Krigen i Ukraina

Krigen i Ukraina
	;
Dato	20. februar 2014 til no
Stad	Ukraina, Russland, Belarus
Resultat
Partar
Russland	Ukraina
Styrkar
Det russiske forsvaret; Wagnergruppa	Det ukrainske forsvaret

Krigen i Ukraina er ein langvarig væpna konflikt mellom Russland og Ukraina. Han tok til på Krimhalvøya i februar 2014, som ein konflikt om statusen til dei ukrainske regionene Krim og Donbass.^[1] Konflikten blussa opp på nytt våren 2021. 24. februar 2022 invaderte russiske styrkar Ukraina.^[2]

Bakgrunn

Ukrainakrisa^[3] byrja 21. november 2013 då presidenten i landet, Viktor Janukovitsj, avslutta førebuingane til ein assosieringsavtale med EU. Ein slik assosieringsavttale skulle gjera Ukraina mindre avhengig av Russland. Avgjerda førte til ei rekkje store demonstrasjonar i Kiev frå folk som støtta avtalen, og vart òg ein protest mot korrupsjon i det ukrainske statsapparatet. I februar 2014 blei presidenten nøydd til å gå av. Deretter følgde protestar i russiskvennlege, hovudsakleg russisktalande område aust og sør i Ukraina, der Janukovitsj hadde hatt mykje av støtta si. Deretter utvikla ei ny krise seg då Russland invaderte desse regionane og annekterte Krim-halvøya i mars 2014. Dette oppmuntra russisktalande ukrainarar i Donetsk og Luhansk, og områda gjekk inn i ein borgarkrig mot sentralstyresmakta frå april 2014. Etterkvart som konflikten utvikla seg blei den russisktalande ukrainske opposisjonen til ein pro-russisk oppreist som ofte fekk hjelp frå det russiske militæret og russiske spesialstyrkar.^[4]^[5]

Sjå òg

Kjelder

↑ «Russland er verdens farligste nabo», www.aftenposten.no (på norsk bokmål), henta 8. mars 2022
↑ NRK (19. januar 2014), «Krigen i Ukraina», NRK (på norsk bokmål), henta 8. mars 2022
↑ Normandy Four: Ukrainian crisis back on global agenda. Anadolu Ajansı. 09. desember 2019.
↑ Higgins, Andrew; Kramer, Andrew E. (18. april 2014). «Pro-Russian Insurgents Balk at Terms of Pact in Ukraine». The New York Times. Henta 7. april 2018. «Doubts about the Kremlin's readiness to push pro-Russian militants to surrender their guns have been strengthened by its insistence that it has no hand in or control over the separatist unrest, which Washington and Kiev believe is the result of a covert Russian operation involving, in some places, the direct action of special forces.»
↑ Tsvetkova, Maria (10. mai 2015). «Special Report: Russian soldiers quit over Ukraine». Reuters. Henta 7. april 2018. «Evidence for Russians fighting in Ukraine – Russian army equipment found in the country, testimony from soldiers' families and from Ukrainians who say they were captured by Russian paratroopers – is abundant.»

Denne artikkelen bygger på «Ukrainian crisis» frå Wikipedia på engelsk, den 27. januar 2020.

Bakgrunnsstoff

Commons har multimedium som gjeld: Krigen i Ukraina

Verdens farliegste nabo. Kronikk med bakgrunn av Erika Fatland.

[1] «Russland er verdens farligste nabo», www.aftenposten.no (på norsk bokmål), henta 8. mars 2022

[2] NRK (19. januar 2014), «Krigen i Ukraina», NRK (på norsk bokmål), henta 8. mars 2022

[3] Normandy Four: Ukrainian crisis back on global agenda. Anadolu Ajansı. 09. desember 2019.

[NYTbalk-4] Higgins, Andrew; Kramer, Andrew E. (18. april 2014). «Pro-Russian Insurgents Balk at Terms of Pact in Ukraine». The New York Times. Henta 7. april 2018. «Doubts about the Kremlin's readiness to push pro-Russian militants to surrender their guns have been strengthened by its insistence that it has no hand in or control over the separatist unrest, which Washington and Kiev believe is the result of a covert Russian operation involving, in some places, the direct action of special forces.»

[Reutersquit-5] Tsvetkova, Maria (10. mai 2015). «Special Report: Russian soldiers quit over Ukraine». Reuters. Henta 7. april 2018. «Evidence for Russians fighting in Ukraine – Russian army equipment found in the country, testimony from soldiers' families and from Ukrainians who say they were captured by Russian paratroopers – is abundant.»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]