Južna Morava
Južna Morava (serbisk og makedonsk Јужна Морава, 'Sør-Morava') er ei elv i Nord-Makedonia, Kosovo og Serbia og ei av kjeldeelvane til Velika Morava (Store Morava). Elva er 295 km lang og renn hovudsakleg nordover, frå Nord-Makedonia, gjennom Kosovo til det sentrale Serbia, der ho møter Zapdana Morava (Vest-Morava) ved Stalać og dannar Velika Morava.
| Južna Morava Јужна Морава | |||
| elv | |||
 | |||
| Land |  Serbia,  Kosovo  Bulgaria,  Nord-Makedonia
| ||
|---|---|---|---|
| Nedslagsfelt | 15 469 km² | ||
| Lengd | 295 km | ||
| Middelvassføring | 100 m³/s | ||
| Kjelde | Nær Skopska Crna Gora i Nord-Makedonia | ||
| Munning | Velika Morava ved Stalać i Serbia | ||
 Južna Morava 42°11′04″N 21°24′50″E / 42.1845°N 21.4138°E | |||
| Wikimedia Commons: South Morava | |||
Ho spring ut i fjellet Skopska Crna Gora i Nord-Makedonia, nord for hovudstaden Skopje. Etter ho kryssar grensa til Kosovo vert ho kalla Binačka Morava. Etter 49 km møter ho Preševska Moravica ved Bujanovac og resten av elva (246 km) vert kalla Južna Morava.
Elva sitt nedslagsfelt høyrer til Svartehavet og ho drenerer eit område på 15 469 km², av dette 1237 km² i Bulgaria (via sideelva Nišava). Ved munningen har ho ei middelvassføring på 100 m³/s.
Južna Morava renn gjennom ein dal som består av ei rekkje kløfter og søkk.
Južna Morava brukte å vere 318 km lang, men etter store flaumar har elva danna seg nye elveleie og er i dag nesten 30 km kortare. Ho er i dag kortare enn Zapadna Morava.
Južna Morava har 157 sideelvar. Dei viktigaste av desse er Jablanica, Veternica, Pusta og Toplica frå venstre og Vrla, Vlasina, Nišava (den lengste) og Sokobanjska Moravica frå høgre.
Økonomi
endreElvar har eit stort potensial for straumproduksjon, men dette er ikkje nytta i dag. Det finst likevel vasskraftverk i nedslagsfeltet hennar. Noko av vatnet vert nytta til vatning.
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «South Morava» frå Wikipedia på engelsk, den 17. mars 2009.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- Mala Prosvetina Enciklopedija, 3. utg. (1985); Prosveta; ISBN 86-07-00001-2
- Jovan Đ. Marković (1990): "Enciklopedijski geografski leksikon Jugoslavije"; Svjetlost-Sarajevo; ISBN 86-01-02651-6