Wikipedia:Utvald bokmålsartikkel/2010
- Veke 1
Stjernespill eller stjernesang er en folkelig dramatisering av fødselsunderet, knyttet til fortellingen om de hellige tre konger eller de tre stjernetyderne (magerne), som fulgte etter Betlehemsstjernen inntil de til sist endte opp i stallen hvor Jesus var født.
Det folklige opptoget fant gjerne sted i romjula, mellom 3. juledag (27. desember) og helligtrekongersdag eller epifania (6. januar). Opptoget gikk fra dør til dør og ba om å få komme inn og fremføre stjernespillet. Til gjengjeld mottok de litt penger rundt omkring i hjemmene, og ble også traktert med kaker, vin og punsj. Vederlaget kunne noen ganger utarte til tigging, eller til planmessig inntektsbringende virksomhet. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 2
Bartrær (Pinales, Pinopsida eller Pinophyta) er en delgruppe av blomsterplantene, som er no:nakenfrøede planter. Gruppen er delt inn i sju familier. Den har omlag 50 slekter og ca 550 arter over hele verden, men i overveiende grad på den nordlige halvkule. I Norden vokser 43 arter, i Norge trolig 37.
Bartrærene består av trær eller busker med ofte busk- eller konisk form. Artene har enten skjell- eller nålformede blader. Nålene kan sitte på i flere år før de faller av. Frøene sitter inne i kongler, oftest beskyttet av harde skjell, som kan være lukkede eller mer eller mindre åpne. Enkelte arter sprer frøene med dyr og fugler, andre baserer seg på brannspredning eller vindspredning. Noen arter har hunn- og hannkongler på separate trær.
Furu, gran, einer og barlind er de vanligste, og de eneste naturlige bartrærne i Norge. De er hardføre og var tidlige til å etablere seg etter istiden. De øvrige 33 artene i landet vårt er alle innførte og naturalisert. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 3
Listen over Sveriges monarker begynner med Erik Seiersæl (død ca. 995) av Munsöætten; han er den første svenske kongen vi kjenner ved navn. Landsnavnet Sverige er imidlertid yngre. Sverige bestod tidligere av flere riker; Vestergøtland, Østergøtland, Svitjod, Södermanland, Värmland og Hälsingland. En del av kongene i listen var regenter over kun en eller flere av områdene, og nb:Magnus Ladulås var fra 1275 den første kongen i et samlet Svearike.
Navnet Sverige ble først tatt i bruk i Danmark under nb:unionstiden og senere ble et vanlig navn på Svearnas rike. Kalmarunionen (1389-1523) ble avløst av Huset Vasa, og dets første konge Gustav Vasa. Ordningstall på konger ble innført i Sverige med Erik XIV, Gustav Vasas etterfølger.
Dagens konge Karl XVI Gustav er den syvende regent fra Huset Bernadotte, som kom til Sverige i 1818 med Karl XIV Johan. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 4
Anton Tsjekhov (1860–1904) regnes som en av verdenslitteraturens fremste novelleforfattere og dramatikere; ved siden av Shakespeare og Ibsen er han blant de mest spilte dramatikerne i verden.
Opprinnelig hadde ikke Tsjekhov ambisjoner om å bli forfatter i egentlig forstand; de tidlige fortellingene skrev han for å skaffe foreldrene og søsknene penger til livsopphold og til å finansiere studiene. Men etter hvert som de kunstneriske ambisjonene vokste, gjorde han formale innovasjoner som påvirket utviklingen av den moderne novellekunsten. Originaliteten ligger i en tidlig bruk av bevissthetsstrøm-teknikker – som senere ble brukt av Joyce og andre modernistiske forfattere – kombinert med at han avviste den tradisjonelle historiestrukturens moralske finalitet og til gjengjeld insisterte på at forfatterens rolle var å stille spørsmål, ikke å svare på dem.
De fire modne Tsjekhov-stykkene, Onkel Vanja, Måken, Tre søstre og Kirsebærhagen, er svært krevende både for skuespillerensemblene og for publikum fordi stykkene mangler tradisjonell, ytre handling. Istedet flyter det en understrøm av emosjoner under en dialog som gjerne dreier seg om dagligdagse, trivielle emner, og dette krever at publikum selv fyller ut, dikter med og lever seg inn i karakterenes verdensanskuelse og situasjon. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 5
Periodesystemet (eller det Periodiske system) er en klassifiseringstabell som systematiserer grunnstoffene i en tabell etter hvilken periode de tilhører. I antikken var den utbredte oppfatningen at all materie besto av fire grunnelementer: jord, luft, ild og vann. På 1700-tallet ble stadig nye grunnstoff oppdaget, og teorien om fire grunnelementer måtte forkastes. Flere forsøk ble gjort på å systematisere grunnstoffene i en tabell. Ingen lyktes før den russiske kjemiprofessoren Dmitrij Ivanovitsj Mendelejev i 1869 utarbeidet det første utkastet til periodesystemet ved å organisere grunnstoffene etter atomvekt og kjemiske egenskaper. Den første versjonen ligner ikke så mye på dagens periodesystem, men den grunnleggende utformingen er fortsatt den samme.
Dagens periodesystem sorterer grunnstoffene etter antall protoner i atomkjernen (atomnummer) istedet for atomvekt slik Mendelejevs tabell gjorde. Periodesystemets grupper sorteres etter antall elektroner i ytterste elektronskall, og periodene etter antall elektronskall rundt kjernen. Lantanoidene og aktinoidene er metaller som tilhører henholdsvis periode 6 og 7, selv om de vanligvis plasseres for seg selv under tabellen.
Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 6
Panamakanalen er en stor kanal som skjærer gjennom Panamas smaleste parti, og gjør det mulig for skip å ta «snarveien» fra Atlanterhavet til Stillehavet og omvendt, via Gatúnsjøen. Ved siden av Suezkanalen er Panamakanalen verdens viktigste kanal. Kanalen har hatt stor innflytelse på sjøfarten, ettersom skip ikke lenger behøver å dra den lange og utsatte reisen via Drakestredet rundt Kapp Horn på Sør-Amerikas sørspiss.
Kanalen har siden åpningen vært en nøkkelkanal for internasjonal sjøfart. Hvert år trafikkeres kanalen av mer enn 14 000 fartøy, som frakter mer enn 203 millioner tonn last. Over 900 000 fartøy har passert gjennom kanalen siden åpningen i 1914 og fram til 2005. Panama og USA inngikk i 1903 en avtale som innebar at USA skulle bygge og forvalte Panamakanalen samt en åtte kilometer bred landremse på hver side av kanalen, Panamakanalsonen. Konstruksjonen av kanalen ble siden overvåket av ingeniørtropper fra USAs hær mellom 1904 og 1914. I 1977 gikk USA med på krav om tilbakeføring av kanalen og ved midnatt 31. desember 1999 overtok Panama kontrollen. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 7
Nahuatl (IPA: ['naː.watɬ]), også kalt aztekisk eller meksikansk, er et språk, eller en gruppe uto-aztekiske språk, som snakkes av i underkant av 1,5 millioner mennesker i Mexico. På spansk staves det náhuatl, mens det i de nyeste rettskrivningsnormene for nahuatl staves nawatl. I den meksikanske «loven om lingvistiske rettigheter» regnes nahuatl som et «nasjonalspråk» med samme «verdi» som spansk og Mexicos øvrige indianske språk.
Nahuatl har blitt snakka i det sentrale Mexico i alle fall siden 600-tallet e.Kr. Aztekerne snakka en variant av språket som nå er kjent som klassisk nahuatl. Nahuatl var hovedspråket i det aztekiske riket fra 1200-tallet fram til dets fall 13. august 1521. Nahuatl har en kompleks morfologi, og regnes som et polysyntetisk og agglutinerende språk. Språket er en del av det mesoamerikanske språkområdet, og har blitt påvirka av andre mesoamerikanske språk gjennom flere hundre år. En rekke ord fra nahuatl har blitt tatt opp til spansk og deretter lånt inn til hundrevis av andre språk. Av ord i den norske ordboka stammer blant annet «tomat», «sjokolade», «avocado» og «kakao» fra nahuatl. Nahuatl|Les mer …
Vis -
historikk
- Veke 8
Illuminatus-ordenen eller Illuminati var et tysk hemmelig selskap grunnlagt 1. mai 1776 av Adam Weishaupt i Ingolstadt i Bayern. Det radikale selskapet var preget av opplysningsfilosofien og kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. Hovedmålet var å gjøre menneskers herredømme over andre mennesker overflødig gjennom opplysning og moralsk forbedring. På sitt meste hadde selskapet sannsynligvis omkring 2 000 medlemmer.
Illuminatus-ordenen ble forbudt av myndighetene i Bayern, først i 1784 da det ble innført et generelt forbud mot hemmelige organisasjoner, deretter i 1785 da Illuminati eksplisitt ble forbudt. Bayerske myndigheter gjorde store beslag av organisasjonens dokumenter, og utga dem senere til skrekk og advarsel i bokform, noe som gjør at man har god kjennskap til organisasjonen. Da Illuminati ble forbudt i Bayern flyktet Weishaupt fra landet, og gav stort sett opp arbeidet. Organisasjonen ble overtatt av Johann Christoph Bode. Han døde i 1793, og med ham døde også organisasjonen ut.
Muligens var Mozarts opera Tryllefløyten en satire, som gjennom et symbolsk handlingsforløp oppsummerte de bayerske myndighetenes forfølgelser av Illuminatus-ordenen gjennom frimurerlosjenes ritualer i Wien. Les mer …
Vis -
historikk
- Veke 9
Frédéric Chopin (1810-1849) var en polsk pianist, musikkpedagog og komponist fra musikkens tidlige romantikk. Han er en av de mest innflytelsesrike og populære klaverkomponistene fra 1800-tallet, og regnes som den mest betydelige figuren i Polens musikkhistorie. 2. november 1830 forlot den tyve år gamle Chopin Warszawa og reiste til Wien. Få uker senere brøt den polske Novemberoppstanden ut, og den påfølgende russiske undertrykkelsen av Polen førte til at Chopin slo seg ned i Paris hvor han virket det meste av sitt liv.
Chopin komponerte nesten utelukkende for piano solo. Stykkene er teknisk vanskelige, men Chopin la likevel hovedvekten på musikkens poesi, dybde og nyanser. Chopin skapte musikalske former som instrumentale ballader og fornyet formene pianosonate, masurka, vals, nocturne, polonaise, étude, impromptu og prélude. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 10
Den tyske demokratiske republikk (på tysk Deutsche Demokratische Republik, forkortet DDR) var en kommuniststat i Sentral-Europa som eksisterte fra 1949 til 1990. Landet var på papiret selvstendig og demokratisk (fra 1974 definert som en «sosialistisk arbeider- og bondestat»), men var i realiteten en sovjetisk marionettstat og et diktatur, der Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) hadde all makt.
Etter det tyske nederlaget i andre verdenskrig ble landet delt i fire okkupasjonssoner, og 23. mai 1949 ble Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland) etablert i de tre sonene som de vestallierte kontrollerte. Som en reaksjon erklærte Sovjetunionen den sovjetiske okkupasjonssonen (SBZ), bortsett fra de østlige områdene som Sovjetunionen eller det kommunistiske Polen annekterte, som en egen stat, DDR. Pommern og Schlesien ble annektert av Polen, mens Øst-Preussen ble delt.
Mens Vest-Tyskland var et parlamentarisk demokrati med sosial markedsøkonomi og fra 1955 NATO-medlem, hadde DDR en kommunistisk kommandoøkonomi og var fra 1955 medlem av Warszawapakten. DDR utviklet den høyeste levestandarden blant kommunistlandene, men stod økonomisk langt tilbake for Vest-Tyskland. Det politiske politiet Stasi bidro til å ensrette staten og undertrykke all opposisjon gjennom et svært omfattende angiversystem. Det var et problem for regimet at svært mange innbyggere flyktet fra staten, og for å hindre dette ble det bygget omfattende grensebefestninger, der Berlinmuren, av regimet omtalt som «den anti-fascistiske beskyttelsesmur», er best kjent. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 11
DS «Suevic» var et dampskip som ble bygget i 1901 for White Star Line for å betjene ruten Liverpool – Cape Town – Sydney. Under første verdenskrig ble «Suevic» værende i linjefart, men ble også benyttet til troppetransport. Etter krigen ble hun ombygd og fortsatte som linjeskip frem til 1928, da hun ble solgt til Hvalfangstselskapet Skytteren i Tønsberg og ombygget til flytende kokeri ved navn FLK «Skytteren». Frem til 1940 ble hun benyttet i pelagisk fangst i Sørishavet.
Ved krigsutbruddet 9. april 1940 gikk hun til nøytral havn i Göteborg, der hun sammen med en rekke andre norske skip ble holdt tilbake av svenske myndigheter. Først i mars 1942 fikk Nortraship rettens medhold i reisefrihet for de norske skipene. Under et forsøk på utbrudd til Storbritannia 31. mars 1942 ble hun boret i senk ved Måseskär mellom Lysekil og Marstrand for å forhindre å bli oppbrakt av tyske forfølgere. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 12
Liste over Færøyenes statsministre omfatter regjeringssjefer på Færøyene gjennom tidene. Deres tittel på færøysk er løgmaður, altså lagmann. Tittelen er en videreføring av embetet som ordstyrer på Lagtinget fra rundt år 1000 til 1816. I 1948 trådte den færøyske hjemmestyreloven i kraft, og øyene fikk sin egen regjering, innenfor det danske riket.
Siden 1948 har Færøyene hatt tolv statsministre. På tross av mengden politiske partier, og av disse i dag fire jevnstore, har kun partiene Sambandsflokkurin, Javnaðarflokkurin og Fólkaflokkurin hatt statsministeren. Det eldste partiet, Sjálvstýrisflokkurin, har aldri hatt statsministeren. Nåværende statsminister er Kaj Leo Johannesen fra Sambandsflokkurin, som tiltrådde i september 2008.
Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 13
Liste over Norges høyeste fjell omfatter 1000 fjelltopper over 1 650 moh. Det høyeste fjellet i Norge er Galdhøpiggen på 2 469 meter.
Norges geografi er dominert av store fjellkjeder med daler og fjorder innimellom. Mindre enn 10 % av arealet i landet er dyrkbart og resten er for det meste fjellområder eller skog.
De skandinaviske fjellene (eller Kjølen) er fjellkjeden som går langs Den skandinaviske halvøy. Vestsiden av fjellene går bratt ned mot Nordsjøen og Norskehavet, og danner fjordene i Norge, mens de i nordøst heller sakte mot Finland. De fleste av de høyeste fjellene i Norge er en del av Langfjella og de aller høyeste ligger i Jotunheimen. Gaustatoppen (1 883 moh) ved Rjukan er mer frittliggende, og har en av Norges beste utsikter.
Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 14
Listen over elver i Brasil gir en oversikt over de lengste og viktigste elvene i Brasil. Brasils vassdrag er dominert av Amazonas - verdens vannrikeste elv. Denne elva har utspring i Andesfjellene og drenerer verdens største regnskog på sin ferd vest-øst over hele kontinentet. Brasils sentrale høyland har nordgående elver som renner ut i Amazonas, eller unntaksvis i Atlanterhavet som Tocantins og São Francisco.
Nedslagsfeltet til Amazonas drenerer 6,9 millioner km², og omfatter om lag halve landets areal. Amazonasbekkenet er flatt og bredt, med løsmasser lagt opp og vasket ut av elvene gjennom millioner av år. Til sammenlikning er elvene i det østlige og sørlige Brasil langt smalere og har gravd ut v-daler med større potensiale for vannkraft. Først helt i sør mot Paranábekkenet blir elvelandskapene igjen flatere og roligere, hvor Brasil har sørgående tilførselselver til de store elvene som munner ut i Rio de la Plata. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 15
Erik Zabel (født 7. juli 1970 i Øst-Berlin) er en tysk tidligere profesjonell sykkelrytter. Han ble regnet for å være en av verdens beste spurtere på slutten av 1990-tallet. Zabel har blant annet vunnet den grønne poengtrøya i Tour de France hele seks ganger på rad (1996–2001), poengkonkurransen i Vuelta a España (2002–2004), og klassikeren Milano–Sanremo fire ganger.
I mesteparten av sin karriere syklet Zabel for T-Mobile Team, hele tretten sesonger, før han avsluttet med tre sesonger i Team Milram. Han la opp som profesjonell syklist etter 2008-sesongen, og Paris-Tours 12. oktober ble hans siste landeveisritt. Før han la opp syklet han også noen seksdagersritt på bane. I dag er han blant annet rådgiver for spurterne i Team Columbia. Les mer...
Vis -
historikk
- Veke 16
Aralsjøen er en endorheisk innsjø i Sentral-Asia. Den ligger i den nordvestre delen av Turanbekkenet, mellom Aktobe og Kyzylorda oblast i Kasakhstan i nord, og den autonome regionen Karakalpakstan i Usbekistan i sør. Navnet kan grovt oversettes som «innsjøen med øyene», og henspeiler på de tusenvis av øyer som en gang lå spredt ut over sjøen.
Aralsjøen var tidligere verdens fjerde største innsjø, med et areal på 68 000 km². Siden 1960-tallet har den imidlertid blitt stadig mindre, etter at sjøens to tilløpselver, Amu-Darja og Syr-Darja, ble avledet for sovjetiske irrigasjonsprosjekter. Uttørkingen av Aralsjøen, som har pågått siden ca. 1960, er en av de største menneskeskapte miljøkatastrofer noensinne. Den er idag redusert til tre separate innsjøer: Nord-Aralsjøen og det østre og vestre bekkenet av Sør-Aralsjøen. Les mer …
Vis -
historikk
- Veke 17
Listen over verdens største vannkraftverk rangerer vannkraftverk i alle verdens land etter deres installerte effekt, målt i megawatt (MW). Alle 300 kraftverk med en kapasitet på mer enn 650 MW tas med på denne listen, og det er også oppgitt en rekke kraftverk med mindre enn 650 MW effekt.
Verdens største vannkraftverk er De tre kløfters demning i Hubei i Kina, med 21 515 MW kapasitet. Nedenfor dette verket bygges Gezhouba-demningen, som foreløpig har 3 115 MW effekt. Hele komplekset skal stå ferdig i 2011 og øke dagens produksjon på 97,9 TWh. Størst produksjon har likevel Itaipu-demningen på grensen mellom Brasil og Uruguay, i elven Paraná. Allerede i 2008 var 20 generatorer installert med kapasitet på 14 000 MW, og produksjonen var oppe i 94,7 TWh, nesten like mye vannkraft som Norge produserer (120 TWh). Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 18
Listen over elver i USA er en liste over større elver i USA, inklusive elver som krysser eller tangerer grensen til Canada, ordnet etter hvilket nedbørsbasseng de tilhører og etter lengde. Her er elver av mer enn 500 km lengde medregnet, da dette omfatter storparten av alle større vassdrag i landet.
Elvene i USA omfatter noen av verdens lengste vassdrag. USAs geologiske historie har skapt et stort mangfold av landskaps- og elvetyper. Det geologisk stabile sentralområdet domineres helt av Mississippi-bassenget, som med sitt nedslagsfelt på 3,2 mill. km² drenerer en tredjedel av landets areal. Tar man med elvene som renner ut i Mexicogulfen inklusive elvene i Texas, utgjør dette sørvendte nedbørsområdet mer enn halve USAs areal. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 19
Romeo og Julie er en tragedie skrevet tidlig i William Shakespeares karriere. Stykket handler om to unge elskende som faller som ofre for en lunefull skjebne: Familiene deres ligger i strid med hverandre og forsøker å forhindre forholdet, men Romeo og Julies tidlige død forener tilslutt familiene. Stykket var et av Shakespeares mest populære i hans egen levetid, og er ved siden av Hamlet hans mest framførte verk. I dag regnes tittelkarakterene som arketypen på unge elskende.
Stykket ble mest sannsynlig skrevet mellom 1591 og 1595, og tilhører en lang tradisjon tragiske romanser med opprinnelse i antikken. Plottet er hentet fra et italiensk eventyr som Arthur Brooke oversatte til verseform i 1562 (The Tragical History of Romeus and Juliet), og som William Painter gjendiktet til prosa i 1582. Shakespeare lånte ivrig fra begge, men for å utbrodere plottet utviklet han nye biroller, særlig Mercutio og fyrst Paris.
Shakespeares mesterlige oppbygging av den dramatiske strukturen avslører at han allerede var blitt en svært dyktig dramatiker. For eksempler forhøyer Shakespeare spenningen ved å veksle mellom komedie og tragedie, han bygger også ut birollene og bruker sub-plot for å fargelegge og utbrodere handlingen. Romeo og Julie er blitt oppført et utall ganger, ikke bare som teaterstykke, men også som film, musikal og opera. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 20
Dansen gjenom skuggeheimen er et 10-binds romanverk av forfatteren Kristofer Uppdal (1878–1961), utgitt i perioden 1911–1924. Det er også tittelen på den første av romanene, som kom i 1911, og senere i ny, omarbeidet utgave i 1921.
Romanverket skildrer framveksten av arbeiderklassen og arbeiderbevegelsen i Norge, og overgangen fra bondesamfunnet til rallar- og arbeiderkulturen. Handlingen utspiller seg i perioden fra ca. 1885/90 til 1920, dels i hovedstaden Kristiania, dels i trøndersk bondemiljø – trolig fra Steinkjertraktene, og dels på ulike anlegg forskjellige steder i Norge: Rjukan, Ålesund og Innherred.
Tittelen kan oppfattes som en beskrivelse av «proletariseringa», av arbeiderbevegelsens framvekst fra den vage, utydelige tilstanden «i skuggeheimen», i mørket, og fram til fullt førlig synbarhet og avklarethet, og fram til politisk makt. Forfatteren mente sjøl at verket både kunne leses som én sammenhengende «storroman», og at hvert bind kunne leses som separate fortellinger. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 21
{{forsidebilde| Eurovision Song Contest (fransk: Concours Eurovision de la Chanson), på norsk ofte omtalt som Melodi Grand Prix eller Eurovisjonens musikkonkurranse, er en musikkonkurranse for medlemslandene i den europeiske kringkastingsunionen (EBU) som har blitt arrangert årlig siden 1956.
Hvert deltakerland velger ut en sang til konkurransen, som blir vist på direktesendt TV. Det blir så arrangert en avstemning hvor hvert land kan stemme på de andre landenes sanger for å kåre en vinner. Hvert deltakerland deltar gjennom en nasjonal TV-kanal, som har ansvar for å velge ut hvilken artist og sang som skal delta i konkurransen. TV-kanalen må være medlem av EBU. Norge deltar i konkurransen gjennom NRK og har vært med hvert år siden 1960 (med unntak av 1970 og 2002) og vunnet tre ganger: i 1985, i 1995 og i 2009.
Konkurransen er et av de lengstlevende TV-programmene i verden og har de siste årene hatt rundt 100 millioner seere på verdensbasis.
Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 22
Republikken Mosambik eller Moçambique (portugisisk República de Moçambique) er en stat i den østlige del av det sørlige Afrika.
Mosambik har et landareal omkring 2,5 ganger større enn Norge. Et bredt kystlavland dekker størstedelen av landets sørlige del. Bak kysten stiger landet trinnvis mot høylandsplatået. Flere elver flyter fra høylandet mot øst, den største er Zambezi.
Mens mange europeiske land fristilte sine kolonier etter andre verdenskrig, opprettholdt Portugal forestillingen om koloniene som provinser av moderlandet, og emigrasjon til koloniene blomstret. Ønsket om mosambikisk uavhengighet førte i 1962 til dannelsen av flere antikolonistiske politiske grupper FRELIMO, som begynte en væpnet kamp 25. september 1964. Etter ti år med sporadisk krigføring og betydelige politiske endringer i Portugal, ble Mosambik uavhengig 25. juni 1975. I landets flagg er det avbildet en AK-47.
Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 23
Robert Schumann (født 8. juni 1810; død 1856) var en tysk romantisk komponist. Hans komposisjoner hadde begrenset suksess i samtiden, men i dag regnes han som en av den tyske høyromantikkens fremste representanter. Opprinnelig komponerte han hovedsakelig for klaver, men senere skrev han verker i nesten alle musikkformer som var vanlige på hans tid.
30 år gammel giftet han seg med Clara Wieck. Hun var datter av Schumanns pianolærer, som motsatte seg forholdet. Hun var allerede en av Europas største klavervirtuoser. Samme år komponerte Schumann et stort antall mesterlige lieder.
Tidlig i karrieren skrev Schumann stort sett klavermusikk: Kinderszenen, Kreisleriana, Papillons og Sinfonische Etüden, samt pianokonserten som hører til en av genrens mest kjente. Fra 1840 skrev han liedersykluser og kammermusikk, og dessuten symfonier, kirke- og scenemusikk. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 24
Verdensarven i Afrika omfatter en rekke spor etter tidlige høykulturer på kontinentet, sammen med naturområder av særlig betydning.
Afrikas 112 verdensarvsteder utgjør 13% av UNESCOs liste over Verdensarven. Noen er minner om middelhavets tidligere høykulturer, mens den arabisk/swahiliske sjøfartskulturen i det indiske hav er representert ved blant annet Kilwa Kisiwani og Steinbyen på Zanzibar. Den transsahariske handelen har sine minnesmerker blant annet i Timbuktu, Djenné og Chinguetti. Kolonitidens ulike sider, blant annet slavehandelen, er representert blant annet gjennom James Island, Gorée og Mosambikøya. Robben Island er et minnesmerke over apartheid, mens Aapravasi Ghat er et minne over slavetidens etterfølgere kontraktsarbeiderne.
Fra Afrika sør for Sahara finnes blant annet Munhumutapaimperiet ved Store Zimbabwe, og fra Madagaskar «nasjonens vugge» Ambohimanga. Også flere andre verdensarvsteder representerer kulturer som er lite kjent i dag, som Senegambias steinsirkler og Twyfelfontein. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 25
Nelson Mandela (født 18. juli 1918) var Sør-Afrikas første svarte president (1994–1999), og landets første president valgt i frie valg blant alle landets borgere. Før han ble president hadde han i en årrekke vært en av de førende anti-apartheidaktivister i landet, og hadde sittet fengslet i 27 år, mye av tiden på Robben Island.
Både nasjonalt og internasjonalt ble Mandela et tydelig og samlende symbol på frihet og likeverd, mens apartheidregimet og dets støttespillere forsøkte å fremstille både Mandela og partiet ANC som kommunister og terrorister.
Da han i 1990 ble løslatt fra fangenskap gikk han i bresjen for en politikk for forsoning og samarbeid, som bidro til å føre landet inn i et multietnisk demokrati. For dette arbeidet fikk han Nobels fredspris i 1993, sammen med Sør-Afrikas daværende president de Klerk. Les mer...
Vis -
historikk
- Veke 26
Ubuntu er et operativsystem som i utgangspunktet er beregnet på skrivebordsdatamaskiner, men det finnes også versjoner uten skrivebordsmiljø for tjenere. Ubuntu er basert på Debian GNU/Linux. Ubuntu sponses av Canonical Ltd, som eies av sørafrikaneren Mark Shuttleworth. Navnet kommer fra den afrikanske ideologien ubuntu som grovt sett kan forklares som «menneskelighet overfor andre», selv om andre betydninger er blitt foreslått.
Den siste versjonen (mai 2010) er Versjon 10.04 (Lucid Lynx). Ubuntu har et mål om å benytte kun fri programvare for å tilby et oppdatert, men stabilt operativsystem for gjennomsnittsbrukeren.
Ubuntu er en Linux-distribusjon. Kubuntu og Xubuntu er offisielle underprosjekter av Ubuntu-prosjektet, som har som mål å tilby henholdsvis skrivebordsmiljøene KDE og Xfce sammen med ubuntu-kjernen. Edubuntu er et offisielt underprosjekt som er «laget for skolemiljø, men burde være like egnet for barn i hjemmet». Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 27
Kapp Verde er en stat og øygruppe i Atlanterhavet, 500 km vest for det afrikanske fastlandet. Øygruppen består av ti større og fem små øyer. Den var ubebodd da den ble oppdaget og kolonisert av portugiserne på 1400-tallet. Øygruppen ble et knutepunkt for handel med afrikanske slaver. De fleste innbyggerne stammer fra begge gruppene, portugisere og slaver. Kapp Verde ble selvstendig i 1975 som følge av en lang frigjøringskrig og nellikrevolusjonen i Portugal. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 28
Foto: Národní museum, Praha
En fortjenstorden eller ridderorden er en særlig anerkjent utmerkelse som tildeles en person, noen ganger også en organisasjon eller institusjon. Orden er opprinnelig en betegnelse for et religiøst eller verdslig fellesskap av mennesker som lever etter de samme regler og arbeider for et felles formål. Disse kunne ha visse felles ytre tegn for sin tilhørighet, som klesdrakt eller bestemte (etter hvert heraldiske) merker. Ordener har utviklet seg fra å være broderskap til å bli langt løsere fellesskap basert på tildeling av ordenstegn.
Den som mottar en orden får normalt et ordenstegn til å bære på klærne, f.eks. et lite kors, en medalje, et bånd eller lignende. Ordet orden benyttes derav også for merket, det ytre verdighetstegnet, som gis ved opptak i en orden. I dag er dette blitt den rådende betydning av ordet.
Ordener med offisiell status i en stat, utdeles av et lands myndigheter. Ordenstildelingen kan være forbundet med formell rang i en stat. Noen ridderordener innebærer adelskap. Ordener med lignende tegn, kan også bli utdelt av private organisasjoner eller personer. En taler da om private ordener. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 29
Mesoamerikansk ballspill var en idrett som ble praktisert i over 3000 år av førkolumbiske folk i Mesoamerika. Ballspillet var ofte knytta til rituelle handlinger. Idretten forekom i flere ulike varianter opp gjennom årtusenene, og den moderne varianten av spillet, ulama, spilles fremdeles av urfolk enkelte steder i Mexico.
Det er funnet førkolumbiske ballspillbaner over hele Mesoamerika. Disse banene er av ulik størrelse, men alle er lange og smale med sidevegger som ballen kunne sprette mot. Mange av banene er godt bevart. Spillets regler er ikke kjent, men tar man i betraktning den nåværende varianten ulama, ligna de sannsynligvis på volleyballreglene, hvor meninga er å holde ballen i spill. I den mest utbredte varianten av spillet slo spillerne ballen med hoftene. I noen varianter var det tillatt å bruke underarmene, rekkerter, balltrær eller håndsteiner.
Ballspillet hadde viktige rituelle aspekter, og store kamper ble avholdt som rituelle begivenheter, ofte relatert til menneskeofring. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 30
Kristiansund lufthavn, Kvernberget ligger 7 km utenfor byen Kristiansund i Møre og Romsdal, og er eiet og drevet av Avinor. I tillegg til rutefly og chartertrafikk har lufthavnen også en helikopterterminal som frakter passasjerer ut til norske oljeinstallasjoner som Heidrunfeltet, og som er sekundær base for CHC Norways helikopteroperasjoner.
Flyplassen ble ferdigstilt i 1970 som et ledd i utviklingen av stamlufthavnnettet i Norge. Kvernberget hadde 362 101 passasjerer i 2009, og er den største lufthavnen i fylket målt etter antall luftfartøybevegelser, og den nest største målt i antall passasjerer.
Kristiansund lufthavn betjener Kristiansund og Nordmøre, og har fast rutetrafikk med SAS og Widerøe til blant annet Oslo, Bergen, Stavanger, Haugesund og Kristiansand. Les mer …
Vis -
historikk
- Veke 31
Nibelungenringen er et fire delers musikkdrama med tekst, musikk og detaljerte sceneanvisninger av Richard Wagner.
Ringen regnes som Wagners hovedverk og har enorme dimensjoner, det er et av de mest omfangsrike musikkverk som finnes. En oppføring av hele syklusen tar til sammen mellom 14 og 16 timer; den første og korteste operaen, Rhingullet, varer typisk rundt to og en halv time, mens den siste, Ragnarok, i ekstreme tilfeller kan vare opp mot seks og en halv time. Wagner så for seg at hele syklusen skulle oppføres som et gresk drama med en «Vorabend» første kvelden og tre greske tragedier over de neste tre kveldene. Das Rheingold ble gjort ferdig først og ble uroppført i 1869, mens den aller første oppførelsen av hele Ringen skjedde i det spesialbygde Bayreuther Festspielhaus august 1876 under ledelse av komponisten. Oppsetningene i Bayreuth er den dag i dag så populære at det er flere års ventetid på billetter.
Tematisk er syklusen inspirert av germansk og norrøn mytologi, spesielt det tyske heltediktet Nibelungenlied som er basert på sagn fra folkevandringstiden. Det gikk 26 år fra Wagner i 1848 startet arbeidet på Ringen til han i 1876 anså seg ferdig. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 32
Kongeriket Danmark er det sydligste av de nordiske landene, og har ca 5,5 millioner innbyggere. Hovedstaden er København.
Geografisk består Danmark av én stor halvøy, Jylland, og en rekke øyer, der Sjælland, Fyn, Lolland, Falster og Bornholm er de mest kjente. Kongeriket Danmark omfatter i tillegg til selve Danmark bilandene Grønland og Færøyene.
Danmark er en velferdsstat med blandingsøkonomi. Levestandarden i landet er høy, og samfunnet er preget av små økonomiske forskjeller. Danmark er et konstitusjonelt monarki med parlamentarisme. Landet deles inn i fem regioner og 98 kommuner. Danmark har vært medlem av FN og NATO siden opprettelsen og av EU siden 1973, men er ikke en del av eurosonen. Siden 2009 har Lars Løkke Rasmussen (V) vært Danmarks statsminister.
Nasjonalspråket dansk er i stor grad gjensidig forståelig med norsk og svensk. Omtrent 82 % av befolkningen (og 90 % av de etniske danskene) er medlemmer i den lutherske Folkekirken. I 2009 hadde noe over en halv million dansker utenlandsk opprinnelse, hvorav omtrent halvparten fra andre europeiske land. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 33
Karen Blixen (egentlig Karen von Blixen-Finecke; 1885-1962) var en dansk forfatter som også skrev under pseudonymene Isak Dinesen og Pierre Andrézel. Hun betraktet seg selv som storyteller og har sammenlignet seg med Sjeherasad fra Tusen og en natts eventyr.
Hennes fortellinger og eventyr er skrevet i bevisst gammelmodig stil; dels ble hun oppfattet som uavhengig av stilretninger, og dels lar hun seg plassere innenfor nyromantikken og den gotiske stil. De fleste av hennes noveller finner sted på 1800-tallet eller tidligere. Karen Blixen er i Danmark, USA og England mest berømt for verkene Syv fantastiske Fortællinger, Vinter-Eventyr og Den afrikanske Farm. Hun er også kjent som forfatteren til verkene bak filmene Mitt Afrika og Babettes gjestebud, som begge er Oscar-belønnet. Les mer …
Vis -
historikk
- Veke 34
Liste over Danmarks monarker er en liste over Danmarks konger og dronninger fra 800-tallet og fram til vår tid. Det danske monarkiet presenterer seg selv som mer enn 1000 år gammelt, og dermed «blandt de ældste i verden».
Den danske kongerekken innledes tradisjonelt med Gorm den gamle, ettersom han er den eldste kongen det foreligger noenlunde sikre kilder om. Gorms sønn Harald Blåtann innleder den faste, offisielle kongerekken hvor man antar å kjenne dateringene.
De to store slektene i det danske kongehus' historie er huset Oldenburg og huset Glücksburg. Den første oldenburger, Christian I, besteg tronen i 1448, og den siste av denne slekten ble Frederik VII, som døde barnløs i 1863. Frederik ble etterfulgt av Christian IX, som ble kjent som «Europas svigerfar», fordi hans døtre ble giftet inn i andre europeiske kongehus. Dagens kongefamilie er etterkommere etter Christian IX.
Danmark er, som de øvrige vesteuropeiske kongedømmene, et konstitusjonelt monarki. I og med Påskekrisen i 1920, hvor Christian X utfordret Folketingets flertall, ble parlamentarismen knesatt i Danmark, og kongehusets rolle redusert til sermonielle oppgaver. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 35
Johann Friedrich Struensee (1737-1772) var lege. Fra 1769 var han livlege for Christian VII, og han var den egentlige makthaver i Danmark i perioden 1770–1772. På grunn av kong Christians sinnssykdom, kunne hoffolk som oppnådde kongens tillit i realiteten overta regjeringsmakten. Sykdommen gjorde kongen viljeløs og fullstendig uinteressert i regjeringssaker. Etter at kongen besteg tronen i 1766, hadde forskjellige klikker kjempet om å oppnå hans fortrolighet.
Med sitt stadig mer intime forhold til dronning Caroline Mathilde og utmanøvreringen av de daværende mest innflytelsesrike i kongens stab, grev Holck og utenriksminister Bernstorff, oppnådde Struensee en posisjon som landets reelle makthaver. Han innledet deretter en strøm av reformer i opplysningstidens ånd. Etter knapt 2 år ved makten ble han avsatt ved et kupp den 17. januar 1772 og deretter dømt til døden og henrettet. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 36
Eurosonen består av de land i Europa som har dannet en valutaunion og dermed innført euroen som valuta. Den europeiske sentralbanken er ansvarlig for pengepolitikken i eurosonen.
Euroen ble skapt som elektronisk valuta på finansmarkedet allerede i 1999, og ble innført som fysisk valuta i 2002. Foruten de tolv EU-landene som da deltok i eurosamarbeidet, innførte også seks andre land den nye valutaen. Disse landene utgjorde således den opprinnelige eurosonen.
Siden da har området blitt utvidet til å omfatte Slovenia fra 1. januar 2007, Kypros og Malta fra 1. januar 2008, samt at Slovakia innførte valutaen 1. januar 2009; tallet på EU-land innenfor eurosonen kom da opp i seksten. Som det syttende landet har Estland fått klarsignal om å innføre euroen den 1. januar 2011. På lengre sikt er det meningen at alle EU-land også skal inngå i eurosonen. Danmark og Storbritannia har riktignok blitt unntatt fra regelen om å innføre den felles valutaen. For å få innføre euroen må likevel visse krav, de såkalte konvergenskriteriene oppfylles.
Eurosonen utgjør i dag en av verdens største økonomier. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 37
Slaget om Storbritannia (Battle of Britain) var en offensiv som Tyskland og Aksemaktene utkjempet mot Storbritannia sommeren og høsten 1940. Slaget var det første millitære kampanjen som helt og holdent ble utkjempet med luftstyrker. Tysklands mål for offensiven var å skaffe seg luftherredømme over sørlige Storbritannia ved å svekke RAFs Fighter Command, for å muliggjøre Operasjon Sjøløve, en regulær invasjon av Storbritannia over Den engelske kanal. Navnet på slaget kommer fra en kjent tale Storbritannias daværende statsminister Winston Churchill holdt i Underhuset: «Det general Weygand kalte slaget om Frankrike, er over. Jeg forventer at slaget om Storbritannia er nær ved å begynne …».
Fra juli 1940 var skipskonvoier langs kysten og kystbyer som Portsmouth hovedmålene for Luftwaffe. Etter en måned gikk Luftwaffe over til å ha RAFs flybaser som viktigste mål. Etter som offensiven utviklet seg, bombet de også flyfabrikker og annen infrastruktur. I den siste fasen endret Luftwaffe taktikk og angrep politisk viktige områder og bombet sivilbefolkningen. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 38
Isfjorden er en fjord på vestsiden av Spitsbergen på Svalbard. På sørsiden av fjorden ligger halvøya Nordenskiöld Land, og på nordsiden Oscar II Land og Dickson Land. Isfjorden munner ut Nordishavet med avgrensningene Kapp Linné og Isfjord radio på sørkysten og Daudmannsodden på nordkysten. Fjorden er 107 km lang og er den nest lengste fjorden på Svalbard etter Wijdefjorden på 108 km. På det bredeste er fjorden om lag 24 km bred. Fra Isfjorden går det flere sidefjorder: Grønfjorden (med Barentsburg), Adventfjorden (med Longyearbyen), Sassenfjorden, Billefjorden (med Pyramiden) og Nordfjorden.
Munningen av fjorden er preget av avrundede fjell av foldet grunnfjell. På sørsiden, innenfor Grønfjorden, er det platåformet fjell opp mot 1 000 meters høyde. Disse fjellene er avleiringer fra devon- og tertiærtiden, og de tertiære lagene inneholder kull.
Rundt fjorden ligger flere av de nåværende og tidligere bosatte områdene på Svalbard: Barentsburg, Longyearbyen og de nedlagte Brucebyen, Ankershamn, Grumantbyen, Moskushamn og Pyramiden. Ytterst i fjorden, på sørsiden, ligger den nedlagte radiostasjonen Isfjord radio. Ved Isfjorden ligger også Norges eneste kullkraftverk, Longyear Energiverk. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 39
Finlands kommuner (svensk kommun, finsk kunta) er 342 i tallet, fordelt på 20 landskap i Finland. Alle kommunene i Finland er styrt av en folkevalgt forsamling, og har oppgaver innen utdannelse, sosial- og helsetjeneste og tekniske tjenester. Kommunestyret delegerer myndighet i den daglige drift til kommunstyrelsen / kunnanhallitus. En kommundirektör / kunnanjohtaja tilsvarer den norske rådmannen. I byene kalles kommunedirektøren stadsdirektör. Kommunenes arbeidsformer er regulert i Finlands kommunelov. Kommunestyrene velges hvert fjerde år i egne kommunevalg.
Enkelte av kommunens tjenester utføres i samarbeid med andre kommuner i samkommuner, særlig innenfor helse og sykehus. Hver av landets tyve landskap har sitt landskapsforbund (sv. landskapsförbund, fi. maakuntaliitto) som fungerer som en samkommune.
Antall kommuner har sunket fra 518 i 1970. Av dagens 342 kommuner regner 108 seg som bykommuner. Artikkelen er en liste over kommunene, med svenske og finske navn, innbyggertall og tilknytning til landskap. Les mer …
Vis -
historikk
- Veke 40
Det første overordentlige storting (1814) var første gang det norske Stortinget kom sammen etter at Riksforsamlingen på Eidsvoll hadde vedtatt en egen grunnlov for Norge. Det var et «overordentlig» storting fordi det kom sammen på et annet tidspunkt enn grunnloven forutsatte. Stortinget kom sammen i katedralskolens høresal i Christiania 7. oktober 1814 som følge av Mossekonvensjonen, hvor det var fastsatt at den svenske kongen skulle forhandle med det norske stortinget om en union mellom Norge og Sverige på grunnlag av Eidsvoll-grunnloven. Stortingets oppgave var altså å revidere grunnloven slik at den kunne fungere i en union med Sverige, og å velge den svenske kong Carl XIII til norsk konge etter at Christian Frederik hadde abdisert. Det har derfor blitt kalt Norges andre grunnlovgivende forsamling. Stortinget avsluttet revisjonen av grunnloven og valgte Carl XIII av Sverige til norsk konge 4. november 1814 og ble oppløst 26. november.
Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 41
Mary MacKillop, også kjent som Mother Mary of the Cross, (1842-1909) var en australsk nonne, og hun ble den første australier som ble saligkåret. Dette ble hun da pave Johannes Paul II saligkåret henne i Sydney 19. januar 1995. Hun skal bli helligkåret i en offisiell seremoni 17. oktober 2010. Sammen med presten Julian Tenison Woods grunnla hun i 1866 kongregasjonen «Søstre av St. Josef av Jesu hellige Hjerte» eller Josephites og Brown Joeys som de også blir kalt.
I sitt virke var Mary MacKillop opptatt av å gi utdanning og hjelp til de svakeste i det australske samfunnet. I en periode med svært lavt utdanningsnivå i landet bygde hun opp en nonneorden som etablerte mange katolske skoler for fattige barn.
Innad i kirken var MacKillop en kontroversiell figur, delvis på grunn av sitt samarbeid med fader Woods. Kontroversene nådde et høydepunkt da hun i en periode fra 1871 ble ekskommunisert. Når Mary MacKillop i 2010 blir Australias første helgen, blir hun også en av svært få helgener som har vært ekskommunisert fra kirken. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 42
Angkor Vat (អង្គរវត្ត «tempelet i Angkor» på khmer) er det mest berømte tempelet i ruinbyen Angkor i det nordlige Kambodsja. Tempelkomplekset ble bygget av kong Suryavarman II (1113–50) som en hinduistisk helligdom for guden Vishnu og forestilte det hinduistiske universet. På 1300- eller 1400-tallet ble tempelet konvertert til en theravadabuddhistisk helligdom. Tempelet anses for å være det arkitektoniske høydepunktet i den klassiske khmerkulturen, og sammen med resten av Angkor-området ble Angkor Vat i 1992 satt på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Angkor Vat kombinerer to grunnformer av khmertempler: tempelfjellet og det senere galleritempelet. Det er designet for å representere fjellet Meru, som er hjemsted for guddommene i hinduismen. Templet har undergått en omfattende restaurering siden det ble kjent i den vestlige verden i 1857. Kambodsja bruker tempelet som symbol for landet. Det opptrer i landets flagg og er landets største turistattraksjon. Angkor Vat
Vis -
historikk
- Veke 43
Karplanter (Tracheophyta) er betegnelsen for alle landplanter unntatt mosene. Karplantene er en svært suksessrik plantegruppe med anslagsvis 276 000 arter – nesten 90 % av alle landplanter. Et botanisk standardverk (flora) vil normalt omtale karplantene – lave urter, middelsstore busker, palmer og forvedete trær – men utelate slike grønne planter som moser og grønnalger.
Utfra formeringsmåten kan man dele karplantene inn i to grupper, karsporeplanter og frøplanter. Karplantene har utviklet seg over 350–500 millioner år, og er dermed langt eldre enn pattedyrene. Den vitenskapelige gruppering av karplantene er vanskelig og omstridt, og endres stadig. De siste 200 årene har sett et titalls ulike måter å gruppere dem etter egenskaper og innbyrdes slektsskap.
Karplantene er svært suksessrike, de har kolonisert hele jordkloden unntatt Arktis. Størst suksess har de enfrøbladete gress-artene hatt, og de har enorm økonomisk verdi. Gressarter i gressfamiliaen Poaceae – som ris, hvete, bygg, mais og hirse – har mettet store deler av jordens befolkning de siste 10 000 årene. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 44
Skatt (av norrønt skattr) er ytelser fra private til det offentlige uten konkrete vederlag. Mangelen på konkrete vederlag skiller skatter fra betalinger for offentlige tjenester (gebyr). Skatters hovedformål er å finansiere offentlig forbruk og investeringer, og overføringer til den private sektor.
Skatter deles ofte inn i direkte og indirekte skatter. Direkte skatter har til hensikt å ramme den som formelt er ilagt skatten. Typiske direkte skatter er inntektsskatt og formuesskatt. Ved indirekte skatter skal den som formelt er ilagt skatten, kunne velte skattebyrden over på kjøperen gjennom et påslag i prisen. Typiske indirekte skatter er merverdiavgift og særavgifter.
De fleste skatter fører til at produsenter og forbrukere velger en annen sammensetning av konsum og produksjon enn de ville ha gjort uten skatter. Slike skatter kalles vridende skatter og kan lede til et samfunnsøkonomisk tap ved at ressursbruken blir mindre effektiv. Nøytrale skatter påvirker ikke sammensetningen av konsum og produksjon, mens effektivitetsfremmende skatter bidrar til en mer effektiv ressursbruk. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 45
Liste over norske kunstnerhjem omfatter kunstnerhjem etter forfatter, billedkunstnere og andre. Kunstnerhjem kan i noen tilfeller være kunstnerens fødested eller barndomshjem, slik som Bjørnsons fødested Bjørgan prestegård eller Vinjes barndomshjem Vinjestoga, men like mange er knyttet til kunstnerens aktive periode, og er i noen tilfeller utformet eller preget av kunstneren selv, slik som Lysøen av Ole Bull og Ratvolden av Johan Falkberget.
Noen kjente kunstnerhjem er i privat eie, og er bare i liten grad tilgjengelig for allmennheten, slik som Kolbotn etter Arne og Hulda Garborg. Det vanlige er imidlertid at et hus som ettertiden oppfatter som et «kunstnerhjem», brukes til kulturarrangement, slik som Ingeborg Refling Hagens hjem Fredheim, eller utvikles til et museum over vedkommende, slik som Undsets hjem Bjerkebæk og Ibsenmuseet i Oslo. Mange kunstmuseer er bygget rundt samlinger som kunstneren eller dennes etterlatte har donert til det offentlige, slik som Grimdalstunet i Tokke, med samlinger etter Anne Grimdalen. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 46
Københavns metro er en undergrunnsbane i Danmark som betjener byene København, Frederiksberg og Tårnby. Den ble innviet i 2002 og ble i 2007 kåret til verdens beste t-bane. Metrosystemet har tilsammen to linjer, M1 og M2, hvorav den siste av dem ble forlenget til Københavns lufthavn i 2007. Den førerløse metroen danner sammen med S-togene og de lokale DSB-togene Københavns skinnegående transportsystem. Metroen har 22 stasjoner, hvorav ni befinner seg under bakken. I 2009 betjente metroen 50 million reisende. Metroen er eid av Metroselskabet, et selskap som igjen eies av København og Frederiksberg kommuner, samt det danske transportministeriet. Datterselskapet Metro Service opererer systemet. Metroen er åpen på alle døgnets tider, og har en frekvens som varierer mellom to og tyve minutter. Konstruksjonen av den fjerde fasen Cityringen er påbegynt, og vil etter planen åpne i 2018. Den vil danne en ring rundt bykjernen, og vil gå på en underjordisk trasé gjennom hele ringen.
Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 47
Terra Nova-ekspedisjonen (1910–1913) eller British Antarctic Expedition 1910, var en britisk ekspedisjon ledet av Robert Falcon Scott. Hovedmålet var å ta seg til Sydpolen for å sikre at det britiske imperiet fikk æren for prestasjonen. Scott og fire ledsagere nådde Sydpolen 17. januar 1912, men oppdaget at en ekspedisjon ledet av Roald Amundsen hadde vært der trettitre dager tidligere. På ferden tilbake til Cape Evans-basen omkom Scott og hans ledsagere.
På denne tiden var Scott Storbritannias mest erfarne leder av polarekspedisjoner, og hadde ledet Discovery-ekspedisjonen til Antarktis i 1901–04. Terra Nova-ekspedisjonen var et privat initiativ finansiert med innsamlede midler og et mindre statlig tilskudd. Videre hadde den støtte fra den britiske marinen som bidro med erfarne sjøfolk, samt fra Royal Geographical Society. I tillegg til målsetningen om å nå Sydpolen gjennomførte Scott også et omfattende vitenskapelig program, og utforsket Victoria Land og den Transantarktiske fjellkjede.
Scotts heltestatus i Storbritannia var ubestridt i mange år etter hans død, og det ble reist få spørsmål om årsakene til ulykken. Etter 1970 har ekspedisjonen blitt gransket nærmere, for eksempel har Scotts dagbok fått stor oppmerksomhet fordi den detaljerte framstillingen kaster lys over omstendighetene rundt tragedien. Det er kommet fram flere kritiske synspunkter om årsakene til utfallet, og det diskuteres fremdeles i hvilken grad Scott hadde skyld i det som skjedde. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 48
Vinterkrigen (finsk: talvisota) brøt ut da Sovjetunionen angrep Finland den 30. november 1939, tre måneder etter utbruddet av andre verdenskrig. Angrepet ble internasjonalt fordømt og førte til at Sovjetunionen ble utestengt fra Folkeforbundet.
Sovjetunionen krevde i forhandlinger høsten 1939 at Finland skulle avstå landområder på Det karelske nes, fordi grensen mellom Finland og Sovjetunionen var for nær Leningrad. Finland avviste kravet og tilbød Sovjetunionen andre områder. Etter påståtte finske grenseprovokasjoner i den sovjetrussiske grensebyen Mainila, angrep Sovjetunionen Finland den 30. november. Finland fikk noe støtte fra utlandet i form av våpen og frivillige, men ingen militære styrker.
Finnene holdt stand frem til 13. mars 1940, da de undertegnet en fredsavtale. Finland ble tvunget til å avstå 10 % av sitt territorium og 20 % av sin industrielle kapasitet, hovedsakelig skogindustri, til Sovjetunionen. 10 % av befolkningen måtte flykte fra sine hjem og eiendommer.
Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 49
Ivar Aavatsmark (1864-1947) var en norsk hæroffiser og politiker (V). Han var innvalgt på Stortinget fra 1907 til 1921 og var en av Venstres ledende forsvarspolitikere i tiden rundt første verdenskrig. Han var Norges forsvarsminister 1919–1920 og 1921–1923, i en periode preget av nedprioritering av Forsvaret. Aavatsmark stod sentralt i arbeidet med hærordningen av 1910, flåteplanen av 1912, samt som viktig støttespiller for frivillig militærtjeneste i nedgangstiden i 1920- og 1930-årene.
Aavatsmarks militære karrière strakk seg over seks tiår. Han var blant annet lærer ved Den Militære Høiskole og sjef for 5. divisjon, før han avsluttet sin karrière som generalmajor i Hæren og kommandant på Akershus festning i 1932.
Aavatsmark var lenge engasjert i Den Norske Frimurerorden, og innehadde flere verv. Han fungerte som leder av ordenen under andre verdenskrig.
Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 50
Et torvtak er et tak som er tekket med torv på en vanntett undertekking, i eldre tid som regel av bjørkenever. Tak har vært tekket med torv siden forhistorisk tid i Skandinavia og i enkelte andre regioner. I mange norske bygder ble de fleste tak tekket med torv på never til langt inn på 1800-tallet, og enkelte steder helt fram til omkring 1950, men slik taktekking legges nå mest på hus i friluftsmuseene og på verneverdige hus som er fredet eller regulert til spesialområde bevaring. Arbeidskrevende torvtekking ble etterhvert fortrengt av andre tekkemåter, men torvtak på undertekking med moderne materialer har fått ny aktualitet i senere år, særlig på hytter. I enkelte områder har kommuner krav om torvtak på hytter, som ved Eidsbugarden.
De fleste eldre torvtak besto av et undertak av bord, taktroet; på dette et lag med overlappende flak av bjørkenever; og øverst ett eller to lag torv. Nå brukes mest plastplater med knaster («platonplast») som tettesjikt, istedenfor bjørkenever. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 51
Fearnleys olympiske ærespris er en norsk idrettspris som ble satt opp av skipsreder Thomas Fearnley (1880–1961) i forbindelse med Vinter-OL 1952 i Oslo. Prisen består av en statuett i bronse, modellert av Per Palle Storm, etter den antikke hellenske skulptøren Myrons statue Discobolus («diskoskasteren»). Prisen gis for «fremragende prestasjoner» av en norsk OL-deltaker. Det er Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité som tildeler prisen til norske idrettsutøvere som har utmerket seg utover det vanlige i OL. Det er ikke mulig å vinne prisen flere ganger.
De første prisene gikk til skøytekongen Hjalmar Andersen fra Vinter-OL i Oslo og skytteren Erling Kongshaug som vant en svært tett konkurranse i miniatyr under Sommer-OL 1952 i Helsingfors. Med unntak av Sommer-OL 1964 (ingen medaljer til Norge) og Sommer-OL 1980 (norsk boikott) er det tildelt priser etter alle olympiske leker siden 1952. Les mer…
Vis -
historikk
- Veke 52
Kong David var den andre kongen av det forente kongedømmet Israel i henhold til Bibelen. Han er beskrevet som rettskaffen konge, skjønt ikke uten feil, dessuten også etter sigende en stor kriger, musiker og poet, tradisjonelt tilskrevet mange av tekstene i Salmenes bok. Davids liv og styre er beskrevet i Samuelsbøkene og Første krønikebok. I Andre Samuelsbok fortelles det at Gud var så tilfreds med David på slutten av hans liv at han lovet at Davids ætt skulle vare evig. Innen jødedommen mener man at Messias vil være av denne ætten.
David er således en av de viktigste figurene i Israels historie. I Det gamle testamente brukes begrepet «Messias» om den salvede konge av Davids hus, utvalgt og innsatt av Gud og som skal etablere kongedømmet slik Gud har planlagt for Israel. Begrepet representerer en kjent nærorientalsk kongeideologi, muligens av egyptisk opprinnelse, i det gamle Israel. Ifølge Det nye testamente tilhører Jesus Kristus Davids ætt og beskrives som han arvtager, «løven av Judas stamme» og «Davids rotskudd». Les mer…
Vis -
historikk