Opna hovudmenyen

Mikhail Leonidovitsj Gromov (russisk Михаил Леонидович Громов), òg kjent som Mikhael Gromov, Michael Gromov eller Misha Gromov, (fødd 23. desember 1943 i Boksitogorsk) er ein fransk-russisk matematikar kjent for viktige bidrag innan ei rekkje område innan matematikken. Han er ein geometer, det vil seie at spesialiteten hans ligg innan geometri.

Mikhail Leonidovitsj Gromov
Gromov Mikhail Leonidovich.jpg
Fødd23. desember 1943
Boksitogorsk
NasjonalitetSovjetunionen, Frankrike, Russland
Områdegeometri, Gruppeteori, matematikk
Yrkematematikar, universitetslærar
InstitusjonarNew York University
Institut des hautes études scientifiques
Stony Brook University
Alma materMathematics and Mechanics Faculty, St. Petersburg State University
DoktorgradsrettleiarVladimir Abramovich Rokhlin
MedlemRoyal Society
Det Norske Videnskaps-Akademi
National Academy of Sciences
Det franske vitskapsakademiet
Academia Europaea
Det ungarske vitskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitskapsakademiet

I geometrisk gruppeteori har han undersøkt grupper av polynomial vekstordning og innførte omgrepet hyperbolske grupper. I den symplektiske topologien innførte han dei pseudoholomorfe kurvane. Hans -prinsipp ( for homotopi) for differensialrelasjonet er viktig i teori for partielle differensiallikningar (og vidareførte her eldre ansatsar, blant andre utvikla av John Nash).

Gromov studerte til doktorgraden (1973) i Leningrad under V. A. Rokhlin. Han er no permanent medlem av IHÉS, og Jay Gould-professor i matematikk ved New York University.

Han har motteke ei lang rekkje utmerkingar for virket sitt: 1971 Moskvas matematiske selskaps pris, 1981 Oswald-Veblen-prisen, 1984 Elie-Cartan-prisen, 1993 Wolfprisen, 1997 Leroy P. Steele-prisen, 1997 Lobatsjevski-medaljen, 1999 Balzanprisen, 2002 Kyotoprisen, 2004 Nemmersprisen, og 2005 Bolyaimedaljen. Den siste prisen han mottok, var Abelprisen (2009).

KjelderEndra