Todorokitt
Todorokitt er eit brunt til svart mineral, eit manganoksid, (Mn,Ca,Mg)Mn3O7· H2O. Det opptrer i jordaktig til fibrig form, ganske utbreitt i mindre mengder i manganførekomstar. I Noreg er det påvist frå Fåberg og Tvedalen ved Larvik.
Todorokitt | |||
Todorokitt med manjioitt og kalsitt frå Smarttgruva i Kuruman-distriktet i Sør-Afrika | |||
Generelt | |||
---|---|---|---|
Kategori | Manganmineral | ||
Kjemisk formel | (Na,Ca,K,Ba,Sr)1-x(Mn,Mg,Al)6O12·3-4H2O[1] | ||
Strunz-klassifisering | 4/D.09-10 eller 4.DK.10 | ||
Dana-klassifisering | 7.8.1.1 | ||
Identifikasjon | |||
Molekylvekt | 583.05 g | ||
Farge | Mørkebrun eller brunsvart, brun i transmittert lys | ||
Krystallform | Aggregat av ørsmå lekteliknande krystallar | ||
Krystallsystem | Monoklin 2/m | ||
Tvilling | Kontakttvillingar er vanleg | ||
Kløyv | perfekt på {100} og {010} | ||
Mohs hardleiksskala | 1½ | ||
Glans | Metallisk til matt, silkeaktig i samlingar | ||
Strekfarge | Svart eller mørkebrun | ||
Transparens | Ugjennomsiktig, gjennomsiktig in very thin slivers | ||
Spesifikk vekt | 3.5 til 3.8 | ||
Optiske eigenskapar | |||
Optiske eigenskapar | Toaksa | ||
Brytingsindeks | Større enn 1.74 | ||
Dobbeltbryting | nesten 0.02[3] | ||
Pleokroisme | X = mørkebrun, Z = gulbrun[2] | ||
Smeltbarheit | Smeltar ikkje[3] | ||
Oppløyselegheit | Oppløyseleg i syrer[3] | ||
Kjelder | [4][5][6][7] |
Todorokitt vart først oppdaga i 1934 og typelokaliteten er Todorokigruva i landsbyen Akaigawa (25 km sørvest for Ginzan) i provinsen Shiribeshi på Hokkaido i Japan.[8]
Kjelder
endre- Todorokitt. (15. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/todorokitt.
- ↑ http://rruff.info/ima
- ↑ Frondel, Marvin and Ito (1960) American Mineralogist 45: 1167–1173
- ↑ 3,0 3,1 3,2 Foshag W F (1935) New mineral names, American Mineralogist 20, 678-678. Summary of article by Yoshimura i Journal of the Faculty of Science, Hokkaido Imperial universitet, Ser. IV, Geol and Min 2, no 4:289-297 (1934)
- ↑ Gaines et al (1997) Dana’s New Mineralogi Eighth Edition. Wiley
- ↑ Webmineral data
- ↑ Mindat.org
- ↑ Handbook of Mineralogi
- ↑ Catalogue of Type Mineral Specimens, arkivert frå originalen 6. desember 2013, henta 12. august 2014