Opna hovudmenyen

Matematikk

abstrakt lære om tal, storleik, struktur, forhold, osb.
Algebraisk geometri ei ei grein av matematikken. Her ei simulering av ei Enzensberger-stjerne.

Matematikk kan lettfatteleg seiast å vera læra om generaliseringar kring tal og rom; aritmetikk, algebra, geometri, topologi og så vidare. Med ein moderne definisjon er matematikk læra om strukturar på mengder. Med ein struktur meiner ein då eit system av samband mellom element i ei mengd, definert ut frå binære operasjonar og ein del aksiom.

I matematikk skil me ofte mellom teoretisk matematikk og praktisk matematikk. Førstnemnde tek for seg matematikken i seg sjølv, medan sistnemnde tek for seg bruk av matematikk innanfor fleire andre fagfelt, mellom anna fysikk, økonomi, samfunnsvitskap og biologi.

Matematikk har sitt eige symbolspråk, matematisk språk, som er rimeleg likt og forståeleg for matematikarar i alle land.

Innhaldsliste

Matematikken sitt grunnlagEndra

MatematikkemneEndra

Tradisjonelt vert matematikkemna delt inn i tre greiner: Geometri, algebra og analyse. Denne inndelinga er svært skjematisk i forhold til moderne matematikk, der dei tre kategoriane har smelta saman, mellom anna gjennom analytisk geometri. Likevel vil me her stort sett følgja den klassiske inndelinga.

Diskret matematikkEndra

Diskret matematikk er eit samlenamn for alle matematiske emne som handlar om endelege prosessar, særleg innanfor heiltala. Desse matematiske emna er spesielt relevante innanfor informasjonsteknologi.

AnalyseEndra

Analyse er den delen av matematikk som handlar om uendelege prosessar, det vil seia prosessar som gjer nytte av grenseverdisetningar.

GeometriEndra

Geometri/Topologi

Matematisk statistikkEndra

Sannsynsrekning

Matematisk statistikk

Andre emneEndra