Aserbajdsjansk natur

Aserbajdsjansk natur forandrar seg etter tilhøva i høglandet og låglandet. Landet har Kaspihavet i aust, fjellkjeda Store Kaukasus og Talysj-fjella i nord og aust og Litle Kaukasus i vest. Elles er mykje av landet slettelandskap med eit nokså tørt klima.

I låglanda og dei lågare delane av fjellandskapet er landskapet steppe eller halvørken. Her finst det dyr som gaselle, sjakal og hyene.^[1]

I Lenkoran-regionen og i fjella finst det skog av bøk, eik og furu. Lenger opp i fjella går vegetasjonen over til alpin tundra. Her lever det kaukasushjort, rådyr, visent, gemse, villsvin, brunbjørn, gaupe og sjeldne leopardar.^[1]

Sidan 2003 har landet fått 10 nasjonalparkar: Abşeron, Ağ göl, Altıağac, Gizilaghaj, Göygöl, Hirkan, Samur-Yalama, Şahdağ, Şirvan og Zəngəzur. Det finst også ei rekkje naturreservat, som til saman omfattar rundt 2,5 % av landet.

Karabakh-hesten er eit nasjonalsymbol for landet. Han er knytt til Karabakh-regionen, og reflekterer grasslettene i landet og det tradisjonelle nomadiske livet til aserbajdsjanarar.^[2]

Kongeørn held til i fjellområde som Nakhitsjevan. Fuglen er ein gjengangar på frimerke og kort frå Aserbajdsjan.

Pattedyr

Det er registrert 107 pattedyrartar i Aserbajdsjan. Tre av dei er særeigne for landet.

Nokre døme er villgeit, muflon, gemse, aust-kaukasisk steinbukk (Capra cylindricornis), vest-kaukasisk steinbukk (Capra caucasica syn Capra caucasica caucasica^[3]), persiagaselle (Gazella subgutturosa), brunbjørn, gullsjakal, ulv,steppeulv, stripehyene, jungelkatt (Felis chaus), kaukasisk villkatt (F. silvestris caucasica) og ei rekkje flaggermusartar, som skimmelflaggermus og brunlangøyre.

Fuglar

Fuglar, mellom anna rosenflamingoar, i Shirvan.

Aserbajdsjan har eit rikt fugleliv. Det er registrert 363 fugleartar i landet frå rundt 60 familiar. Rundt 40 % av artane er bufaste i landet, medan 27 % av dei overvintrar her og 10 % vitjar landet under trekk.

Dei milde vintrane ved Kaspihavet gjer at mange ande- og vadefuglar held til her om vinteren. Andre vitjar sjøen under trekket sitt om våren og hausten.^[4] Det finst også flamingoar, hegrar, pelikanar, svaner, sniper og rapphøner i landet.^[1]

Fiskar

I Kaspihavet, mindre innsjøar og elvar finst det 97 fiskeartar. 8 er introduserte artar. Dei fleste fiskane er anadrome eller halv-anadrome, det vil seia at ung fisk veks opp i saltvatn og vandrar til ferskvassområde for å yngla. Dei viktigaste fiskeslag økonomisk sett er laks, stør og belugastør.

Både størarten Acipenser stellatus og belugastør (Huso huso) er kritisk truga grunna overfisking.