I (i) er den niande bokstaven i det latinske og det greske alfabetet (I ι), og den 11. bokstaven i det ukrainske alfabetet. Det greske alfabetet overtok bokstaven frå fønikisk skrift. På semittisk heiter bokstaven jod. Grekarane gav han namnet iota og nytta han for vokalen i, medan han på semittisk er j, halvvokal (konsonantisk i). På latin vart han nytta både som i- og j-lyd. I dei siste tiåra fvt. og seinare nytta ein ein lang i-lyd eller ij-lyd ved å gjere streken i bokstaven ekstra lang. Frå 1100-talet vart det vanleg å sette ein tynn strek over bokstaven, og frå 1300-talet sette ein i staden ein prikk over for å skilje han ut.

I

Bruk
SkriftsystemLatinsk skrift
TypeAlfabet
OpphavsspråkLatin
Fonetisk bruk[i]
[]
[ɨ]
[j]
[ɪ]
[ɯ]
//
UnicodeU+0049, U+0069
Plass i alfabetet
Talverdi: 9
Historie
Utvikling
Tidsperiode~-700 til no
Etterkomarar • Î
 • J
 • Ɉ
 • İ ı
 • Tittle
 •
 •
 •
 •
SlektningarІ
י
ی

𐎊





Anna
Vanleg tilknytte bokstavari(x), ij, i(x)(y)
Tilknytte tal9
SkriveretningVenstre til høgre

I runealfabetet er han den tredje runen i andre ætt.

Bokstaven uttrykker ord på både norsk og engelsk: På norsk er dette ordet ein preposisjon, medan på engelsk er det det personlege pronomenet for første person, eintal, i subjektsform.

I kan stå for endre

i er det matematiske symbolet for √–1.

Kjelder endre