Wikipedia

Haratin

Haratin (arabisk حراطين‎, romanisert Ḥarāṭīn, eintal Ḥarṭānī), også skrive haratine og harratin, er ei etnisk gruppe frå vestlege Sahel og sørvestlege Maghreb.[1][2][3] Haratinar lever hovudsakleg i dagens Mauritania (der dei utgjer ein majoritet), Marokko, Vest-Sahara og Algerie. I Tunisia og Libya blir dei omtalte som shwashin (Chouachin, Chouachine; eintal: Shwashin, Chouchan).

Haratinar snakkar maghrebi-arabisk dialektar og ulike berbarspråk.[4] Dei er tradisjonelt blitt karakteriserte som etterkomarar av tidlegare subsahariske slavar.[5][6]

Dei dannar den største definerte etnolingvistiske gruppa i Mauritania, der dei utgjer 40 % av folkesetnaden (~ 1,5 millionar).[7] I delar av arabisk-berbiske Maghreb blir dei til tider referert til som ein sosialt skild klasse av arbeidarar.[4][8]

Haratinane har vore og er ofte framleis sosialt isolerte i nokre maghrebiske land, og lever i segregerte gettoar. Dei er vanlegvis oppfatta som ein endogam gruppe av tidlegare slavar eller etterkomarar av slavar.[9][10] Dei konverterte til islam under arabar og berberar,[11] og blei tvangsrekrutterte til den marokkanske hæren av Ismail Ibn Sharif (sultan av Marokko 1672-1727) for å konsolidere makta hans.[10]

Tradisjonelt har mange haratinar hatt yrke innan landbruket - som jordbrukarar, gjetarar og kontraktsarbeidarar.[9]

Historie

endre

Haratinane utgjer ei etnisk gruppe som er skild frå arabiske og tuaregiske folkesetnader, og frå dei andre noverande folkegruppene i Afrika sør for Sahara.[12][13][14] I Mauritania, der det bur nesten 1,5 millionar haratinar, har dei utvikla ei særskild kjensle av etnisk identitet.[8]

Under den romerske okkupasjonen av Mauritania flykta berbarstammen Godalasørover mot oasen Draa og gjorde dei lokale haratinfolka til slavar.[15] Dei har historisk arva slavestatus og yrket til familien, og har vore endogame og sosialt segregerte.[9][10] Nokre samfunn skilde mellom to typar slavar, ein kalla 'abid eller ‘slave’ og ei haratin eller ‘fri slave’.[8] Uansett om dei var teknisk frie eller ikkje, blei dei behandla dårleg sosialt i samfunna dei budde i. Dei blei nekta rett og evne til å eiga jord, og overlevde historisk ved å gå inn i eit tenarfohold med ein vernar, anten som hushaldstenar eller som avlingsdelingsarbeidar (khammasin).[16][17]

Haratinar blei eit vanleg mål for obligatorisk rekruttering av den marokkanske leiaren sultan Ismail Ibn Sharif (som sjølv hadde ei mor som var haratin). Sultanen ville byggja opp eit militære som ikkje hadde sosial eller kulturell tilknyting til noka anna arabisk eller berbar-gruppe i Maghreb. Han rekrutterte dei fleste mannlege haratin- og 'abidfolk som fanst i Marokko på den tida. Denne hæren blei så ofte tvinga til å utføra ei rad krigar for å konsolidere makta til Ibn Sharif.[10][16][18]

Haratin-samfunn

endre

Mauritania

endre

I Mauritania er haratinane ei av dei største folkegruppene, og står for så mykje som 40 % av mauritanarane. Dei blir nokre gonger omtalt som «svarte maurarar»,[19] i motsetning til beidane, eller «kvite maurarar». Haratinar i Mauritania snakkar òg hovudsakleg hassaniya-arabisk.[20]

Ifølge antropologen Joseph Hellweg, som spesialiserer seg på vestafrikanske studier, var haratinane i Mauritania historisk sett ein del av eit sosial kaste-liknande hierarki som truleg utvikla seg frå eit beduinaropphav mellom 1300- og 1500-talet. Gruppa «Hassan» hadde monopol på yrke knytte til krig og politikk, «Zwaya» (Zawaya) heldt på dei religiøse rollene, medan «Bidan» hadde eigedom og heldt slavar (Haratin).[21] Kvar av desse gruppene stod fast i stillinga si og var endogame, med arvelege yrke. Dei øvre lagane samla tributt (horma) frå dei nedre samfunnslaga, såg på dei som sosialt underlegare og nekta dei retten til å eiga land eller våpen og skapte dermed eit sosio-økonomisk fastlåst system.[22][23][24]

I 1981 avskaffa Mauritania offisielt slaveiet.[20][25] Men sjølv etter den formelle avskaffinga og nye lover er diskriminering mot haratinar framleis utbreidd, og mange av dei er framleis, i alle praktiske omsyn slavar, medan store tal lever i andre former for uformell avhengnad av dei tidlegare herrane sine.[26] Sjølv om slaveri vart avskaffa ved presidentdekret i 1981, blei det ikkje kriminalisert før i 2007 og igjen i 2015, og påstandar om slavehald i Mauritania blir sjeldan rettsleg forfølgde.[27]

 
I Mauritania har bruken av haratin-jenter som tenarar vore eit mål for aktivistar.

Amnesty International rapporterte at i 1994 levde 90.000 haratinarar som «eigedommen» til herren sin, og rapporten indikerte at «slaveri i Mauritania er mest utbreidd i den tradisjonelle overklassen av maurane».[28] Ifølgje mauritanske embetsfolk er alle tilhøyre mellom herre og tenarar gjensidig frivillige. SN og fleire menneskerettsgrupper har stilt spørsmål ved dette.[20]

27. april 2007 blei Messaoud Ould Boulkheir vald til president i nasjonalforsamlinga som den fyrste haratinen i stillinga.

Marokko

endre

Haratinar i Marokko er mest konsentrerte i den sørlege delen av Drâa-Tafilalet-regionen, særleg i byar som Zagora, der dei utgjer ein betydeleg del av folkesetnaden.[29]

Haratinane har utgjort slavelaget i det marokkanske samfunnet i heile den nedteikna historia.[10] Dei fanst i kvar by og landbrukssenter før den marokkanske herskaren Ismail Ibn Sharif fekk makta. Dei utførte husarbeid, jordbruksarbeid, fysisk arbeid i byane og marknadane, og blei rekrutterte til å kjempa i krig.[16][18]

Vest-Sahara

endre

Ifølgje Human Rights Watch hevdar Marokko at slaveri er utbreidd i saharawiske flyktningeleirar drivne av Polisario i sørvestlege Algerie. Polisario har nekta for dette og hevdar å ha utrydda slaveri gjennom bevisstgjeringskampanjer. I ein undersøkingsrapport frå Human Rights Watch frå 2009 intervjua dei nokre mørkhuda saharawarar, som er ein liten minoritet i leirane. Dei sa at nokre «svarte» har «kvite eigarar», men denne eigarskapen blei berre uttrykt gjennom å «gje» ekteskaprettar til jenter. Med andre ord måtte ei slik jente ha godkjenning av «eigaren» hennar. Utan dette kunne ikkje ekteskapet utførast av ein qadi.[30]

Algerie

endre

I algeriske Sahara opplevde haratinane, som blei marginaliserte av Frankrike under kolonitida, sosial og politisk framgang etter at landet hadde fått sjølvstende.[31] Denne integrasjonen hadde byrja under frigjeringskrigen; ein diskurs om frigjering og fråværet av statleg rasisme, som er ein tradisjon for algerisk nasjonalisme, lukkast i å mobilisera denne samfunnsgruppa.[32] Sosial suksess gjennom utdanning gjorde det mogleg for tidlegare haratinar å få representasjon i lokalsamfunn og få tilgang til viktige stillingar.[31]

Kjelder

endre
  1. ↑ Chouki El Hamel (2014). Black Morocco: A History of Slavery, Race, and Islam. Cambridge University Press. s. 110–113. ISBN 978-1-139-62004-8. 
  2. ↑ Sabine, Partouche. «L'Encyclopédie berbère». Henta 25. februar 2018. 
  3. ↑ Jacques-Meunie, Denise (1972). «L'Notes sur l'histoire des populations du sud marocain». Revue de l'Occident Musulman et de la Méditerranée 11: 137–150. doi:10.3406/remmm.1972.1148. Henta 25. februar 2018. 
  4. ↑ 4,0 4,1 they are Arabic speaking Haratin, Encyclopædia Britannica (2014)
  5. ↑ Keita, S. O. Y. (1993). «Studies and Comments on Ancient Egyptian Biological Relationships». History in Africa 20: 129–154. ISSN 0361-5413. JSTOR 3171969. doi:10.2307/3171969. 
  6. ↑ McDougall, E. Ann (2015). «Hidden in Plain Sight: "Haratine" in Nouakchott's "Niche-Settlements"». The International Journal of African Historical Studies 48 (2): 251–279. ISSN 0361-7882. JSTOR 44723360. 
  7. ↑ Mauritania, CIA Factbook
  8. ↑ 8,0 8,1 8,2 John A. Shoup III (2011). Ethnic Groups of Africa and the Middle East: An Encyclopedia: An Encyclopedia. ABC-CLIO. s. 114–115. ISBN 978-1-59884-363-7. 
  9. ↑ 9,0 9,1 9,2 Anthony Appiah; Henry Louis Gates (2010). Encyclopedia of Africa. Oxford University Press. s. 549. ISBN 978-0-19-533770-9. , Quote: "Haratine. Social caste in several northwestern African countries consisting of blacks, many of whom are former slaves (...)"
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 10,4 Meyers, Allan R. (1977). «Class, Ethnicity, and Slavery: The Origins of the Moroccan 'Abid». The International Journal of African Historical Studies (Boston University African Studies Center) 10 (3): 427–442. JSTOR 216736. doi:10.2307/216736. 
  11. ↑ Anthony Appiah; Henry Louis Gates (2010). Encyclopedia of Africa. Oxford University Press. s. 549. ISBN 978-0-19-533770-9. , Quote: "Haratine. Social caste in several northwestern African countries consisting of blacks, many of whom are former slaves (...)"
  12. ↑ Gast, M. (2000). «Harṭâni». Encyclopédie berbère - Hadrumetum – Hidjaba 22. 
  13. ↑ Froment, Alain (1999). «Les Bella d'Ours : une anthropobiologie de populations dites captives». I Doe, John. Les temps du Sahel : En hommage à Edmond Bernus (på fransk). s. 186. 
  14. ↑ Colin, Georges Séraphin (1971). «Ḥarāṭīn» (PDF). I B. Lewis. Encyclopaedia of Islam 3. E. J. Brill. .
  15. ↑ Ennaji, Mohammed (1999). Serving the Master: Slavery and Society in Nineteenth-century Morocco. Macmillan. s. 62. ISBN 978-0-333-75477-1. 
  16. ↑ 16,0 16,1 16,2 Martin A. Klein; Suzanne Miers (2013). Slavery and Colonial Rule in Africa. Routledge. s. 58–59, 79–86. ISBN 978-0714648842. 
  17. ↑ Chouki El Hamel (2014). Black Morocco: A History of Slavery, Race, and Islam. Cambridge University Press. s. 92. ISBN 978-1-139-62004-8. 
  18. ↑ 18,0 18,1 John Ralph Willis (2005). Slaves and Slavery in Africa: Volume Two: The Servile Estate. Routledge. s. 2–9. ISBN 978-1-135-78016-6. 
  19. ↑ «Slavery's last stand - CNN.com». CNN. 
  20. ↑ 20,0 20,1 20,2 Appiah, Kwame Anthony; Henry Louis Gates Jr. (2010). Encyclopedia of Africa: Two-Volume Set. Oxford University Press. s. 549. ISBN 9780195337709. 
  21. ↑ Joseph R Hellweg (2011). Mark Juergensmeyer; Wade Clark Roof, red. Encyclopedia of Global Religion. SAGE Publications. s. 761. ISBN 978-1-4522-6656-5. 
  22. ↑ Anthony G. Pazzanita (1999), Middle East Journal, Political Transition in Mauritania: Problems and Prospects, Volume 53, Number 1 (Winter, 1999), pages 44-58
  23. ↑ Katherine Ann Wiley (2016), Making People Bigger: Wedding Exchange and the Creation of Social Value in Rural Mauritania, Africa Today, Johns Hopkins University Press, Volume 62, Number 3, pages 48-69
  24. ↑ Melinda Smale (1980), Women in Mauritania, USAID: Mauritania, Office of Women in Development, Agency for International Development, OICD Washington DC, page viii-ix, xviii-xix, 12-17, 35-36, 43; Quote: "Caste is the most specific of these crucial concepts. When applied to West African societies, it is used in the very general meaning of the division of societies into hierarchically rank-endogamous-occupational groups; the relation between these groups having ritual as well as economic significance. (...) To understand Mauritanian society, one must understand its ethnic groups, its tribes, socio-economic classes and its castes. The Hassaniya speakers who predominate over the majority of the country except along the river are divisible into two crucial subgroups - the Bidan or white Moors and the Haratin or black Moors. The Bidan are traditionally further divided into Z'waya (religious or "marabout" groups), Hassan (warrior groups), Zenaga (free tributary groups), Mu'allamin (craftsmen) and Ighyuwn (entertainers) (...)
  25. ↑ Santacroce, Léia. «Fin de l'esclavage en Mauritanie ? Le cas présumé d'une femme offerte comme dot relance le débat» (på fransk). Henta 27. mars 2024. 
  26. ↑ Appiah, Kwame Anthony; Henry Louis Gates Jr. (2010). Encyclopedia of Africa: Two-Volume Set. Oxford University Press. s. 549. ISBN 9780195337709. 
  27. ↑ J. King, Stephen (26. august 2021). «Ending Hereditary Slavery in Mauritania: Bidan (Whites) and Black "Slaves" in 2021». Arab Reform Initiative (på engelsk). 
  28. ↑ Afrol News
  29. ↑ «À Zagora, les fantômes de la ségrégation». 
  30. ↑ Goldstein, Eric (19 December 2008). «Human Rights in Western Sahara and the Tindouf Refugee Camps». Human Rights Watch. Henta 17 August 2011. 
  31. ↑ 31,0 31,1 Yousfi, Badreddine (30 Jun 2017). «Les territoires sahariens en Algérie. Gouvernance, acteurs et recomposition territoriale». L'Année du Maghreb (på fransk) (16): 53–69. ISSN 1952-8108. doi:10.4000/anneemaghreb.2951. Henta 22 Mar 2021. 
  32. ↑ Yousfi, Badreddine (30 Jun 2017). «Les territoires sahariens en Algérie. Gouvernance, acteurs et recomposition territoriale». L'Année du Maghreb (på fransk) (16): 53–69. ISSN 1952-8108. doi:10.4000/anneemaghreb.2951. Henta 22 Mar 2021. 

Bakgrunnsstoff

endre
  Commons har multimedium som gjeld: Haratin
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Haratin&oldid=3553823»