David Spinozza
David Spinozza (fødd 8. august 1949) er ein amerikansk gitarist og produsent. Han arbeidde med både Paul McCartney og John Lennon i 1970-åra.[1] Seinare hadde han eit langvarig samarbeid med songar-låtskrivaren James Taylor, og produserte albumet hans Walking Man.
David Spinozza | |||
Fødd | 8. august 1949 (75 år) | ||
---|---|---|---|
Fødestad | New York by | ||
Opphav | USA | ||
Sjanger | jazz-fusion, rock | ||
Instrument | gitar | ||
Plateselskap | A&M Records | ||
Verka som | musikkprodusent, gitarist, låtskrivar, musikar, klaverspelar, perkusjonist, wind instrument player |
Karriere
endreSpinozza arbeidde med McCartney på Ram i 1971. Då sjansen kom for å få arbeide med Lennon to år seinare, oppdaga Spinozza at han Lennon ikkje visste at han hadde arbeidd med McCartney. På grunn av feiden mellom McCartney og Lennon på denne tida var han redd for å få sparken om Lennon fekk vite om det. Då Lennon fekk vite om det sa han berre at McCartney visste å hente inn gode folk.
Spinozza spelte òg på Ringo Starr-albumet Ringo the 4th i 1977, og hadde dermed arbeidd med tre av fire Beatles-medlemmar.
Han spelte akustisk gitar på songen «Honesty» i 1978 på albumet 52nd Street av Billy Joel.
Spinozza spelte gitarsoloen på Dr. John-hitten «Right Place, Wrong Time», Paul Simon-albuma Paul Simon og There Goes Rhymin' Simon, Don McLean sitt American Pie. Seinare medverka han med filmmusikk til filmane Dead Man Walking, Happiness og Just the Ticket.
Diskografi
endreMed B.B. King
- B.B. King In London (1971)
Med Rusty Bryant
- Until It's Time for You to Go (Prestige, 1974)
Med Richard Davis
- Dealin' (Muse, 1973)
Med Art Farmer
- Yama med Joe Henderson (CTI, 1979)
Med Johnny Hodges
- 3 Shades of Blue (Flying Dutchman, 1970)
Med Robin Kenyatta
- Gypsy Man (Atlantic, 1973)
Med Yusef Lateef
- Hush 'N' Thunder (Atlantic, 1972)
Med Johnny Lytle
- The Soulful Rebel (Milestone, 1971)
Med The Thad Jones/Mel Lewis Orchestra
- Consummation (Blue Note, 1970)
Med Herbie Mann
- Turtle Bay (Atlantic, 1973)
- Jaune (Barclay, 1970)
Med Arif Mardin
- Journey (Atlantic, 1974)
Med Les McCann
- Invitation to Openness (Atlantic, 1972)
Med David Newman
- The Weapon (Atlantic, 1973)
Med Shirley Scott
- Superstition (Cadet, 1973)
Med Joe Thomas
- Joy of Cookin' (Groove Merchant, 1972)
Med Charles Williams
- Stickball (Mainstream, 1972)
Med Deodato
- Very Together (MCA, 1976)
Med Billy Joel
- akustisk gitar på «Honesty» på albumet 52nd Street (1978)
Med David Sanborn
- Heart to Heart 1978
Med Michael Kenny
- gitar på somme spor på albumet Michael Kenny (Tom Cat/RCA, 1976)
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «David Spinozza» frå Wikipedia på engelsk, den 29. august 2014.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- Pang, May. Loving John (Warner Books, 1982)
- The Editors of Rolling Stone. The Ballad of John and Yoko (Rolling Stone Press, 1982)
- Seaman, Frederic. The Last Days of John Lennon (Warner Books, 1991)
- ↑ Rodriguez, Robert (2010). Fab Four FAQ 2.0: The Beatles' Solo Years 1970-1980. Hal Leonard Corporation. s. 205–207. ISBN 978-0-87930-968-8. Henta 17. august 2011.
Bakgrunnsstoff
endre- David Spinozza ved The Internet Movie Database (IMDb)