Uranofan
Uranofan er eit nokså utbreitt sekundærmineral etter uraninitt. Det er gult og fibrig og eit vasshaldig kalsium-uranylsilikat, Ca(UO2)2[SiO3(OH)]2· 5H2O. Ei dimorf form blir kalla beta-uranofan (β-uranofan) eller uranofan-beta, begge mineral er monokline.
| Uranofan | |||
 Uranofan | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Uranyl neso- og polysilikat | ||
| Kjemisk formel | Ca(UO2)2[HSiO4]2·5H2O | ||
| Strunz-klassifisering | 09.AK.15 | ||
| Krystallsymmetri | Monoklin sfenoidal H-M-symbol: (2) Romgruppe: P 21 | ||
| Einingscelle | a = 15.85 Å, b = 6.98 Å, c = 6.64 Å; β = 97.45°; Z=2 | ||
| Identifikasjon | |||
| Molekylvekt | 586.36 | ||
| Farge | Lysegul, sitrongul, honninggul, strågul, grøngul | ||
| Krystallform | Krystallar opptrer som stjerneforma nålesamlingar; som trådaktig skorper, og massiv | ||
| Krystallsystem | Monoklin | ||
| Kløyv | {100} perfekt | ||
| Brot | Ujamn | ||
| Fastleik | Sprø | ||
| Mohs hardleiksskala | 2.5 | ||
| Glans | Glasaktig til perleaktig; voksaktig eller matt når massiv | ||
| Strekfarge | Gulaktig kvit | ||
| Transparens | Gjennomskinneleg til subgjennomskineleg | ||
| Spesifikk vekt | 3.81 - 3.90 | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | Toaksa (-) | ||
| Brytingsindeks | nα = 1.643 nβ = 1.666 nγ = 1.669 | ||
| Dobbeltbryting | δ = 0.026 | ||
| Pleokroisme | Svak; X = fargelaus; Y = bleik kanarigul; Z = kanarigul | ||
| 2V-vinkel | 32° til 45°, målt | ||
| Ultrafiolett fluorescens | Svak gul-grøn under både kort- og lang-UV | ||
| Andre eigenskapar | Radioaktiv | ||
| Kjelder | [1][2][3] | ||
Det er òg funnet i Noreg.
Kjelder
endre- Uranofan. (15. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/uranofan.