Hengjebjørk
| Hengjebjørk | |
 Hengjebjørk | |
| Utbreiing og status | |
Status i verda:  LivskraftigStatus i Noreg: Livskraftig[1] Utbreiinga av Hengjebjørk | |
| Systematikk | |
| Rike: | Planteriket Plantae |
| Overrekkje: | Landplantar Embryophyta |
| Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytes |
| Orden: | Bøkeordenen Fagales |
| Familie: | Bjørkefamilien Betulaceae |
| Underfamilie: | Betuloideae |
| Slekt: | Bjørk Betula |
| Art: | Hengjebjørk B. pendula |
| Vitskapleg namn | |
| Betula pendula | |
Hengjebjørk, hengebjørk, vortebjørk eller låglandsbjørk (Betula pendula) er eit tre i bjørkeslekta.
Ein skil treet frå dunbjørka ved at hengjebjørka har dobbelt sagtakka blad, harpiksvorter på årsskota og oppsprukken skorpebark på gamle stammar. Skota kan ofte hengje, noko som har gjeve namn til treet.
Hengjebjørka har kromosomtalet 2n=28, medan dunbjørka har 2n=56; trea vil likevel kunne danne hybrid med 2n=42.
I Noreg veks hengebjørka på tørre marker i låglandet nord til Trøndelag, elles i Saltdal, Sørfold og Sør-Varanger.[2]
BrukEndra
Av bjørkeartane som veks i Noreg, er det hengjebjørk som har produserer trevirke av best kvalitet. Spesielt ettertrakta er masurbjørka som har ved med flammespel.
Hengjebjørka er ofte planta i hagar og parkar. Det finst mange kultivarar til hagebruk, blant dei er orrnäsbjørk eller var. dalecarlica, som har særs djupe bladfliker.
KjelderEndra
- Johannes Lid, Norsk og svensk flora. Det Norske Samlaget 1974. ISBN 82-521-0297-2
- Referansar
- ↑ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter: Vurdering av hengebjørk Betula pendula for Norge. Norsk rødliste for arter 2021.». Artsdatabanken. Henta 13. mars 2022.
- ↑ «Artsdatabankens artsopplysningar». Artsdatabanken. 13. mars 2022. Henta 13. mars 2022.
BakgrunnsstoffEndra
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Hengjebjørk