |
Språket blir tala av om lag 5000 menneske i Canada av ei etnisk gruppe på 15 000 og av om lag 100 i USA av ei etnisk gruppe på 5–8000. I Canada bur blackfoot-folket (endonym Niitsítapi) på Siksika-, Piegan- og Blood-reservata i den sørlege delen av provinsen Alberta og i USA på Blackfeet-reservatet i delstaten Montana. Dei fire reservata er bustaden til fire undergrupper (engelsk bands) som eksisterte før reservata blei oppretta:
- Siksiká 'svartefot' på Siksika-reservatet
- Aapátohsipikani 'nord-piikani' på Piegan-reservatet
- Káínaa 'mange hovdingar' på Blood-reservatet
- Aamsskáápipikani 'sør-piikani' på Blackfeet-reservatet
Desse undergruppene snakkar kvar sin av dei fire hovuddialektane av blackfoot-språket.
Innhaldsliste
FonologiEndra
Hovudartikkel: Fonologi i blackfoot-språket
VokalarEndra
Blackfoot-språket har tre korte og tre lange monoftongar og tre diftongar:
| Fremre urunda |
Sentral urunda |
Bakre runda | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Trong | i | ii | ||||
| Midtre | o | oo | ||||
| Open | a | a | ||||
| Open, sentral➝ trong, fremre |
Open, sentral➝ midtre, bakre |
midtre, bakre➝ midtre, fremre |
|---|---|---|
| ai | ao | oi |
KonsonantarEndra
Blackfoot har ti konsonantar, her attgjevne ortografisk:
| Labial | Alveolar | Palatal | Velar | Glottal | |
|---|---|---|---|---|---|
| Plosiv | p | p | k | ' | |
| Affrikat | ts | ||||
| Frikativ | s | h | |||
| Nasal | m | n | |||
| Halvvokal | w | y |
Konsonantane ' , h, w og y er alltid korte, medan alle det ved alle dei andre er distinktiv opposisjon mellom korte og lange. Dei lange blir skrivne ved fordobling av bokstavane for dei korte, som er attgjevne i tabellen over. Lang ts blir skriven tts.
TonarEndra
Blackfoot er eit tonespråk, med ein distinktiv opposisjon mellom ein høg tone og ein låg tone. Høg tone er markert ortografisk med ein akutt aksent (´), medan låg tone ikkje er markert. Jamfør desse to orda, som inneheld dei same fonema, men der det fyrste har høg tone (H) på fyrste stavinga og låg tone (L) på andre og tredje stavinga, medan det andre har låg tone på fyrste og siste stavinga og høg tone på andre stavinga:
- H-L-L ápssiwa 'det er ei pil'
- L-H-L apssíwa 'det er ein fiken'
FotnotarEndra
- ↑ Blackfoot Language and Culture Program. A Curricular Program and Guide (Early Childhood Services – Grade 9). Alberta Dept. of Education, Edmonton. Language Services Branch. ISBN-0-7732-0439-3.
- ↑ Ethnologues estimat
- ↑ Martin Heavyhead and Don Frantz' estimate
BibliografiEndra
Frantz, Donald G. (1997) [1991]. Blackfoot Grammar. Toronto: University of Toronto Press. ISBN 0-8020-7978-4.