Tukanskjeggfuglar

fugleslekt
Tukanskjeggfuglar
Klonebbskjeggfugl, Semnornis frantzii Foto: Flickr-brukar Clickor
Klonebbskjeggfugl, Semnornis frantzii
Foto: Flickr-brukar Clickor
Systematikk
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Overklasse: Tetrapodar Tetrapoda
Klasse: Fuglar Aves
Underklasse: Neognathae
Overorden: Coraciimorphae
Orden: Spettefuglar Piciformes
Familie: Semnornithidae
Slekt: Tukanskjeggfuglar Semnornis
Jardine, 1855

Tukanskjeggfuglar er to artar store skjeggfuglar i den biologiske slekta Semnornis som lever i den neotropiske regionen. Slekta er no rekna som ein distinkt familie Semnornithidae i ordenen spettefuglar.

Utbreiing og habitat endre

Klonebbskjeggfugl er avgrensa til dei fuktige skogane i høglandet i Costa Rica og Panama. Arten tukanskjeggfugl er funnen i same type habitat i dei vestlege alpine skogane i Ecuador og Colombia. I tillegg til urskog kan dei okkupere skogkantar og skog i gjenvekst. Ingen av artane er trekkfuglar, og ungar synest ikkje å spreie seg langt etter at dei er flygedyktige, unge tukanskjeggfuglar berre ein halv kilometer frå hekkestaden.[1]

 
Tukanskjeggfugl, Semnornis ramphastinus
Foto: Michael Woodruff

Skildring endre

Semnornis-skjeggfuglar er ganske store skjeggfuglar, mellom 18 og 21 centimeter. Arten tukanskjeggfugl er større enn klonebbskjeggfugl og betydeleg tyngre.[1] Begge har store, hovne nebb og manglar tydeleg kjønnsdimorfisme i fjørdrakta.[2] Fjørdrakta av klonebbskjeggfugl er orangebrun, arten tukanskjeggfugl er meir karakteristisk mønstra med svart, raudt, grått og gullfarge.[1]

Åtferd endre

Tukanskjeggfuglar er mykje sosiale, og kan sjåast anten i små grupper på opp til fem eller seks individ, eller aleine.[1] Dei er aktive om dagen frå tidleg morgon. Klonebbskjeggfugl søv på felles kvileplassar om natta når det ikkje er hekkesesong. Så mange som 19 fuglar kan kvile saman i eit hol, anten eit modifisert reir eller eit forlate reir av ein hakkespett. Gjennom hekkesesongen kviler paret i eige reir.[3]

Dietten av desse to artane er sett saman av frukt og insekt. Samansettinga er meir lik tukanar enn andre skjeggfuglar og er dominert av frukt. I ei undersøking hos begge artane fann ein ikkje anna enn frukt i magen hos alle kontrollerte individ.[4] Dei kan ete frukta heile, halde frukta med ein fot, bryte ho opp og ete, eller knuse frukta og ete. Insekt er meir vanleg i kosten for ungar, ca. 40% av maten brakt til reir av arten tukanskjeggfugl er insekt. Tukanskjeggfuglar kan òg mate ungane sine med små mengder av virveldyr.[1] Dei har òg vorte registrert blomar i føda.[3]

Begge artar av tukanskjeggfuglar er monogame hekkarar. Klonebbskjeggfugl forsvarer hekketerritoriet mot alle andre av same arten.[3] Arten tukanskjeggfugl, derimot har territorium, men hjelparar kan vere med å syte for ungane i samarbeidande hekking.[5]

Taksonomi endre

Semnornis var tidlegare ofte med i ein parafyletisk familie Capitonidae av alle verdas skjeggfuglar, men nyleg vanlegvis rekna som sin eigen familie Semnornithidae.

Artslista endre

Slekt Semnornis

Kjelder endre

Referansar endre

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 Horne, J; Short, L (2002). «Family Capitonidae (Barbets)». I Del Hoyo, J.; Elliot, A. & Christie D. Jacamars to woodpeckers. Handbook of the Birds of the World. Band 7. Barcelona: Lynx edicions. s. 218–219. ISBN 84-87334-37-7. 
  2. Ripley, S, Dillon (1945). «The Barbets». The Auk 62 (4): 542–563. 
  3. 3,0 3,1 3,2 Skutch, Alexander (1944). «The Life-History of the Prong-Billed Barbet». Auk 61 (1): 61–88. 
  4. Remsen, Jr., J.V.; Hyde, Mary Ann; Angela Chapman (1993). «The Diets of Neotropical Trogons, Motmots, Barbets and Toucans». The Condor 95 (1): 178–192. doi:10.2307/1369399. 
  5. Restrepo, Carla; Monddragon, Marta (1998). «Cooperative Breeding in the Frugivorous Toucan barbet (Semnornis ramphastinus (PDF). The Auk 115 (1): 4–15. Arkivert frå originalen (PDF) 6. august 2010. Henta 10. mai 2011. 

Bakgrunnsstoff endre

  Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Tukanskjeggfuglar