Lakselus

Lakselus er ein art i gruppa hoppekreps. Ho lever som parasitt på laks. Ho lever av slimet, huda og blodet til fisken.

Hovudbryststykket er breitt og skjoldforma, og brukast som sugekopp. Bakkroppen er smalare, og hos hoene fylt med egg. Hoenes bakkropp har òg to lange eggsekker. Lakselusa nyttar føtene til å flytte seg rundt på verten eller symje.

Livssyklusen består av ti trinn, med hudskifte imellom. I det frittsvømmande nauplius-stadiet har ho ei lengde på 0,54 til 0,85 mm. I copepodit-stadiet er ho ca. 0,7 mm lang og angrip fisken. I chalimus-stadiet er ho 1,2 til 2,8 mm lang.

Lakselusa sug næring hjå fisken og veks til 5 mm lengde for hannane og 10 mm for hoene. Kvar generasjon tek ca. 6 veker ved ein temperatur på 10–12 °C

Det har vorte forska på arten i samanheng med problema den skapar i akvakulturen, men me veit lite om livet til lakselusa i naturen. Det har vorte synt at lakselus-infeksjonar i oppdrettsanlegg kan skape epizootiar hos ville fisk.

Bakgrunnsstoff

• Lakselus – årsaker til økte forekomster og mulige konsekvenser på villfisk - regjeringen.no
• Liten fisk gjør stor nytte - sabima.no
• Ecological Genetics of Parasitic Sea Lice - st-andrews.ac.uk
  Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.