Okenitt er eit kvitt mineral i zeolittgruppa som opptrer i fibrige massar, særleg på holrom i basalt saman med apofyllitt og ulike zeolittar. Det er eit triklint kalsiumsilikat med vatn og den kjemiske formelen er Ca5Si9O23·9H2O.

Okenitt

Generelt
KategoriFylosilikat
Kjemisk formelCaSi2O5·2H2O
Strunz-klassifisering09.EA.40
KrystallsymmetriTriklinsk Romgruppe: P1 eller P1
Einingscellea = 9.69 Å, b = 7.28 Å, c = 22.02 Å; α = 92.7°, β = 100.1°, γ = 110.9°; Z=2
Identifikasjon
FargeKvit, kan ha lys gul eller blå tone
KrystallformBlada krystallar, typisk trådaktig, grupper av kurva krystallar og radielle kuler
KrystallsystemTriklinsk
TvillingLamellar
Kløyvperfekt på {001}
FastleikElastisk
Mohs hardleiksskala4½-5
Glansglasaktig, perleaktig
TransparensGjennomsiktig, gjennomskineleg
Spesifikk vekt2.28 - 2.33
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (-)
Brytingsindeksnα = 1.512 - 1.532 nβ = 1.514 - 1.535 nγ = 1.515 - 1.542
Dobbeltbrytingδ = 0.003 - 0.010
2V-vinkelMålt: 60°
Kjelder[1][2][3]

Det vart først skildra i 1828 etter ein førekomst på øya DiskoGrønland og kalla opp etter den tyske naturalisten Lorenz Oken (1779–1851).[3]

Dei er særleg kjend frå frå Mumbai i India. I Noreg er det skildra frå Sulitjelma.

Kjelder endre