Kvalfuglar

Kvalfuglar, Pachyptila, er ei biologisk slekt i familien eigentlege stormfuglar (Procellariidae) som førekjem i Sørishavet.

Kvalfuglar
Alvekvalfugl Pachyptila turtur Foto: JJ Harrison
Systematikk
Rike:	Dyr Animalia
Rekkje:	Ryggstrengdyr Chordata
Underrekkje:	Virveldyr Vertebrata
Klasse:	Fuglar Aves
Overorden:	Aequornithes
Orden:	Stormfuglar Procellariiformes
Familie:	Stormfuglfamilien Procellariidae
Slekt:	Kvalfuglar Pachyptila Illiger, 1811

Breinebbkvalfugl, Pachyptila vittata

Foto: Rosemary Tully

Utsjånad

Kvalfuglane er av dei minste artane i stormfuglfamilien med 25-28 centimeter i lengd, vengspenn på 41-46 centimeter og 125–200 gram i kroppsvekt. Ulikskapane mellom artane ser ein mest i den strukturelle oppbygginga av nebbet. Tre av artane har breie, flate nebb med tagga lameller for å filtrere dyreplankton, unikt blant fuglar. Dei andre artane har meir spisse, rette nebb. Det er stor likskap i fjørdrakta mellom alle artane under flyging og kvalfuglar er derfor vanskelege å identifisere på avstand. Dei er blågråe på oversida med svarte smådekkarar og lys underside. Føter og nebb er blålege. Oversida har ein godt synleg mørk 'M'-forma figur over venger og rygg. Dei har eit mørkt haleband på enden av halen, hos blåpetrell er bandet kvitt. Kjønna har lik fjørdrakt.

Fjørdrakta har liknande reflekterande eigenskapar som havoverflata, det gjer at dei synast å vekselvis forsvinne og dukke opp att når dei flyg lågt over bølgjetoppane.

Artsliste

• • (Blåpetrell, Halobaena caerulea)
• Pachyptila
  • Breinebbkvalfugl, Pachyptila vittata
  • Marionkvalfugl, Pachyptila salvini
  • Antarktiskvalfugl, Pachyptila desolata
  • Smalnebbkvalfugl, Pachyptila belcheri
  • Tjukknebbkvalfugl, Pachyptila crassirostris
  • Alvekvalfugl, Pachyptila turtur

Åtferd og diett

Kvalfuglane er pelagiske og opptrer i flokkar til havs. Dei lever av ulike former av planktonliknande krepsdyr som hoppekreps, muslingkreps (Ostracoda), tifotkreps, krill og jamvel enkelte fiskeartar i familiane Nototheniidae og Myctophidae, lanternefiskar. Alle artane tar føde enten når dei ligg på havoverflata eller ved å flyge lågt over vatnet. Artane som har breie nebb med lamellar silar havvatnet etter føda likt ein bardekval. Dei andre artane plukkar føda ut av vatnet. Kvalfuglane er kolonirugarar på subantarktiske øyar.

Kjelder

• Denne artikkelen bygger på «Valfåglar» frå Wikipedia på svensk, den 16. august 2009
• Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)