Kaska

	Kaska; Dene Zágéʼ
Klassifisering	Na-dené; Athabaskisk; Nordathabaskisk; Sentral-Cordillera
	Bruk
Kaskatalande i alt	240 (2016)
	Språkkodar
ISO 639-3	kkz
Glottolog	kask1239

Kaska er eit språk i athabaskafamilien.^[2] Det blir snakka i Canada, i dei sørvestre delane av Nordvestterritoria, dei søraustre delane av Yukon og den nordre delen av Britisk Columbia.^[2]^[3] Kaska blir snakka i Fort Ware i Nordvestterritoria; Ross River og Watson Lake in Yukon og Dease Lake, Good Hope Lake, Lower Post, Fireside, og Muncho Lake i Britisk Columbia.^[2]^[3]^[4] Watson Lake vart grunnlagt under andre verdskrigen då Alaska Highway vart opna i 1942.^[4] Det er inga overdriving å seie at det var først då kaskasamfunnet verkeleg kom i kontakt med vesteuropeiske innvandrarar. Som eit resultat av dette var tok språkskifteprosessen frå kaska til engelsk til.^[3]^[4] Ein annan viktig faktor i språkskifteprosessen var internatskolane som vart etablert.

Fonologi

Konsonantar

		Labial	Alveolar		Post-al. /Palatal	Velar	Glottal
		Labial	sentral	lateral	Post-al. /Palatal	Velar	Glottal
Nasal	vanleg	m	n
Nasal	glottalisert
Lukkelyd	tenuis /aspirert	p pʰ	t tʰ			k kʰ	ʔ
Lukkelyd	ejektiv		tʼ			kʼ
Affrikat	ustemt /stemt		ts tsʰ	tɬ tɬʰ	tʃ tʃʰ
Affrikat	ejektiv		tsʼ	tɬʼ	tʃʼ
Frikativ	ustemt /stemt	f	s z	ɬ	ʃ ʒ	ʁ	h
Frikativ	glottalisert
Approksimant	vanleg			l	j
Approksimant	glottalisert
R-lyd	vanleg		r
R-lyd	glottalisert

Vokalar

Kaska har eit vanleg femvokalsystem, med vokalane /a/, /e/, /i/, /o/, and /u/. Vokalane kan vere lang, kort og nasalisert, og dei kan ha ulik tonekontur (høg, fallande og stigande). Resultatet blir rundt 60 ulike vokallydar.

Morfologi^[5]

Kaska er eit polysyntetisk språk. Det er eit SOV-språk. Verbet blir bøygd med prefiks, verbet har opptil ni prefiksposisjonar. Kaska har ikkje grammatisk genus.

Setningar med berre eitt verb

Eittordssetningar består av eit verb er vanlege i kaska. Prefiksa i kaska blir delt opp i tre felt: disjunkte prefiks, konjunkte prefiks og verbtema. Jf. O'Donnell sitt diagram over verbet i kaska.

Disjunkte prefiks			Konjunkte prefiks				verbtema
Oblique Object	Postposition	Distributive Plural	Subject Agreement II	Direct Object	Mood/Aspect	Subject Agreement I	Thematic Prefix	Classifier	Verb Stem

Verbtema

Verbtemaet inneheld, verbstammen, som kjem rett etter ein av tre klassifikatorar (-h-, -l-, -d-), eller klassifikatoren kan mangle.

Verbet stor utan klassifikator viss det er eit intransitivt og/eller stativt verb.

Klassifikatoren -h-, kjend som ł -klassifikator i athabaskalitteraturen, markerer transitivitet og/eller kausativitet. Viss verbet står i 1. person eintal (markert med prefiks s-) manglar -h-.

etsén segan 'kjøtet er tørka'
etsén sehgan 'han/ho tørka kjøt'

-d-klassifikatoren har ein litt meir kompleks funksjon: Han markerer benefaktive verb som viser til talaren, refleksive, resiproke og iterative (merka med prefikset ne-) verb, og passivar.

-l- klassifikatoren kombinerer funksjonane til -d- og -h- (ł) klassifikatorane.

Konjunkt

Konjunktfeltet, som er mellom disjunktprefiksa og verbtemaprefiksa, inneheld prefiks som fortel om subjekt, direkte objekt og modus og aspekt. Ved subjektmarkering skil kaska syntaktisk mellom "subjekt I" og "subjekt II" prefiks (subjekt II-prefiksa står i dei grå boksane til venstre i tabellen under.

Subjektmarkørar i kaska
	Singularis	Pluralis
Førsteperson	s-	dze-
Andreperson	n-	ah-
Tredjeperson	Ø-	ge-

Direkte objekt-markørar i kaska
	Singularis	Pluralis
Førsteperson	se-	gu-
Andreperson	ne-	neh-
Tredjeperson	Ø-/ye-	ge-

Subjekt I-markørane står til slutt i konjunktfeltet, der subjekt II-markørane står først i konjunktfeltet.

Markeringa av direkte objektet står til høgre i tabellen. markeringa av tredje person singularis er avhengig av subjektet i setninga: Viss subjektet er første eller andre person, er ikkje objektet markert, men viss subjektet er trendje person blir tredjeposisjonsobjektet markert med ye-.

Disjunkt

Disjunktfeltet inneheld adberbiale og derivasjonelle prefiks, og det negative prefikse dū- og det distributive fleirtalsprefikset né-, som sett subjekt som elles er dual (og i visse tilfelle eintalsobjekt) i fleirtal. Dette distributive prefikset markerer numerus på argumenta i setninga, viss dei ikkje er markert av subjekt- eller objektprefiksa, eller frå konteksten. Prerikset ɬe- markerer duale subjekt i i alle fall ei verbfrase: "å sitje." Postposisjonar, som ts'i'- ("til") og yé- ("om"), står også i disjunktfeltet, i lag med markørane for oblike objekt i tabellen under.

Markørar for oblike objekt i kaska
	Singularis	Pluralis
Førsteperson	es-	gu-
Andreperson	ne-	neh-
Tredjeperson	me-	ge-

Rom, tid og aspekt^[6]

Kaska uttrykker tidsreferanse gjennom aspektmarkering, som i litteraturen blir kalla modus (modes) i litteraturen om athabaskaspråk. Desse prefiksa uttrykker imperfektive, perfektive og optative aspekt.

Det umarkerte imperfektiv uttrykker uavslutta handling.

Perfektiv modus (prefiks n-) fungerer stort sett i opposisjon til imperfektiv, og uttrykker avslutta handling.

Modus optativ (prefiks u- i lag med suffiks -í) uttrykker urealisert og ønskt aktivitet.

Syntaks

Viss setninga inneheld to uavhengige nomen er rekkjefølgja SOV.

eskie ayudeni ganehtan
eskie ayudeni ga-Ø-ne-h-tan
gut jente på-3sg.subj.-mod/asp-klass-sjå
"Guten såg på jenta"

Der berre eitt argument er synleg blir subjektet og objektet halde frå kvarandre med verbprefiks:

eskie ganehtan ("Ho såg på guten")

eskie meganehtan
gut 3sg.Obj...
"Guten såg på henne"

Leddsetningar er markert med eit suffiks -i eller -í som står foran den uavhengige setninga:

"Mens han åt såg han på oss."

etsedzi gugā́nehtān
etsedz-i gugā́nehtān
3sg.eat-[leddsetn] 3.sg.såg.på.oss

Sosiolingvistisk situasjon

Med 300 talarar i 2011, reknar Ethnologue kaska som Status 7 (shifting). Dei fleste talarane er over 55^[3] trass i fire språksamfunn (Good Hope Lake, Lower Post, Watson Lake og Ross River) der språket er undervisningsfag i skolen.^[7] Kaska-ungane blir likevel ikkje kaskatalarar, fordi foreldrane deira ikkje bruker kaska heime.^[4] Kaskafolket ser likevel på språket som viktig, og arbeider med ulike aktivitetar for revitalisering.^[8]

Kjelder

↑ «Aboriginal Language Spoken at Home (90), Single and Multiple Responses of Language Spoken at Home (3), Aboriginal Identity (9), Registered or Treaty Indian Status (3) and Age (12) for the Population in Private Households of Canada, Provinces and Territories, Census Metropolitan Areas and Census Agglomerations, 2016 Census - 25% Sample Data». www12.statcan.gc.ca (på engelsk). Government of Canada, Statistics Canada. Henta 10. mai 2018.
↑ ^2,0 ^2,1 ^2,2 Moore, J. P. (2003). «Lessons on the Land: The Role of Kaska Elders in a University Language Course». Canadian Journal of Native Education. 27. No. 1: 127–139.
↑ ^3,0 ^3,1 ^3,2 ^3,3 Farnell, G. (2014). The Kaska Dene: A study of Colonialism, Trauma and Healing in Dene Kēyeh. The University of British Columbia. [1]
↑ ^4,0 ^4,1 ^4,2 ^4,3 Meek., A. B. (2010). We Are Our Language. An Ethnography of Language Revitalization in a Northern Athabaskan Community. Tucson, Az.: The University of Arizona Press. s. 1–40.
↑ O'Donnell, Meghan (2004). «INFLECTIONAL AFFIXES & CLITICS IN KASKA (NORTHERN ATHABASKAN)*» (PDF). Coyote Papers XIII: Papers Dedicated to the Indigenous Languages of the Americas. University of Arizona. s. 41-74. Arkivert frå originalen (PDF) 5. mars 2016. Henta 10. februar 2014.
↑ [2] Moore, Patrick James. "Point of view in Kaska historical narratives". Indiana University, ProQuest, UMI Dissertations Publishing, 2003. PDF file.
↑ Lewis, M. Paul, Gary F. Simons, and Charles D. Fennig (eds.). 2014. Ethnologue: Languages of the World, Seventeenth edition. Dallas, Texas: SIL International. Online version: http://www.ethnologue.com.
↑ Meek, A. B., Messing, J. (2007). «Framing Indigenous Languages a Secondary to Matrix Languages». 2 38: 99–118. JSTOR 25166611.

Denne artikkelen bygger på «Kaska language» frå Wikipedia på engelsk, den 21. april 2019.

Bakgrunnsstoff

Yukon Native Language Center Arkivert 2004-12-16 ved Wayback Machine.
Kaska Language Website, University of British Columbia
Kaska Dena Council
Kaska Welcome Page - First Voices
Yukon Native Language Centre (arkivert nettstad)

Litteratur

Kaska Tribal Council. Guzāgi k'ū́gé': our language book : nouns : Kaska, Mountain Slavey and Sekani. [Watson Lake, Yukon]: Kaska Tribal Council, 1997. ISBN 0-9682022-0-9

[1] «Aboriginal Language Spoken at Home (90), Single and Multiple Responses of Language Spoken at Home (3), Aboriginal Identity (9), Registered or Treaty Indian Status (3) and Age (12) for the Population in Private Households of Canada, Provinces and Territories, Census Metropolitan Areas and Census Agglomerations, 2016 Census - 25% Sample Data». www12.statcan.gc.ca (på engelsk). Government of Canada, Statistics Canada. Henta 10. mai 2018.

[:0-2] 2,0 ^2,1 ^2,2 Moore, J. P. (2003). «Lessons on the Land: The Role of Kaska Elders in a University Language Course». Canadian Journal of Native Education. 27. No. 1: 127–139.

[:1-3] 3,0 ^3,1 ^3,2 ^3,3 Farnell, G. (2014). The Kaska Dene: A study of Colonialism, Trauma and Healing in Dene Kēyeh. The University of British Columbia. [1]

[:2-4] 4,0 ^4,1 ^4,2 ^4,3 Meek., A. B. (2010). We Are Our Language. An Ethnography of Language Revitalization in a Northern Athabaskan Community. Tucson, Az.: The University of Arizona Press. s. 1–40.

[5] O'Donnell, Meghan (2004). «INFLECTIONAL AFFIXES & CLITICS IN KASKA (NORTHERN ATHABASKAN)*» (PDF). Coyote Papers XIII: Papers Dedicated to the Indigenous Languages of the Americas. University of Arizona. s. 41-74. Arkivert frå originalen (PDF) 5. mars 2016. Henta 10. februar 2014.

[search.proquest.com.ezproxy1.lib.asu.edu-6] [2] Moore, Patrick James. "Point of view in Kaska historical narratives". Indiana University, ProQuest, UMI Dissertations Publishing, 2003. PDF file.

[7] Lewis, M. Paul, Gary F. Simons, and Charles D. Fennig (eds.). 2014. Ethnologue: Languages of the World, Seventeenth edition. Dallas, Texas: SIL International. Online version: http://www.ethnologue.com.

[8] Meek, A. B., Messing, J. (2007). «Framing Indigenous Languages a Secondary to Matrix Languages». 2 38: 99–118. JSTOR 25166611.

[2]

[3]

[4]

[1]

[5]

[6]

[7]

[8]

Kaska Dene Zágéʼ
Klassifisering	Na-dené Athabaskisk Nordathabaskisk Sentral-Cordillera
Bruk
Kaskatalande i alt	240 (2016^[1])
Språkkodar
ISO 639-3	kkz
Glottolog	`kask1239`