Graut
Graut er ulike halvfaste eller tjuktflytande matrettar som er laga ved å koka anten kornprodukt som mjøl eller gryn, eller visse typar frukt, i væske. Graut kan kokast i gryte, steikeomn eller i mikrobølgeomn. Graut er ei god (og som oftast rimeleg) kjelde til karbohydrat, samstundes som han er skånsam mot magen og ikkje treng tyggast. Difor blir graut ofte brukt som sjukediett.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/be/William_Hemsley_Porridge.jpg/220px-William_Hemsley_Porridge.jpg)
Ordet «graut» kjem frå norrønt grautr, og har samband med grjot (stein) og gryte.[1] Ulike typar graut kan ha namn etter det ein oppfattar som den viktigaste ingrediensen, som havregraut, risgraut, rømmegraut, sviskegraut eller vassgraut.
Graut er vanleg kost i mange norske heimar, både som frukost og som middagsmat. Havregraut er gjerne ein enkel og fiberrik frukostrett. Rømmegraut (rømme, mjøl og mjølk kokt i hop) har lang tradisjon som festmat, til dømes til 17. mai og jonsok. Risgraut (risgryn kokt med mjølk og vatn) er den klassiske julaftanslunsjen mange stader i landet, og tradisjonell laurdagsmiddag mange stader i Noreg.
Graut og flatbrød var dei to rettane som var historisk kvardagsmat i Noreg. Til kvardags vart grauten i dei fleste heimar koka på vatn (vassgraut). Vassgraut vart rekna som skral kost i høve til graut koka på mjølk. Det var ikkje uvanleg at tenestefolk måtte eta vassgraut, medan sjølfolket åt graut koka på mjølk.