Opna hovudmenyen

Med algonkinske folk meiner ein nordamerikanske urfolk som talar eller tidlegare har tala eit algonkinsk språk. Ordet algonkinsk (engelsk Algonquian eller Algonkian) er laga på grunnlag av ordet algonquin/algonkin, namnet på eit algonkinsk språk som blir rekna som ein dialekt av ojibwe. Ordet kjem opphavleg av maliseet-passamaquoddy-ordet elakómkwik [ɛlæˈɡomɡwik] 'dei er skyldfolka/forbundsfellane våre'. [1][2]

Oversyn over dei algonkinske folkaEndra

 
Geopolitisk kart over Canada
 
Kart over USA med namna på statane.
 
Nordamerikanske kulturområde: Arktis (engelsk Arctic); subarktis (engelsk Subarctic); nordvestkysten (engelsk Northwest Coast); California; platået (engelsk Plateau); storbekkenet (engelsk Great Basin); sørvest (engelsk Southwest): prærien (engelsk Plains); nordaust (engelsk Northeast); søraust (engelsk Southeast).

Nedanfor fylgjer eit alfabetisk oversyn over algonkinske folk i Canada, USA og Mexico som er nemnde Waldman (2000). Opplysningane om kvart folk er ordna slik:

  • Folkenamnet (pluss eventuelle alternative namn eller skrivemåtar i parentes).
I. Tradisjonell bustad.
II. Noverande bustad, så sant folket framleis finst. Finst ikkje folket lenger, står det berre ein strek (–).
III. Kulturområde; sjå kartet over nordamerikanske kulturområde.
IV. Språk (noverande eller tidlegare, om det har gått av bruk).
  • Abenaki (abnaki, abenaqui, wabanaki, wapanahki, waponahki).
I. Elvane Kennebec, Androscoggin og Saco. Atlanterhavskysten i austre Maine; New Hampshire; Vermont; Quebec.
II. Maine; Vermont; Quebec.
III.
IV.
I. Ottawa-elva med sideelvar i søraustre Ontario og sørvestre Quebec.
II. Ontario; Quebec.
III.
IV.
I. Dei nordlege kjeldene til Platte-elva i søraustre Wyoming; ved øvre Arkansas-elva i austre Colorado; Sør-Dakota; Montana; Nebraska; Kansas; Oklahoma.
II. Wyoming; Oklahoma.
III.
IV.
I. Frå Nordre Saskatchewan-elva i søre Alberta og Saskatchewan til Missouri-elva i nordre Montana.
II. Alberta, Montana.
III.
IV.
I. Chowan-elva i nordaustre Nord-Carolina.
II. –
III.
IV.
  • Conoy (ganaway, ganawese, piscataway).
I. Mellom Potomac-elva og vestbreidda av Chesapeake-bukta i Maryland; District of Columbia; Pennsylvania; New York.
II. –
III.
IV.
I. Halvøya sønnanfor Neuse-elva i nordaustre Nord-Carolina.
II. –
  • Cree (kenistenoag, kristineaux).
I. Frå James Bay til Saskatchewan-elva i Quebec, Ontario, Manitoba, Saskatchewan og Alberta.
II. Quebec; Ontario; Manitoba, Saskatchewan; Alberta; Montana.
III.
IV.
  • Fox (mesquaki, mesquakie, meskwaki, outagamie, outagami).
I. Winnebago-sjøen og Fox-elva i austre Wisconsin; Illinois; Iowa; Kansas; Oklahoma.
II. Iowa; Kansas; Oklahoma.
III.
IV.
I. Milk-elva og tilgrensande delar av Missouri-elva i nørdre Montana; Saskatchewan; Alberta.
II. Montana.
I. Elvane Illinois og Mississippi i vestre Illinois, austre Iowa og nørdre Arkansas; Kansas; Oklahoma.
II. Oklahoma; Illinois.
III.
IV.
I. Elvane Fox og Wisconsin i søre Wisconsin; Illinois; Indiana; Ohio; Missouri; Kansas; Oklahoma; Texas; Mexico.
II. Kansas; Oklahoma; Texas; Mexico.
III.
IV.
I. New Jersey; vestre Long Island, Manhattan, Staten Island i New York; austre Pennsylvania; nørdre Delaware, Ohio; Indiana; Missouri; Kansas; Oklahoma; Wisconsin; Ontario.
II. New Jersey; Pennsylvania; Oklahoma; Wisconsin; Ontario; Kansas.
III.
IV.
I. Mattamuskeet-sjøen i nordaustre Nord-Carolina.
II. –
III. Nordaust.
IV. Det utdøydde powhatan-språket.[4]

¨¨

I. Hudson-elvedalen frå George-sjøen sørover til Catskill-fjella i austre New York; Vermont; Massachusetts; Connecticut; Wisconsin.
II. Wisconsin; Connecticut.
III. Nordaust.
IV. Det utdøydde mahican-språket.
I. St. John-elva i søre New Brunswick; Maine.
II. New Brunswick; Quebec; Maine.
III. Nordaust.
IV. Maliseet-passamaquoddy-språket.
I. Michigan-sjøområdet i søre Michigan; Indiana.
II. –
III. Nordaust.
IV. Fox-sauk-kickapoo-språket.
I. Boston-området i austre Massachusetts.
II. Massachusetts.
III. Nordaust.
IV. Det utdøydde Massachusett-språket.
I. Nedre Connecticut-elva i søre, sentrale Connecticut.
II. –
III. Nordaust.
I. Menominee-elva i nordaustre Wisconsin; Michigan.
II. Wisconsin.
III. Nordaust.
IV. Menomini-språket.
  • Mesquaki. Sjå fox.
I. Elvane Wabash og Eel i nørdre Indiana; Wisconsin; Illinois; Michigan; Ohio; Kansas; Oklahoma.
II. Indiana; Oklahoma.
III. Nordaust.
IV. Det utdøydde miami-illinois-språket.
  • Mi'kmaq (micmac, mi’kmag eller míkmaw).
i. Nova Scotia, Prince Edward Island, Cape Breton-øya, austre New Brunswick, Gaspé-halvøya i Quebec og søre Newfoundland; Maine.
II. Quebec; Nova Scotia; Prince Edward Island; New Brunswick; Maine.
III. Nordaust.
IV. Mi'kmaq.
I. Thames-elva med sideelvar i austre Connecticut.
II. Connecticut; New York.
III. Nordaust.
IV. Mohegan-språket, ein dialekt av det utdøydde mohegan-pequot-språket.
I. Austre Quebec og søre Labrador nær St. Lawrence-bukta.
II. Quebec.
III. Nordaust.
IV. Cree-montagnais-naskapi.
I. Midtre og austre Long Island i New York.
II. New York.
III. Nordaust.
IV. Montauk, ein dialekt av det utdøydde mohegan-pequot-språket.
I. Roanoke-elva nær Albemarle-sundet i nordaustre Nord-Carolina.
II. –
III. Nordaust.
IV. Det utdøydde powhatan-språket.[5]
  • Myr-cree (maskegon; engelsk Swampy Cree). Undergruppe av cree.
I.
  • Ojibwe (ojibway, ojibwa, chippewa, anishinaabe, anishinabe, anishnabai, anishinaabeg, anishinabek).
I. Kring Øvresjøen (Lake Superior) og Huronsjøen i austre Minnesota, nordre Michigan, nordre Wisconsin og søre Ontario; Nord-Dakota; Manitoba; Saskatchewan; Montana.
II. Minnesota; Michigan; Wisconsin; Ontario; Nord-Dakota; Manitoba; Saskatchewan; Montana.
III. Nordaust; subarktis; prærien.
IV. Ojibwe.
I.




KjelderEndra

  1. Campbell (1997:401 n. 133, 136)
  2. Bright, William (2004). Native American Place Names of the United States. Norman: University of Oklahoma Press, pg. 32
  3. Truleg algonkinsk.
  4. http://www.fourdir.com/machapunga.htm
  5. http://www.fourdir.com/moratok.htm

BibliografiEndra

  • Legay, G., Atlas des indiens d'Amérique du nord, Editions Casterman, 1993.
  • Waldman, Carl 2000. Atlas of the North American Indian. Revised edition. illustrations by Molly Braun. New York: Checkmark Books.