Wikipedia

Christabel Marshall

Christabel Gertrude Marshall (24. oktober 1871–20. oktober 1960), også kjend som Christopher Marie St John, var ein britisk aktivist for røysterett for kvinner og forfattar.

Christabel Marshall
Statsborgarskap Storbritannia, Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland
Fødd 24. oktober 1871
Exeter
Død

20. oktober 1960 (88 år)

Yrke skodespelforfattar, skribent, Woman's Social and Political Union-medlem, stemmerettsforkjempar
Medlem av Women’s Social and Political Union
Mor Emma Marshall
Ektefelle Edith Craig

Marshall levde i eit ménage à trois med kunstnaren Clare Atwood og skodespelaren, teaterregissøren, produsenten og kostymedesigneren Edith Craig frå 1916 til Craig døydde i 1947.[1][2][3][4]

Liv og virke

endre

Marshall var fødd i Exeter som det yngste av dei ni barn til romanforfattaren Emma Marshall, fødd Martin (1828-1899), og Hugh Graham Marshall (ca. 1825-1899), som var leiar for West of England Bank. Ho endra namnet sitt etter at ho konverterte til katolisismen i vaksne alder.[5] Etter å ha teke BA i moderne historie ved Somerville College i Oxford, blei Marshall sekretær for forfattaren Mrs Humphry Ward, lady Randolph Churchill og av og til sonen hennar Winston Churchill.

For å forfølgja målet sitt om å bli dramatikar, gjekk Marshall til scena i tre år for å læra scenekunst, og verka av og til som sekretær for skodespelaren Ellen Terry. Ho budde i lag med dottera til Terry, Edith Craig, frå 1899 til Craig døydde i 1947. Dei budde saman ved Smith Square og så i 31 Bedford Street i Covent Garden og Priest's House i Tenterden i Kent.[6] Tilhøvet deira blei spent då Craig tok imot eit frieri frå komponisten Martin Shaw i 1903, og Marshall freista å ta livet av seg.[5] Det enda opp med at ekteskapet ikkje blei noko av. I 1916 flytta kunstnaren Clare «Tony» Atwood saman med Marshall og Craig, og dei tre budde saman til Craig døydde i 1947.[1]

I 1900 gav Marshall ut den fyrste romanen sin, The Crimson Weed, som tek tittelen frå ein omdanning av det tradisjonelle symbolet den raude rosa. Som feminist blei ho i 1909 medlem av Women's Social and Political Union (WSPU). Ho hadde tidlegare arbeidd for Women Writers' Suffrage League og Actresses' Franchise League.[7]

I 1909 dramatiserte Marshall Cicely Hamilton si novelle «How The Vote Was Won», og stykket blei populært blant grupper som kjempa for kvinneleg røysterett over heile Storbritannia. Også i 1909 var Marshall med ein WSPU-delegasjon til Underhuset i Storbritannia, og skreiv artikkelen «Why I Went on the Deputation» for tidsskriftet Votes for Women i juli 1909. I november 1909 opptredde Marshall opp som den kvinnelege soldaten Hannah Snell i Cicely Hamilton sitt stykke Pageant of Great Women, regissert av Edith Craig. Med Hamilton skreiv ho òg The Pot and the Kettle (1909), og med Charles Thursby The Coronation (1912).[8] I mai 1911 var stykket hennar The First Actress eit av dei tre skodespela i den fyrste produksjonen til Craig sitt teaterselskap Pioneer Players.[7] Marshall sine stykke Macrena og On the East Side blei sette opp av Pioneer Players, og det same blei omsetjinga hennar (med Marie Potapenko) av The Theatre of the Soul av Nikolai Evreinov.[9]

Marshall konverterte til katolisismen i 1912 og tok namnet St John. Ho, Edith Craig og Clare Atwood var vennar med mange kunstnarar og skribentar, inkludert den lesbiske forfattaren Radclyffe Hall, som budde nær dei i Rye.[6] Som Christopher St John gav ho ut den sjølvbiografiske romanen sin Hungerheart i 1915, som ho hadde byrja på i 1899, og som ho bygde på tilhøvet sitt med Edith Craig og sitt eige engasjement i kampen for røysterett. St John blei hyra av Ellen Terry til å bistå med ulike publikasjonar. Etter at Terry døydde i 1928 gav St John ut Shaw-Terry Correspondence (1931) og Terry sine Four Lectures on Shakespeare (1932). St John og Craig reviderte og redigerte Terry sine Memoirs (1933).[10] Etter at Edith Craig døydde i 1947, hjelpte St John og Atwood til med å driva Ellen Terry Memorial Museum. Nokre av papira til St. John har overlevd i Ellen Terry og Edith Craig Archive hjå National Trust.[11]

Marshall døydde av lungebetennelse i samband med hjartesjukdom i Tenterden i 1960. Marshall og Atwood er gravlagde saman ved St John the Baptist's Church i Small Hythe. Oska til Craig skulle òg gravleggjast der, men då Marshall og Atwood døydde, var oska blitt tapt, og det blei passert eit minnesmerke i kyrkjegarden i staden.[12]

Kjelder

endre
  1. ↑ 1,0 1,1 Holroyd, Michael. A Strange Eventful History, Chatto and Windus, 2008
  2. ↑ Review A Strange Eventful History: The Dramatic Lives of Ellen Terry, Henry Irving, and Their Remarkable Families by Michael Holroyd, 23 March 2009, Los Angeles Times
  3. ↑ Charlotte Perkins Gilmore: Optimist Reformer. Jill Rudd & Val Gough (editors), University of Iowa Press, p. 90 (1999) Google Books
  4. ↑ Law, Cheryl. Suffrage and Power: the Women's Movement, 1918-1928. i B Tauris & Co, p. 221 (1997) Google Books
  5. ↑ 5,0 5,1 Cockin, Katharine. "St John, Christopher Marie (1871–1960)", Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004, accessed 11 March 2010
  6. ↑ 6,0 6,1 Cockin, Katharine. Edith Craig (1869-1947): Dramatic Lives, Cassell (1998)
  7. ↑ 7,0 7,1 Crawford, Elizabeth. The Women's Suffrage Movement: A Reference Guide, 1866-1928 UCL Press (1999)
  8. ↑ «A Curious Encounter at St Ives · Meanjin · Literacy in Australia · Melbourne University Publishing · Classic English Literature Books · Australian Literary Journals & Magazines». Arkivert frå originalen 2 January 2015. Henta 12. januar 2015. 
  9. ↑ Cockin, Katharine. Women and Theatre in the Age of Suffrage: The Pioneer Players 1911-25, Palgrave, 2001
  10. ↑ Ellen Terry, Spheres of Influence, edited by Katharine Cockin, Pickering & Chatto 2011
  11. ↑ AHRC Ellen Terry and Edith Craig Archive Database
  12. ↑ Edy was a Lady, by Ann Rachlin, Troubador Publishing Ltd, 2011, pg 62
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Christabel_Marshall&oldid=3501572»