Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/2017
- Veke 1
Ståltau eller vaier, fra engelsk «wire», er tau slått (tvunnet) av ståltråder. Stålet er normalt galvanisert eller rustfritt. De kan ha kjerner av fiber eller stål. Moderne ståltau ble oppfunnet av den tyske bergingeniøren Wilhelm Albert i perioden 1831–34 for bruk i gruvedrift i Harzfjellene i Tyskland. Ståltau brukes på en rekke områder: hengebroer, kraner, heiser, på sirkus og i fornøyelsesparker, i gruveindustri og til forankring av fartøyer og oljeplattformer.
Et ståltau er oppbygd av individuelle tråder, sammensatt til en kordel eller part. Et antall kordeler er slått (spunnet) rundt en senterkjerne til et ferdig ståltau. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 2
Tarjei Vesaas' debutantpris er en norsk litteraturpris som hvert år blir delt ut til årets beste skjønnlitterære debutant. Prisen deles ut av Den norske Forfatterforening, og det er foreningens litterære råd som er prisjury. Juryen består av rådets ni medlemmer, som alle er medlemmer av forfatterforeningen, og de velger en prisvinner ut fra en fri og selvstendig vurdering basert på estetiske kriterier. Prisen deles vanligvis ut i mars.
Prisen ble innstiftet av Tarjei Vesaas i 1964 med pengene Vesaas mottok som vinner av Nordisk råds litteraturpris dette året. De to seneste prisvinnerne er Amalie Kasin Lerstang (2014) og Kenneth Moe (2015). Les mer
Vis -
Historikk
- Veke 3
243 Ida er en asteroide i Koronis-familien i asteroidebeltet; den ble oppdaget 29. september 1884 av den østerrikske astronomen Johann Palisa. Den er oppkalt etter nymfen Ida i gresk mytologi. Senere teleskopobservasjoner kategoriserte Ida som en S-type-asteroide, den mest tallrike typen i det indre asteroidebeltet. 28. august 1993 ble Ida besøkt av Galileo, en amerikansk romsonde på vei mot Jupiter. Dette var da den andre asteroiden som ble undersøkt av en romsonde, og den første kjente asteroiden med en asteroidemåne.
Som hos alle hovedbelteasteroider, ligger banen mellom planetene Mars og Jupiter. Omløpstiden er 4,84 år og rotasjonsperioden er 4,63 timer. Gjennomsnittlig diameter er 31,4 km. Formen er irregulær og langstrukket, tilsynelatende sammensatt av to objekter som er koblet sammen i en form som ligner på en croissant. Overflaten er en av de mest kraterbelagte i solsystemet med kratre i mange størrelser og fra ulike tidsepoker.
Månen Daktyl ble oppdaget av Ann Harch på bilder tatt av Galileo. Daktyl er 1,4 km i diameter, ca. en tjuedel av størrelsen til Ida. Daktyl og Ida deler mange egenskaper, og det antyder samme opphav. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 4
Ynglingatal er et skaldekvad som Snorre Sturlason gjengir i Ynglingesagaen, den første sagaen i Snorres Heimskringla (ca 1220). Snorre siterer hyppig fra kvadet, og oppgir det som en av kildene til sagaen.
Kvadet skal stamme fra slutten av 800-tallet; men dateringen er omstridt. Tjodolv den kvinværske, en skald hos Harald Hårfagre, oppgis som opphavsmann.
Kvadet lister opp de delvis mytiske og delvis historiske svenske fornalderkongene. 27 av kongene nevnes i kvadet, med opplysninger om hvordan de døde og hvor de ligger gravlagt. Tittelen Ynglingatal hentyder på Ynglingeætten som hadde navn fra Yngve-Frøy, et annet navn på Frøy, den guden som ble dyrket i Svealand. Ynglingeætten skal angivelig nedstamme fra Frøys sønn Fjolne. Også Harald Hårfagre blir av Snorre fremstilt som en etterkommer etter disse. Kvadet er dedisert til en Ragnvald Heidumhære, som angivelig skal ha vært en fetter av Harald Hårfagre. Harald Hårfagre nevnes imidlertid ikke i kvadet, kun Ragnvald, som omtales i kvadets siste vers. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 5
Sletringen fyr er et kystfyr som ligger på den lave holmen Sletringen vest for fiskeværet Titran på Frøya i Sør-Trøndelag.
Det første fyret stod ferdig i 1899. Etter Titran-ulykken her i 1899 – hvor 29 båter båter forliste og hele 140 fiskere omkom; ble det etter hvert stilt krav om et større fyr med lenger rekkevidde. Dagens fyr er sto ferdig i 1923; det er et 11 etasjer høyt rødt støpejernstårn med hvit sokkel. Fyret er Norges høyeste med lyshøyde 46 meter over havet. Fyret ble avfolket da det ble automatisert i 1993. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 6
Samemøtet i 1917 var det første samiske landsmøtet. Møtet hadde deltagelse av samer både fra Norge og Sverige. Møtet ble avholdt i Metodistkirken i Trondheim fra 6. til 9. februar 1917. Datoen for dette møtets begynnelse er grunnlaget for samenes nasjonaldag. Møtet samlet ca. 150 deltagere, de fleste var sørsamer fra Nordland, Trøndelag og Hedmark.
Elsa Laula Renberg fra Helgeland og Brurskanken samiske kvinneforening var initiativtagere til møtet. Renberg var møtets formann, og holdt åpningstalen på møtet. Datidens andre store samiske leder, Daniel Mortenson fra Røros/Elgå, var møteleder og holdt et foredrag på møtet om reindrift og hvordan denne hadde blitt hemmet av Felleslappeloven av 1883. Foredraget utløste en debatt som førte til at landsmøtet valgte en egen reindriftslovkomité. Komiteen la senere fram et forslag til ny reindriftslov som påvirket den endelige utformingen av loven i 1919. Den andre hovedsaken på møtet var kravet om en egen samisk skole, og at barna måtte få undervisning i og på samisk. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 7
Sulitjelma gruber var et gruveselskap som utvant kobber, svovelkis og sink i Sulitjelma i Fauske. Virksomheten startet med prøvedrift i 1887. Fra 1891 til 1933 var virksomheten registrert som et svensk selskap, Sulitelma AB Gruber. I årene 1933–1983 som det norskregistrerte A/S Sulitjelma Gruber, og fra 1983 til nedleggelsen i 1991 som det statseide Sulitjelma Bergverk AS.
Funnet av kobberkis ble gjort av samen Mons Petter rundt 1858, men på grunn av stedets svært avsidesliggende beliggenhet hersket det skepsis til at forekomstene kunne være drivverdige. Først da den svenske industrimannen og konsulen Nils Persson i 1886 fattet interesse ble det fortgang i utviklingen. I 1891 ble Sulitelma Aktiebolags Gruber stiftet. Samme år ble den smalsporede Sulitjelmabanen påbegynt. Frem til 1956 ble kobber og halvfabrikata transportert både med tog og dampskip til utskipningshavnen på Finneid. Transporten var en kostbar del av driften gjennom hele gruveselskapets historie.
Flere tekniske nyvinninger og oppfinnelser ble gjort, blant annet den såkalte knudsenprosessen og noe senere verdens første elektriske smelteovn for kobber. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 8
Flower er et videospill utviklet av Thatgamecompany og designet av Jenova Chen og Nicholas Clark. Spillet ble annonsert i 2007 og var tenkt som en åndelig oppfølger til Thatgamecompanys forrige spill, Flow.
I Flower kontrollerer spilleren vinden som blåser et kronblad gjennom luften. Å fly nær blomster fører til at deres kronblad følger etter spillerens kronblad. Å komme nær andre blomster kan endre spillverdenen: farger kan endre seg eller stillestående vindmøller kan begynne å bevege seg. Spillet har ingen tekst eller dialog; alt i spillet blir fortalt gjennom det visuelle og musikken.
Flower ble designet for å vekke positive følelser i spilleren, istedenfor å være et mer tradisjonelt utfordrende og «morsomt» spill. Designeren Jenova Chen mente at følelsesspekteret i de fleste videospill vekket var begrenset. Utviklerne så på arbeidet som å bidra til å skape et kunstverk og fjernet deler av spillet som ikke vekket de tilsiktede følelsene hos spilleren. Musikken i spillet ble komponert av Vincent Diamante og endrer seg i forhold spillerens handlinger i spillet.
Flower ble en suksess blant kritikerne, noe som overrasket utviklerne. Kritikerne roste musikken og det visuelle uttrykket, og kalte spillet for en unik og følelsesrik opplevelse. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 9
Hasvik lufthavn er en regional lufthavn i Hasvik kommune i Finnmark. Flyplassen ligger to minutters kjøring fra Hasvik og 15 km fra kommunesenteret Breivikbotn på Sørøya. Den eies og drives av Avinor, og trafikkeres av Widerøe med Dash 8-100-fly. I 2015 hadde lufthavnen 14 217 passasjerer, noe som gjør den til den tredje minst trafikkerte av Avinors lufthavner.
Planleggingen av lufthavnen startet i 1972. Den skulle kunne brukes av flytaxi og ambulansefly. Rullebanen ble asfaltert i 1995, noe som gjorde det mulig å lande med Dash 8-fly. Flyplassen ble overtatt av staten i 1997. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 10
Karen Bit Vejle (født 1958) er en dansk-norsk kunstner. Hun bruker bare mellomnavnet Bit som signatur på sine verk og produkter. Hun var bosatt i Trondheim i perioden 1984–2014, og flyttet deretter tilbake til Danmark.
Bits primære kunstart er psaligrafi, kunsten å skape bilder av papir ved å klippe mønstre og motiver. Et psaligrafisk verk er formet av et stort sammenhengende stykke papir og er klippet utelukkende med saks.
Hun har oppdrag og utstillinger både i Norden, Europa forøvrig, USA og Asia. Det kjente London-galleriet Adrian Sassoon er hovedforhandler av hennes verk. Rundt 2010 startet hun et kunstnerisk samarbeid, «Paper dialogues» med den kinesiske papirkunstneren Xiaoguang Qiao. Dette resulterte i en utstilling som har vært vist i flere land.
Med utgangspunkt i papirklippenes mønster har hun også designet andre produkter, som pledd, duker og servise. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 11
Lofthusopprøret i Agder i 1786–1787 var den til da største bondereisningen i Norge under unionstiden med Danmark. Opprøret ble ledet av Kristian Lofthus, en bonde fra Lillesand. Han ledet en stor gruppe bønder som protesterte mot kornmonopolet borgerne i Arendal by hadde, bøndene så det som maktmisbruk fra embedsmenn.
Opprøret var konsentrert rundt Kristian Lofthus. Han dro på eget initiativ til København for der å legge fram sine klagemål mot embedsstanden i Agder, men ble sendt tilbake da kronprinsen ikke mente han kunne vise at han sto som representant for flere enn seg selv. Lofthus begynte dermed et arbeid for å samle underskrifter til støtte for sine klagemål. Dette gjorde at han ble sett på som en trussel av embedsmennene i Agder.
Det kom til konfrontasjoner mellom bønder og soldater, før Kristian Lofthus ble dømt til festningsarbeid på livstid på Akershus. Flere andre som var med i aksjonen, ble også dømt. Samtidig ble det nedsatt to undersøkelseskommisjoner, og den siste kommisjonen gav Lofthus og hans støttespillere rett i flere av deres påstander. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 12
Lerchendal gård er en av de best bevarte lystgårdene som ble anlagt rundt Trondheim på 1700-tallet. Den første eieren, kontreadmiral Christian Lerche, bodde fast her i perioden 1773–1777. Hovedbygningen skriver seg fra 1762, og ble trolig først ble oppført på Steindal, en annen gård ved Trondheim, av justisråd Gjert Horneman.
Lerchendal har vært drevet som gårdsbruk, det har vært forlystelsessted på gården, og to av byskolene hadde undervisningsrom her på slutten av 1800-tallet. Kommunen solgte anlegget til NTH i 1959. Bebyggelsen består i dag av hovedbygning, sidebygning og stabbur. Hovedbygningen ble fredet i 1923. I Landsverneplan for Kulturdepartementet (2010/2011) ble hele anlegget foreslått fredet, også med det utomhusarealet som fortsatt finnes.
Hagen var en gang var et staselig parkanlegg; i dag gjenstår et enkelt anlegg med blomsterbed, plen, hekk og noen få store trær fra den tiden Lerchendal ennå var en lystgård. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 13
Jens Westly (1882–1960) var en norsk metallurg, oppfinner og industrileder. Han regnes som en avgjørende bidragsyter til utviklingen av søderbergelektroden, en såkalt selvbrennende kontinuerlig elektrode, som brukes i elektriske smelteovner for aluminium, kobber, ferrosilisium og andre metaller og stoffer. Han stod også bak oppfinnelsen av den første elektriske kobbersmelteovn, da han som ung ingeniør var leder av smeltehytten ved Sulitjelma Aktiebolags Gruber. I 1928 konstruerte han en ny type ovn for kobbersmelting med søderbergelektroder som fikk navnet Westly-ovnen. Denne var i bruk helt til 1987, da kobbersmelting i Sulitjelma, og dermed også i Norge, ble avviklet.
Etter å ha vært med i den praktiske utviklingen av smelteteknologi ved Fiskå verk utenfor Kristiansand, var Westly fra 1928 til 1952 direktør for A/S Bjølvefossen i Ålvik. Lenge etter at Søderbergelektroden ble oppfunnet ble den nominert til Norges største ingeniørbragd. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 14
Europa eller Jupiter II er en av Jupiters måner. Den er den sjette månen og den andre galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 3,55 jorddager og har baneresonans med Io og Ganymedes. Diameteren på 1 569 km gjør Europa til den minste av de fire galileiske månene, og til den sjette største månen i solsystemet. Utenfor Jupiter-systemet er bare Titan og vår egen måne større.
Europa består primært av silikatbergarter, sannsynligvis med en kjerne av jern, og har en tynn atmosfære hovedsakelig sammensatt av oksygen. Overflaten, som stort sett består av is, er en av de jevneste i solsystemet, og er tverrstripet av sprekker og riller og med relativt få kratre. Dens tilsynelatende unge glatthet har ført til teorier om et underjordisk hav av vann som huser utenomjordisk liv. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 15
Sveitserstil er en stilart som var fremherskende i nordeuropeisk trearkitektur fra ca. 1840 til ca. 1920. I Europa dateres den til perioden 1830—1890, i Danmark 1840—1900. I denne stilen ble det bygget villaer, arbeiderboliger, stasjonsbygninger, turisthoteller, landbruksbygninger og mer. Karakteristisk for sveitserstilen er store takutstikk, fremheving av gavler og konstruktive ledd som arkitektoniske elementer, rikt utskårne ornamenter og listverk, høye grunnmurer og maling i treimiterende farger.
Sveitserstilperioden i Norge inntraff samtidig med nasjonalromantikken og ved innledningen til en oppgangstid. De fleste hus ble fortsatt bygget i trekonstruksjoner, men etter nye arkitekturidealer. Til tross for at sveitserstilen hadde utspring i Tyskland ble den ønsket velkommen i Norge som et redskap i nasjonsbyggingens tjeneste. Fordi den brøt med det klassistiske formspråket basert på forbilder i murverk som hadde dominert norsk trearkitektur, oppfattet man sveitsestilen som et utgangspunkt for utvikling av en «nasjonal trestil». Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 16
Vestfoldbanen er en jernbanelinje fra Drammen gjennom Vestfold til Eidanger. Ved Drammen stasjon er den koblet sammen med Drammenbanen og Sørlandsbanen, ved Eidanger stasjon har den forbindelse til Brevikbanen og fortsetter som Bratsbergbanen. Den knapt 138 km lange strekningen brukes mest av passasjertog. Strekningen har 12 stasjoner.
Opprinnelig ble banen benevnt Grevskapsbanen eller Jarlsbergbanen. Drammen–Larvik ble åpnet i 1881, og Larvik–Skien 1882, det hele som smalsporet bane. Hele strekningen ble konvertert til normalspor i 1949, som den siste i landet.
Vestfoldbanen er en del av «Intercitystrekningene»: banestrekningene inn mot Oslo. Strekningen skal etter planen ha sammenhengende høyhastighetsbane med dobbeltspor mellom Oslo og Tønsberg i 2024, og mellom Oslo og Skien innen 2030. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 17
Salme 8 er en av salmene i Salmenes bok i Det gamle testamente. Den regnes å være en typisk lovsang. Den beskriver Gud som skaper og mennesket som «lite ringere enn Gud». Salmen har trekk som minner om visdomsteologi og utsagnene om mennesket kan man karakterisere som et innsettelsesformular. Salme 8 benyttes ofte når man skal redegjøre for et jødisk-kristent menneskesyn.
Flere forskere mener at Salme 8 er en relativt ung salme i sin nåværende form, og grunnene til å mene det ligger i at teksten synes å være avhengig av 1 Mos 1:26f og fordi enkelte av termene i salmen utelukkende finnes i tekster som dateres seint - f. eks. «vår Herre» (אֲדֹנֵינו).
Tekstens kjerne er påstanden om den stilling som mennesket er gitt som herre over skaperverket i vers 6-7. Formmessig kan det også være verdt å påpeke at salmen gjør seg utstrakt bruk av tankerimet – eller parallellismen som det gjerne kalles. I vers 8-9 der herreembetet konkretiseres kan man si at parallellismene intensiveres for hver linje. Først nevnes husdyrene, deretter de ville dyr, så fuglene og fiskene man ser – og til slutt dem som befinner seg på den andre siden av havet. Dette gir en følelse av romlighet. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 18
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er fra 2016 Norges største universitet. NTNU ble opprettet i 1996, gjennom en sammenslåing av seks institusjoner for forskning og høyere utdanning i Trondheim, og har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg har NTNU et bredt fagtilbud innen flere fag.
Fra 2016 er NTNU, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag organisert som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Enhetene i Gjøvik og Ålesund heter nå NTNU i Gjøvik og NTNU i Ålesund. Etter et overgangsår i 2016, består NTNU fra 2017 av åtte fakulteter med 56 institutter, i tillegg til andre enheter, som NTNU Vitenskapsmuseet og Universitetsbiblioteket. NTNU regner sin historie fra etableringen av Norges tekniske høgskole i 1910.
Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 19
Cate Blanchett er en australsk skuespiller, filmprodusent og teaterregissør. Hun hadde sin filmdebut med krigsfilmen Paradise Road (1997), og slo gjennom som Elisabeth I i dramafilmen Elizabeth fra 1998. Hun vant en Golden Globe og en BAFTA-pris, og ble nominert til en Oscar for denne rollen.
Hun fikk god kritikk og Oscarpriser for rolleskildringene i dramafilmene The Aviator (2004) og Blue Jasmine (2013). Blanchett har i tillegg hatt en lang karrière på scenen, og hun har blant annet spilt Ofelia i Hamlet (1994), Miranda i Shakespeares Stormen (1995) og tittelrollen i Hedda Gabler (2004). Fra 2008 til 2013 var hun direktør ved Sydney Theatre Company i hjemlandet Australia sammen med ektemannen Andrew Upton. Blanchett har fått Hundreårsmedaljen for innsatsen i det australske samfunnet. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 20
Energi i Norge har i store trekk fulgt utviklingen av tilsvarende samfunnssektorer i andre land. Norge ble fra begynnelsen av 1900-tallet preget av vannkraftutbygging for kraftkrevende industri, mens olje- og gassproduksjonen ble etablert fra 1970-årene.
Etter andre verdenskrig startet en stor utbygging av vannkraft for industrireisning, produksjon av metaller som aluminium, ferrolegeringer og treforedling. Dette var også epoken for storstilt utbygging av elektrisitetsforsyningen i hele landet, slik at antallet husholdninger uten elektrisitet gikk drastisk ned. I 1969 ble Ekofiskfeltet, det første drivverdige oljefeltet på norsk kontinentalsokkel oppdaget. Etter dette ble Norge ført inn i oljealderen.
Elektrisitetsforbruket i husholdningene har steget svært mye i etterkrigstiden, men har de siste årene (2016) vist en fallende tendens, slik at det totale forbruk er i underkant av gjennomsnittlig 18 000 kWh per husholdning per år. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 21
Ganymedes eller Jupiter III er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4–baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på 5 268 km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet – 2 % større enn Saturns største måne Titan.
Ganymedes er sammensatt av omtrentlig like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is. Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger, dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming. Ganymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen.
Ganymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé 365 f.Kr. Den første sikre observasjonen ble gjort av Galilei 7. januar 1610. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 22
Carl Gustaf Mannerheim (1867–1951) var en finsk adelig offiser, oppdagelsesreisende, riksforstander og president. Han var Finlands sjette president 1944 - 1946.
Mannerheim startet sin militære karriere i den keiserlige russiske hæren og ble øverstkommanderende for Finlands hvite armé under borgerkrigen i 1918. Han ble forsvarssjef ved Vinterkrigens utbrudd i 1939. Da president Risto Ryti trakk seg i 1944 ble Mannerheim valgt til president av Riksdagen. Han tiltrådte 4. august, en uke før avslutningen av Fortsettelseskrigen, med oppdraget å «lede landet til fred». Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 23
Peltonturbin er en vannturbin av impulstypen som brukes i vannkraftverk med stor fallhøyde. Den ble oppfunnet av Lester Allan Pelton i 1870-årene, og vesentlig forbedret av andre på slutten av 1800-tallet. Peltonturbinen er en videreutvikling av det tradisjonelle vannhjulet. Peltonturbinen omskaper impulsen fra én eller flere vannstråler med svært stor hastighet til kinetisk energi (rotasjon). Mange varianter av impulsturbiner eksisterte før Peltons oppfinnelse, men disse hadde lavere virkningsgrad enn peltonturbinen.
En peltonturbin i et kraftverk er tilknyttet et trykkrør fra en høyereliggende dam. I turbinen føres vannet inn i én eller flere dyser, og det oppstår en voldsom akselerasjon i vannstrømmen. Vannet har en meget stor hastighet når det forlater dysen og farer mot turbinens løpehjul. Vannstrålen treffer en rekke skålformede skovler, som er karakteristisk for turbintypen. På turbinens aksling er det montert en generator som produserer elektrisk energi.
I tidligere turbintyper ble mye av vannets kinetiske energi ikke fullt utnyttet. Pelton utformet skovlene slik at vannstrålen snur nesten 180° etter at den forlater skovlene. Når periferihastigheten til løpehjulet har omtrent halvparten av hastigheten av vannstrømmen, oppnås størst effekt. Vannet forlater turbinhjulet med svært lav hastighet. En moderne peltonturbin har en virkningsgrad på 92 %. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 24
Akkadisk er et utdødd semittisk språk. Sammen med eblaittisk i dagens Syria utgjør det den østsemittiske språkgruppa. Akkadisk og eblaittisk var sterkt påvirka av sumerisk. Språket er oppkalt etter byen Akkad i det akkadiske riket (2334 f.Kr.–2193 f.Kr.), men er eldre enn byens grunnleggelse.
I det tredje årtusen f.Kr. utviklet det seg en kulturell symbiose mellom sumere og semittiske akkadiere, som innebar en utbredt tospråklighet. Fra omkring 2600 f.Kr. dukket det opp komplette tekster på akkadisk. Som talt språk ble sumerisk gradvis erstattet av akkadisk omkring 2000 f.Kr.
På 300-tallet f.Kr. invaderte Aleksander den store Midtøsten og sørget for utbredelsen av gresk. I den hellenistiske perioden ble akkadisk brukt av prester og lærde som et skriftspråk i templene, og den siste kjente teksten er fra 75 e.Kr. Moderne nyarameiske språk i Irak har bevart mange låneord, etternavn og stammenavn fra akkadisk. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 25
Callisto eller Jupiter IV er en av Jupiters måner. Den er den åttende månen og den fjerde galileiske månen utover fra Jupiter. Månen fullfører et omløp på 16,69 jorddager. Callisto roterer synkront med baneperioden slik at samme halvkule alltid vender mot Jupiter. Overflaten er mindre påvirket av Jupiters magnetosfære enn på de andre galileiske månene fordi banen er lengre unna.
Månen er den tredje største månen i solsystemet. Callisto har planetmasse stor nok til å gi hydrostatisk likevekt, og hadde vært en dvergplanet dersom den gikk i bane direkte rundt solen. Callisto består av like mengder bergarter og iser. En ekstremt tynn atmosfære er sammensatt av karbondioksid og molekylært oksygen.
Callisto ble oppdaget av Galilei i 1610 og av Simon Marius rundt samme tid. Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som besøkte Callisto. Romsonden Galileos besøk 1996–2001 har gitt hovedmengden av kunnskapen om Callisto. (Les mer …)
Vis -
Historikk
- Veke 26
Harry S. Truman (1884-1972) var USAs president fra april 1945 til januar 1953. Han var visepresident januar–april 1945.
Trumans periode som president ble et vendepunkt i amerikansk utenrikspolitikk, idet USA førte en internasjonalistisk politikk i forståelse med sine europeiske allierte. I sluttfasen av den andre verdenskrig, der aksemaktene ble beseiret, beordret han bruken av kjernefysiske våpen mot Japan. Intensjonen var å forkorte krigen, men beslutningen er fortsatt kontroversiell. Etter krigen ble FN og NATO etablert, mens Marshallplanen skulle sikre gjenreisningen av Vest-Europa. I begynnelsen av den kalde krigen definerte han Truman-doktrinen, som lå til grunn for en oppdemmingspolitikk overfor Sovjetunionen og Kina. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 27
Vadsø lufthavn er en regional lufthavn i Vadsø i Finnmark. Flyplassen ligger ved Kiby, tre km øst for Vadsø sentrum. Den eies og drives av Avinor, og trafikkeres av Widerøe med Dash 8-100-fly. I 2016 hadde lufthavnen 104 697 passasjerer.
Vadsø ble fra slutten av fra 1930-årene og fram til midten av 1940-årene betjent av en sjøflyrute fløyet av Widerøe og Det Norske Luftfartselskap. Planlegging av en lufthavn startet i midten av 1960-årene, og den sto ferdig i 1974. Den ble opprinnelig brukt både av Widerøe og etterhvert Norving, sistnevnte til Båtsfjord og til luftambulanseflyvninger. Flyplassen ble utvidet i 1984, i forbindelse med at Widerøe skulle begynne å bruke sine nye Dash 7-fly. Rutene til og fra Vadsø har siden 1997 vært konsesjonsruter med støtte fra Samferdselsdepartementet. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 28
Liste over norske fjorder lister fjordene på fastlandet fra nord til sør. Det er nær 1 190 navngitte fjorder i Norge, og norskekysten er et av områdene i verden med flest fjorder.
Fjordene er et karakteristisk trekk ved Norges geografi. De utmerker seg ved å være særlig dramatiske med bratte fjellsider og fosser som stuper rett i fjordene. To av fjordene, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, står på UNESCOs verdensarvliste under samlenavnet Vestnorsk fjordlandskap.
Fjorder er u-daler som ble dannet av isbreenes framrykk og tilbaketrekning i nedisingsperiodene under kvartærtida, som startet for ca. to millioner år siden og varte fram til ca. 6500 f.kr. Havet fylte dalene av ulik bredde, dybde og lengde. Den lange norske kystlinjen har flere av verdens lengste fjorder. Sognefjorden (204 km) og Hardangerfjorden (180 km) er de lengste norske fjordene. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 29
Tjøme er en øykommune i Vestfold, og er navnet på den største øya i kommunen som ligger sørligst på vestsida av Oslofjorden. I vest ligger Tønsbergfjorden og danner grense mot Sandefjord, i nord er det grense mot Nøtterøy i Vrengensundet, og i sør grenser kommunen mot Skagerrak.
Tjøme preges av en stor andel fritidsbebyggelse. Historisk har næringsveiene sjøfart og hvalfangst betydd mye for kommunen. I 2013 ble Færder nasjonalpark opprettet, og denne omfatter øyene og havbunnen øst for kommunene Tjøme og Nøtterøy.
I forbindelse med kommunereformen vedtok regjeringen 18. mars 2016 at Tjøme og Nøtterøy kommuner skal slås sammen til Færder kommune fra 1.1.2018. Dette var i tråd med kommunenes egne ønsker. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 30
Lyskarakter eller fyrkarakter er lysprofilen til et fyr, en bøye eller et annet lysende sjømerke. Karakteren har en bestemt måte å lyse på; enten kontinuerlig eller med en bestemt blinksekvens og kan bestå av én eller flere farger.
Lyskarakteren er en form for kjennemerke, slik at om flere lys observeres samtidig, skal de enkelt kunne skjelnes fra hverandre. Den illustreres og beskrives på sjøkart og i fyrlister slik at sjøfolk kan bruke observasjon av lyskarakterer til å fastslå hvor de befinner seg, og om farvannet er trygt. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 31
Titan er planeten Saturns største måne. Den er den eneste kjente naturlige satellitten som har atmosfære, og det eneste kjente objektet utenom jorden med stabile legemer av væsker på overflaten.
Titan er den sjette ellipsoidiske månen fra Saturn. Den er planetlignende, har en diameter som er omtrent 50 % større enn jordens måne og har omtrent 80 % mer masse. Etter diameter er den nest størst i solsystemet, etter jupitermånen Ganymedes. I volum er den større enn den minste planeten, Merkur, selv om den bare er halvparten så massiv. Titan var den første kjente månen til Saturn da den ble oppdaget av den nederlandske astronomen Huygens i 1655, og den femte månen som ble oppdaget rundt en annen planet enn jorden.
Titan består primært av is og bergarter. Liksom med Venus gjorde den tette, ugjennomsiktige atmosfæren det vanskelig å forstå Titans overflate før romalderen. I 2004 ankom romsonden Cassini-Huygens, samlet inn nye data og oppdaget flytende sjøer av hydrokarboner ved polregionene. Titans atmosfære består i stor grad av nitrogen. Klimaet – inkludert vind og regn – danner overflateformasjoner, deriblant sanddyner, elver, innsjøer, hav og deltaer. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 32
AFI's 100 Years...100 Movies er en liste over de 100 viktigste spillefilmene fra USA ifølge The American Film Institute – AFI. Listen ble stemt fram i en undersøkelse med 1500 filmkritikere, filmhistorikere og fagfolk fra filmbransjen. Det var tilsammen 400 nominerte spillefilmer. AFI's 100 Years...100 Movies var den første av instituttets filmlister.
AFI har presentert to versjoner av listen: den første i 1998 og en ny, oppdatert versjon i 2007. Ved begge anledninger ble Citizen Kane kåret til den beste filmen, med Casablanca som nr 2 i 1998 og Gudfaren som nr 2 i 2007. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 33
En transformator («trafo») er en elektrisk maskin som overfører elektrisk energi fra et spenningsnivå til ett eller flere andre spenningsnivåer gjennom elektromagnetisk induksjon.
En varierende strøm i transformatorens primærvikling danner en varierende magnetisk fluks i jernkjernen. Dette magnetfeltet påvirker igjen sekundærviklingen, og det varierende magnetfeltet i sekundærviklingen induserer en varierende elektromotorisk spenning (EMS) i sekundærviklingen. Ved å utnytte Faradays lov endrer transformatorer vekselstrømmer fra ett spenningsnivå til et annet i et kraftnett.
Transformatorer varierer i størrelse fra radiofrekvens-transformatorer mindre enn en kubikkcentimeter i volum til enheter i overføringsnettet som veier flere hundre tonn. Siden oppfinnelsen av transformatoren i 1885 har den vært en essensiell del av all utnyttelse av elektrisk energi. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 34
Victoria av Baden (1862–1930) var dronning av Sverige fra 1907 til sin død i 1930 og Gustav V av Sveriges hustru. Hun var Sveriges kronprinsesse fra hun giftet seg i 1881 til 1907 og Norges kronprinsesse inntil unionsoppløsningen i 1905.
Hun ble født som prinsesse av Baden, som datter av storhertug Fredrik I av Baden og Louise av Preussen. Victoria var oldebarn av Sveriges tidligere konge Gustav IV Adolf, og etterkommer av Gustav Vasa, noe som bidro til å gjøre henne populær i Sverige. Hennes svigerfar Oscar II ville dessuten knytte sterkere bånd mellom Tyskland og Sverige, så ekteskapet var også en politisk allianse. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 35
Kate Winslet (født 1975) er en britisk skuespiller og sanger. Hun er den yngste skuespilleren til å inneha seks Oscar-nominasjoner, og er en av få personer som har vunnet tre av de fire store filmprisene i USA (Oscar, Emmy, Grammy og Tony). Hun har blitt kalt den «beste engelsktalende skuespillerinnen fra sin generasjon».
Winslet fikk sitt gjennombrudd på britisk fjernsyn i 1991 med science fiction-serien Dark Season. Filmdebuten hennes var i Peter Jacksons dramafilm Sorte engler (1994). Hun fikk gode omtale for rollen som Marianne Dashwood i Ang Lees Fornuft og følelser (1995), og ble verdenskjent som Rose i Titanic (1997). På 2000-tallet spilte hun unge Iris Murdoch i Iris (2001), Sarah Pierce i Som små barn (2006), Hanna Schmitz i The Reader (2008) og April Wheeler i Revolutionary Road (2008). Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 36
Global oppvarming og klimaendringer er den århundrelange stigningen i den gjennomsnittlige temperaturen i jordens lavere atmosfære og havene og de tilhørende effekter. Det er mange vitenskapelige holdepunkter for at klimasystemet, bestående av jordens atmosfære, hydrosfæren, kryosfæren, litosfæren og biosfæren, blir varmere. Mange av de observerte endringene siden 1950-årene har ikke blitt observert i temperaturmålinger som strekker seg tilbake til midten av 1800-tallet eller i klimaproxy-data som strekker seg over tusenvis av år.
FNs klimapanel (IPCC) rapporterte i 2014 at forskere var mer enn 95 % sikre på at den globale oppvarmingen er forårsaket av menneskelige utslipp av klimagasser, som karbondioksid (CO2) og metan. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 37
Svalestjerter (Papilionidae) er store dagaktive, fargerike sommerfugler. De tilhører gruppen dagsommerfugler, og noen av de største dagsommerfuglene i verden er svalestjerter. Navnet kommer av «stjerten», eller forlengelsen i bakkanten av bakvingen. Ikke alle artene har denne «stjerten».
De fleste artene er utbredt i tropiske og subtropiske områder; fuglevingene er blant disse tropiske artene. Noen andre grupper finnes i kjøligere områder, og kan ha en utbredelse ganske høyt opp i fjellet, slik som de norske artene apollosommerfugl og mnemosynesommerfugl. I tillegg til disse to finnes også arten svalestjert i Norge. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 38
En elektrisk isolator er en enhet beregnet for elektrisk isolasjon og mekanisk innfesting av utstyr eller ledere som er gjenstand for elektriske potensialforskjeller. Isolatorer skal hindre strømgjennomgang, derfor velges materialer der indre elektrisk ladninger ikke flyter fritt, og som kan føre strøm under påvirkning av et elektrisk felt gjennom stoffet.
Materialegenskapen som skiller et isolerende medium fra andre stoffer er dets resistivitet. Noen materialer, som glass, papir og teflon, har svært høy resistivitet og er svært gode elektriske isolatorer.
Isolatorer brukes i elektrisk utstyr for å understøtte og separere elektrisk ledere fra hverandre og omgivelsene. Et isolerende materiale som brukes som vikling rundt elektriske kabler eller annet utstyr, kalles isolasjon. Begrepet isolator brukes også mer spesifikt for å referere til isolerende komponenter som brukes til å feste de elektriske lederne i en kraftlinje til masten. Kraftlinjer med høyspenning ville vært en umulighet om en ikke hadde greid å utvikle materialer som tåler svært høye spenninger uten å ta skade. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 39
Gotisk arkitektur eller gotikk betegner fellestrekk ved monumentale byggverk i den arkitektoniske perioden som dominerte det katolske Vest-Europa i middelalderen, fra ca. 1150 til ca. 1550.
Gotikken er mer enn noen annen periode innen europeisk kunsthistorie basert på konstruktive prinsipper. Gotikkens byggmestere kombinerte spissbuer, ribbekrysshvelv og strebebuer på en ny måte. De konstruktive utfordringer med iboende estetiske muligheter som byggmestrene sto overfor, møtte de ved å utvikle og raffinere konstruktive løsninger inntil det nesten sublime. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 40
Che Guevara (Ernesto Guevara de la Serna, 1928–1967) var en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder. Han deltok i den cubanske revolusjonen, og ble senere minister i den kubanske regjeringa som ble dannet etter revolusjonen.
I 1951, mens han ennå studerte medisin, reiste den 23-årige Guevara og en kamerat gjennom deler av Sør-Amerika, en reise som tok flere måneder og formet hans politiske synspunkter. Turen overbeviste ham om at kun en revolusjonær omveltning kunne skape sosial rettferdighet. Med denne overbevisningen engasjerte han seg i Guatemalas revolusjon under president Guzmán.
Senere ble han medlem av Castros 26. juli-bevegelse. Han ble utnevnt av Castro til kommandant, og senere til industriminister, sjef for Nasjonalbanken, og fungerte som instruksjonsdirektør for Cubas væpnede styrker, foruten å reise verden rundt som diplomat på vegne av den kubanske sosialisme. I 1965 forlot han Cuba, for å delta i revolusjoner i andre deler av verden. Først i Kongo-Kinshasa; deretter i Bolivia. Mens Che Guevara satt i fangenskap i landsbyen La Higuera i Bolivia, ble han 9. oktober 1967 henrettet av en boliviansk offiser. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 41
Gjæslingan fyr er et ledfyr for farleden over Folda, og ligger ved fiskeværet Sør-Gjæslingan i Vikna i Nord-Trøndelag.
Fyret ble bygd 1875–1877. Selve fyrtårnet er i støpejern og står på en sokkel av tilhugget stein. Inntil det opprinnelige fyrtårnet ble det i 1938 bygget en fire etasjer høy boligenhet i armert betong. Fyrstasjonen ble regnet som en av de aller mest utsatte på grunn av sjøen som slår over bygningen i dårlig vær. Opprinnelig bodde fyrvokterne sammen med familiene sine på stasjonen, men på grunn av den psykiske påkjenningen ble denne ordningen avviklet i 1902. Fyret ble automatisert og avfolket i 1987. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 42
Sogn haveby hevdes å være en av Norges første helhetlige områder hvor reguleringsplanen er basert på hagebyidéene til den britiske byutviklingsteoretikeren Ebenezer Howard. Området ligger i strøkene Sogn, Nordberg og Berg i bydelen Nordre Aker i Oslo. Sogn haveby representerer en milepæl i norsk boligbygging, og innehar kanskje landets største og best bevarte samling av nyklassisistisk og særlig funksjonalistisk boligarkitektur fra perioden 1920–1940. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 43
Uranus er den syvende planeten fra solen. Den er en gasskjempe, den tredje største planeten etter diameter og den fjerde største etter masse i solsystemet. Den er oppkalt etter den greske himmelguden Uranos. Planeten kan i blant ses med det blotte øye når nattehimmelen er spesielt stjerneklar. Den ble likevel ikke gjenkjent som en planet i oldtiden på grunn av dens utydelige og langsomme bane. William Herschel kunngjorde oppdagelsen 13. mars 1781. Uranus var den første planeten som ble oppdaget med et teleskop.
Uranus har en lignende kjemisk sammensetning som Neptun, og begge plasseres ofte i kategorien «iskjemper». Mens atmosfærene til gasskjempene Jupiter og Saturn hovedsakelig består av hydrogen og helium, har Uranusatmosfæren en større mengde isdannende stoffer som vann, ammoniakk og metan sammen med spormengder av hydrokarboner. Den er den kaldeste planetariske atmosfæren i solsystemet med temperaturer ned i −224 °C. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 44
Martin Luther (1483–1546) var en tysk teolog som var en av de mest sentrale skikkelsene under reformasjonen.
Han var først katolsk prest i augustinereremittenes orden, og ble professor ved universitetet i Wittenberg. I 30-årsalderen utviklet han teologiske synspunkter om kirkens myndighet, sakramentene og mennesket og dets forhold til Gud som – sammen med hans avstandtagen fra kirkelige misligheter, for eksempel avlat – ga støtet til reformasjonen og førte til grunnleggelsen av de evangelisk-lutherske kirker. Startpunktet for reformasjonen oppgis tradisjonelt som 31. oktober 1517, den dag han utsendte sine diskusjonsteser mot sider ved avlatspraksisen. Men i seg selv representerte ikke denne hendelsen noe skjellsettende brudd. Derimot var det den måten striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg på, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, som frembragte et ugjenkallelig brudd i løpet av få år. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 45
Henrettelse med elefant var i flere tusen år en vanlig henrettelsesmetode for de som ble dømt til døden i Sør- og Sørøst-Asia, spesielt i India. Asiatiske elefanter ble brukt til å knuse, slite i stykker eller torturere fanger ved offentlige henrettelser. De trente dyrene ble brukt enten for å drepe offeret umiddelbart eller utsette det for tortur over en tid. I kongelig tjeneste representerte elefantene både herskerens absolutte makt og hans evner til å kontrollere ville dyr.
Bruken av elefanter til å henrette fanger forskrekket europeiske oppdagelsesreisende, og ble nedtegnet i mange reiseskildringer. Henrettelsene ble til slutt forbudt da europeiske koloniherrer tok kontroll over regionen på 1700- og 1800-tallet. Selv om denne bruken av elefanter i hovedsak ble benyttet i Asia, har også metoden blitt brukt i vestlige makter, som i Roma og Karthago. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 46
Baskisk-islandsk pidgin var et pidginspråk med innflytelse fra baskisk, germanske språk og romanske språk. Det er dokumentert i fire ordlister i islandske håndskrifter fra 1600- og 1700-tallet. Språket ble sannsynligvis benytta ved møter mellom baskiske sjømenn og folk i kysttraktene rundt Nord-Atlanteren, blant annet nordvest på Island.
Det er usikkert hvor pidginspråket oppsto. Det kan stamme fra Island, men på grunn av innslaga fra flere andre europeiske språk, er det mer trolig at det utvikla seg et annet sted og at baskerne brakte det med seg til Island, hvor det seinere ble skrevet ned. Det baskisk-islandske pidginspråket er ikke en blanding av baskisk og islandsk, men en blanding av baskisk og flere andre språk. Navnet har det fått fordi det ble skrevet ned på Island og ble oversatt til islandsk. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 47
Zachary Taylor (1784–1850) var USAs 12. president fra mars 1849 til sin død i juli 1850. Før han ble president, var Taylor offiser i infanteriet. Innsatsen hans i den meksikansk-amerikanske krigen gjorde ham til folkehelt, hvorpå han ble valgt til president. Taylor var den siste presidenten som ble valgt for whigene.
Taylors familie utvandret til Kentucky da han var barn, og plantasjen deres gjorde dem velstående. Han ble innrullert i hæren i 1808 og gjorde seg bemerket som kaptein i 1812-krigen. Innsatsen hans i den andre seminolekrigen 1835–42 vakte nasjonal oppmerksomhet og gav ham tilnavnet Old Rough and Ready.
Taylor var lite interessert i politikk, og meningene hans var uklare. Motvillig lot Taylor seg overbevise av whigene om å stille som deres kandidat. Taylor inntok en tilbaketrukket rolle som president. Til tross for at han selv kom fra Sørstatene og eide slaver, ville ikke Taylor bidra til å utvide slaveriet. For å unngå en konflikt, oppfordret han nybyggerne i New Mexico og California til å lage grunnlover og søke opptak som delstater. Dette dannet bakteppet for kompromisset av 1850, som ble mulig etter hans død. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 48
Beatrix Potter to Harry Potter var en maleri- og fotografiutstilling på det engelske National Portrait Gallery i 2002. Utstillingen ble presentert som «en markering av barnelitteraturen gjennom et århundre», og omfattet et utvalg av 57 britiske barnebokforfattere fra 1900-tallet – omtalt som «folkekjære forfattere og bokillustratører som har skapt noen av våre mest tidløse barnebokfigurer». Navnelikheten mellom J.K. Rowlings hovedperson Harry Potter fra 1997 og barnebokkunstneren Beatrix Potter, som debuterte i 1902, dannet rammen for 1900-tallets barnelitteratur. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 49
Romantikken er en musikkhistorisk periode som dateres mellom ca. 1830 og 1910. Den hadde flere likhetstrekk med romantikken i andre kunstretninger som litteratur og malerkunst, det vil si individualisme, fedrelandskjærlighet, frihetsønske og lengten og streven mot målet, heller enn målet i seg selv. Romantikken i musikk kom forholdsvis sent i forhold til romantikken i litteraturen og kunsten, og den varte mye lenger.
Perioden startet som en glidende overgang fra klassisismen, men også som et klart brudd med denne. Der klassisismen under Haydn, Mozart og tidlig Beethoven fokuserte på klassiske idealer om opplysning, klarhet, ro og balanse, var romantikken langt mer emosjonell, dynamisk og med sterke musikalske kontraster. En lengten etter noe og reisen dit, var viktigere enn selve målet for reisen. I høyromantikken ble særlig Richard Wagner, Giuseppe Verdi og Johannes Brahms dominerende skikkelser. Samtidig ble nasjonalromantikk stadig mer dominerende i en rekke land og områder. Her var det forskjellige ideer om at man skulle la seg påvirke av folkemusikken eller skrive egen musikk inspirert av landet. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 50
Kristian Birkeland (1867–1917) var professor i fysikk. Han gjorde banebrytende arbeid innenfor forståelsen av fenomener i verdensrommet, både nordlys og andre forhold. Birkelands nordlysforskning var forut for sin tid, og ikke før moderne satellitter og romsonder kunne brukes til målinger, ble hans teorier bekreftet.
Birkeland var også sentral for utviklingen av Birkeland-Eyde-prosessen for fremstilling av salpeter til bruk som kunstgjødsel, et arbeid finansiert av ingeniøren og finansmannen Sam Eyde. Denne industriutviklingen dannet grunnlaget for Norsk Hydro. I tillegg hadde han patenter på en rekke forskjellige tekniske innretninger, som en strømbryter, komponenter for radiosending, fettherding, høreapparat, lysbueovn og avfallsbehandling. Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 51
Titanic er en amerikansk drama- og katastrofefilm fra 1997, skrevet og regissert av James Cameron. Leonardo DiCaprio og Kate Winslet spiller hovedrollene som Jack og Rose, to mennesker fra forskjellige samfunnsklasser som forelsker seg under passasjerskipet «Titanic»s jomfrutur i april 1912. Filmens rammefortelling har scener som skifter mellom nåtid og fortid.
Camerons inspirasjon for filmen kom fra hans fascinasjon for skipsvrak. Han mente at en kjærlighetsfortelling med tap av menneskeliv ville være avgjørende for å skape et inntrykk av tragedien. Produksjonen av filmen begynte i 1995 da Cameron gjorde opptak av «Titanic»s vrak. Titanic hadde premiere i Tokyo 1. november 1997 og i Norge 13. februar 1998. Den fikk god kritikk og ble nominert til 14 Oscar-priser. Den vant elleve av dem og tangerte prisrekorden til Ben-Hur (1959). Les mer …
Vis -
Historikk
- Veke 52
Sakshaug gamle kirke er ei steinkirke fra 1100-tallet i Inderøy i Trøndelag. Den er bygd i normannisk stil med noen gotiske trekk etter en ombygging på 1200-tallet. Kirka ble antagelig innviet i 1184, og gikk ut av bruk i 1871 da nye Sakshaug kirke ble innviet.
Kirka ligger på en naturlig terrasse, med skrånende terreng både ovenfor og nedenfor. Verken koret eller skipet er plassert i en helt nøyaktig øst-vest-retning, og kirkeskipet er i enda større grad «vridd opp på terrassen» slik at det er en skjevhet i grunnplanen. Gjennom tidene har både eksteriør og interiør endret seg betydelig. Ved inngangen i vest har det stått et tårn. Sakristiet i sørøsthjørnet ble bygd omtrent 1430, og de tre støttemurene på sørveggen må ha blitt reist en gang mellom 1200 og 1430. Prekestolen og altertavlen er fra midten av 1600-tallet. Les mer …
Vis -
Historikk