Wildlife av Mott the Hoople
| Wildlife Studioalbum av Mott the Hoople | ||
| Språk | engelsk | |
| Utgjeve | 19. mars 1971 | |
| Innspelt | November–desember 1970 | |
| Studio | Island, London | |
| Sjanger | Rock | |
| Lengd | 38:25 | |
| Selskap | Island (Storbritannia), Atlantic (USA) | |
| Produsent | Mott the Hoople (spor 1, 2, 4, 6-8) Guy Stevens (spor 3) Mott the Hoople/Guy Stevens (spor 5 og 9) | |
| Mott the Hoople-kronologi | ||
|---|---|---|
| Mad Shadows (1970) |
Wildlife | Brain Capers (1971)
|
Wildlife er det tredje studioalbumet til det britiske rockebandet Mott the Hoople.
Albumet vart opphavleg gjeve ut i 1971, i Storbritannia på Island Records og i USA på Atlantic Records. Det nådde 44. plassen på UK Albums Chart i april 1971.[1]
Innspeling
endreAlbumet vart spelt inn i november og desember 1970 i Island Studios i London. Det vart produsert av Guy Stevens og Mott the Hoople. Lydtekniarar var Andy Johns, Brian Humphries og Phill Brown.
Mottaking
endreBen Edmonds skreiv for Rolling Stone i juni 1971 at han følte bandet og songaren hadde gått bort frå Bob Dylan-likskapen på dei første to albuma og lagt til ein smak av country. Dei hadde produsert eit album med «meir enn nok solid musikk» som burde gje dei merksemd i Amerika.[2]
Stephen Thomas Erlewine i AllMusic gav albumet fire av fem stjerner og skreiv: «Sidan dei hadde oppnådd lite suksess og verka å køyre av vegen, vart Mott the Hoople oppfordra til å produsere det tredje albumet deira med nokon andre enn Guy Stevens. Til slutt valde dei å produsere albumet sjølv, og skapte eit album som var lystig og slagkraftig, i direkte kontrast til den svøypande tåka på Mad Shadows. Dei enda opp med Wildlife, ei plate som framleis verkar som ein overgang, og som likevel er langt meir sjølvsikker, einskapleg og glederikt.»[3]
Innhald
endre| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
|---|---|---|---|
| 1. | «Whisky Women» | Mick Ralphs | 3:42 |
| 2. | «Angel of Eighth Avenue» | Ian Hunter | 4:33 |
| 3. | «Wrong Side of the River» | Ralphs | 5:19 |
| 4. | «Waterlow» | Hunter | 3:03 |
| 5. | «Lay Down» | Melanie Safka | 4:13 |
| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
|---|---|---|---|
| 6. | «It Must Be Love» | Ralphs | 2:24 |
| 7. | «Original Mixed-Up Kid» | Hunter | 3:40 |
| 8. | «Home Is Where I Want to Be» | Ralphs | 4:11 |
| 9. | «Keep a Knockin'» (konsertopptak frå Fairfield Halls i Croydon, 13. september 1970) | Richard Penniman | 10:10 |
| Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
|---|---|---|---|
| 10. | «It'll Be Me» | Jack Clement | 2.58 |
| 11. | «Long Red» | Leslie West, Felix Pappalardi, John Ventura, Norman Landsberg | 3.47 |
Medverkande
endre- Ian Hunter – solovokal (spor 2, 4, 5, 7, 9), and korvokal, rytmegitar, piano
- Mick Ralphs – sologitar, solovokal (spor 1, 3, 6, 8), korvokal
- Verden Allen – orgel, korvokal
- Pete «Overend» Watts – bass, korvokal
- Dale «Buffin» Griffin – trommer, korvokal
- Andre medverkande
- Jerry Hogan – steelgitar på «It Must Be Love» og «Original Mixed-Up Kid»
- Jess Roden – korvokal på «Lay Down»
- Stan Tippins – korvokal på «Lay Down»
- Michael Gray – strykearrangement og dirigent på «Waterlow»
- Jim Archer – fiolin på «Angel of Eighth Avenue»
- Teknisk
- Andy Johns, Brian Humphries, Phill Brown – lydteknikar
- Brian Cooke – fotografi
Salslister
endre| Liste (1971) | Plassering |
|---|---|
| Official Charts (Storbritannia)[4] | 44 |
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Wildlife (Mott the Hoople album)» frå Wikipedia på engelsk, den 15. mars 2022.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ Roberts, David (2006). British Hit Singles & Albums (19th utg.). London: Guinness World Records Limited. s. 381. ISBN 1-904994-10-5.
- ↑ Ben Edmonds (10. juni 1971). «Wildlife». Rolling Stone.
- ↑ Stephen Thomas Erlewine. «Wildlife». AllMusic. Henta 15. mars 2022.
- ↑ «Official Charts - Mott the Hoople». Henta 15. mars 2022.