J
Alfabetet | |||||
A | B | C | D | E | |
F | G | H | I | J | |
K | L | M | N | O | |
P | Q | R | S | T | |
U | V | W | X | Y | |
Z | Æ | Ø | Å |
Bokstaven J (j) er den tiande bokstaven i det latinske alfabetet. Han var ukjend i det eldste latinske alfabetet. Teiknet for j, som er ein forlenga i, vart nytta alt på 1300-talet, og på 1600-talet var skiljet mellom det vokaliske i-teiknet og det konsonantiske j-teiknet stort sett gjennomført. J (på norsk kalla jodd eller je) er i språket vårt teiknet for ein stemt, palatal approksimant. Sambindingane gj og hj vert uttalte som j (til dømes gjeng, hjørne). Bokstaven vert på engelsk uttalt [dʒ], på fransk [ʒ] og på spansk [x].
På esperanto skil ein mellom J og Ĵ (J cirkumfleks). Den første vert uttala som norsk 'J', den andre som stemd (fransk) 'J'(zj), eller russisk 'Ж'.
J kan stå for Endra
Kjelder Endra
- «J – j» i Store norske leksikon, snl.no.