Knut Knutsen
Knut Knutsen (4. desember 1903–9. juli 1969) var ein kjend norsk arkitekt på 1900-talet.
Knut Knutsen | |
Statsborgarskap | Noreg |
Fødd | 4. desember 1903 Christiania |
Død | |
Yrke | arkitekt |
Ektefelle | Hjørdis Knutsen |
Knut Knutsen på Commons |
Arbeidet hans før krigsutbrotet var innanfor dei rådande konvensjonane i arkitekturen. Med tida blei dei mindre bunde og meir i samklang med teoriane hans. Knutsen var fascinert av funksjonalismen, men aldri fanga eller styrt av han. Etter kvart kom han i opposisjon til det moderne i arkitekturen. Knut Knutsen hadde ei rekkje større byggeoppdrag, men det er i første rekkje dei mindre arbeida hans som har hatt størst påverknadskraft.
I eit essay frå 1961, «Mennesket i sentrum», var han ein av dei første som tok opp samanhengen til bygningane med tomt, landskap, ressursnytte og natur i vidare forstand, og dessutan ressursbruk og «sustainability» (berekraft). Tre praktiske døme i den retninga kan vera Knut Knutsen sitt eige sommarhus i Portør (1949), Bergendahl sitt sommarhus på Tjøme (1960) og Thorkelsen sitt sommarhus i Portør (1961). Desse kan karakteriserast med ord som bruk av naturmateriale, identifisering og samklang med tomta og naturen, og eit diskret tilhøyre, innordnande og naturleg tilstadevere, fri for romantiske og nasjonale undertonar.
Liv og virke
endreKnut Knutsen var fødd i Kristiania som son av bankbokhaldaren Eivind Knudsen (1874–1928) og Adelheid Sitt (1882–1975). I 1930 gifta han seg med tekstilkunstnaren Hjørdis Christiansen (1905–92). Han var far til arkitekten Bengt Espen Knutsen.[1]
Knutsen blei utdanna på Statens håndverks- og kunstindustriskole 1925–1930.[2] Frå 1925 til 1928 var han tilsett hjå arkitekt Sverre Knudsen. Frå 1928 til 1934 verka han for Ole Øvergaard og 1934-35 for Thomas Chr. Hauff.[3]
I 1936 starta han eige arkitektkontor i ein kort periode i samarbeid med Arne Korsmo. I 1937 blei han lærar på dagskulen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1947 slutta han i lærarstillinga. Fire år seinare, i 1955, blei han avdelingsleiar for bygg ved arkitektkurset på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1966 blei han professor ved Arkitekthøgskulen i Oslo.[2]
Tyding
endreKnut Knutsen har hatt ein betydeleg innverknad på norske arkitektar frå etterkrigsgenerasjone.
Han ytte dessutan ein betydeleg innsats i fagdebatten og forfatta 56 fagartikler, i det vesenlegaste i Byggekunst.
Som lærar og professor var han med på å øva innverknad på ei rekkje arkitektar som hadde vore studentane hans.
Siri Skjold Lexau skreiv om Knut Knutsen i Norsk arkitekturhistorie at han var ein arkitekt «som utvikla norsk byggjeskikk vidare ved å inkorporere kvalitetar frå modernismen med eit meir lokalt stiluttrykk, og med bruk av lokale materialar som tre og naturstein.»[4]
Prisar og utmerkingar
endre- Tildelt Henrichsens Legat i 1930.
- Æreslegionen i 1939.
- Mottok Egers legat i 1948.
- Tildelt Treprisen, Sundts premie og Houens fonds diplom i 1961.
Verk
endreKnut Knutsen var svært produktiv. Alt i alt omfatta produksjonen hans ca. 900 prosjekt med stort og lite, frå små dekorasjonsoppgåver, møblar, påbygg, hytter, bustader, busetnadsplanar og monumentaloppgåver som forretningsbygg, fabrikkbygg, hotellbygg, ambassadebygg og kyrkjer, blant anna:
- Den norske ambassaden i Stockholm (1948, fullført 1952)
- Ringsaker administrasjonsbygningen til kommune i Moelv, fullført 1954
- eiga hytte i Portør hamn (1949)
- einebustad i Oslo-området for familien Natvig (1945)
- einebustad i Oslo-området for familien Wathne (1950)
- einebustad i Oslo-området for familien Engebretsen (1960)
- einebustad i Oslo-området for familien Sollid (1963)
Planlagt | Prosjekt | Oppdragsgiver | Adresse | Stad | Realisert | ||
---|---|---|---|---|---|---|---|
1928 | Møbelkonkurranse i nyttekunst | Oslo | Konkurranse | 1. pr. | 1933 | ||
1929 | |||||||
1930 | Einebustad | Salicath | Lillevannsveien | 1930 | |||
1931 | Oslo | ||||||
1932 | |||||||
1933 | Bustadsblokker | Drammensveien 112b | Oslo | ||||
1934 | Oslo | ||||||
1935 | Den norske paviljongen til Verdsutstillinga i Paris | Oslo | Konkurranse | 1. pr. Delt med Arne Korsmo og Ole Lind Schistad | 1937 | ||
1936 | Einebustad | Nølke | Oberst Angells vei 5 | Oslo | 1936 | ||
1936 | Einebustad | Saglie | Carl Grøndahls vei 28 | Oslo | 1936 | ||
1936 | Einebustad | Oskevald | Vækerø terrasse 10b | Oslo | 1936 | ||
1936 | Handelsgymnas | Oslo | Konkurranse | Innkjøp | 1936 | ||
1936 | Bustadsblokk | Enebakkveien 20 | Oslo | 1936 | |||
1936 | Vi Kan-utstillinga | Oslo til handverks- og industrisamskipnad sin 100-årsjubileum | Oslo | Konkurranse | 1938 | ||
1937 | Rikshospital | Oslo | Konkurranse | 2. premie | |||
1937 | Kontorbygg | Møllergata 24-Hammarborggata | 1937 | ||||
1937 | Kontor- og industribygg | Norsk litografisk officin | Munchs gate 5b | Oslo | 1937 | ||
1937 | Sommerhus | Johnsen | Ildjernet | Nesodden | 1937 | ||
1937 | Sommerhus | Sundseth | Tjøme | 1937 | |||
1937 | Bustadsblokk | Niels Juels gate 12 | Oslo | Prosjekt | |||
1937 | Noregs Paviljong til Verdsutstillinga i New York 1938 | Konkurranse | |||||
1938 | |||||||
1939 | Folkehøgskole | Landsorganisasjonen | Syverud, Sørmarka | Oslo | 1940 | ||
1939 | Einebustad | Johnsen | Holmenkollen | Oslo | 1939 | ||
1939 | Eigen bustad | Lillevannsveien 8 | Oslo | Utvida 1954 | 1939 | ||
1939 | Bustad, portnarbustad, båthus | Hr.adv. Kolflaath | Solodden, Vestre vei 13 og 21 | Nesøya | 1941- 65 | ||
1939 | Huset til folket | Youngstorget | Oslo | Konkurranse | 1.pr. Omkonkurranse 1940. 1. pr. Oppført etter andre teikningar. | 1958 | |
1940 | Møblar | 1940-45 | |||||
1940 | Bustad | Knudsen | Blommenholm | Bærum | Prosjekt | ||
1940 | Tømmerhytte | Nølke | Rondane | Prosjekt 1 | |||
1940 | Tømmerhytte | Nølke | Rondane | Oslo | Prosjekt 2 | ||
1940 | Sommerhus | Staff | Bærum | Oslo | Prosjekt | ||
1941 | Tåsen aldersheim | Tåsen | Oslo | 1941 | |||
1941 | Einebustad | Wang | Bærum | Prosjekt | |||
1941 | Atelier | Bast | Snarauga | Prosjekt | |||
1941 | Tømmerhytte | øverli | Stubbdal | Prosjekt | |||
1941 | Sommerhus | Pfeiffer | Kragerø | Prosjekt | |||
1941 | Tømmerhus | Hallén | Prosjekt | ||||
1942 | Sommerhus | Bjørum | Jomfruland | 1942 | |||
1943 | Tømmerhytte | Nilsen, Søderstrøm og Torp | Hallingdal | Prosjekt | |||
1943 | Innredning | Grorud Jernvarefabrikk | Grorud | Oslo | 1943 | ||
1943 | Innredning | Lønning | Rådhusgata 20 | Oslo | 1943 | ||
1944 | Einebustad | Mathiassen | Bjørnsvikveien 8 | Bærum | 1944 | ||
1944 | Familiegravstad | Balch-Barth | |||||
1944 | Typehus i tre | Konkurranse | Innkjøp | ||||
1944 | Einebustad | Grøndahl | Jessheim | Prosjekt | |||
1944 | Endring av tømmerhytte | Jacobsen | Skalland | Eggedal | 1944 | ||
1944 | Tømmerhytte | Wohl | Myking | Nesbyen | 1944 | ||
1944 | Gamlehjem | Frogner | Oslo | Konkurranse | 1. pr. Oppført seinare etter andre teikn. | 1956 | |
1945 | Einebustad | Natvig | Østhornveien 13 | Oslo | 1945 | ||
1945 | Fjellhytte | Holtar | Telemark | Prosjekt | |||
1945 | Einebustad | Hauen | Granstuveien 9 | Oslo | Prosjekt | ||
1945 | Einebustad | Borgan | Straumen | Prosjekt | |||
1945 | Elevheim | Lovisenberg | Oslo | Konkurranse | 1. pr. Oppf. Seinare etter andre teikn. | 1955 | |
1946 | Sentrumsregulering | Bodø | Prosjekt | ||||
1946 | Einebustad | Bergmann | Solveien 9 | Oslo | Prosjekt | Oppført seinare etter andre teikn. | |
1946 | Einebustad | Fossen | Blommenholm | Bærum | Prosjekt | ||
1946 | Bustadsblokk | Munkedamsveien 55b (i dag nr. 57) | Oslo | 1946 | |||
1946 | Einebustad | Braaten | Vettakollen | Oslo | Prosjekt | ||
1947 | Einebustad | Bjørnstad | Svolvær | Oppf. seinare etter andre teikn. | |||
1947 | Tømmerhytte | Bjørum | 1947 | ||||
1947 | Gamlehjem | Notodden | 1956 | ||||
1947 | Herredshus | Vågåmo | Vågå | Konkurranse | 1. pr. | 1954 | |
1948 | Einebustad | Groth | Hoffsjef Løvenskiolds veg 63 | 1948 | |||
1948 | Noregs ambassade | Stockholm | Konkurranse | 1. pr. | 1950 | ||
1949 | Einebustad | Totland | Hundsundveien 21 | Bærum | 1949 | ||
1949 | Bustadsblokker | Sofienberggata / Helgesens gate | Oslo | 1949 | |||
1949 | Regulering og typehus | Børstad | Hamar | Konkurranse | 1. pr. Oppført seinare etter andre teikn. | 1950-52 | |
1049 | Sommerhus | Eige | Portør | 1949 | |||
1950 | Huset til venstre | Møllergata 16 | Oslo | 1950 | |||
1950 | Tømmerhytte | Arnet | 1950 | ||||
1950 | Einebustad | Wathne | Sarbuvollveien 11 | Bærum | 1950 | ||
Einebustad | Denstad | Stjerneveien 8 | Oslo | 1950 | |||
1951 | Hotell | Strandgarden | Gjøvik | 1951 | |||
1952 | Einebustad | Aars Rynning | Dreng | Tjølling | 1952 | ||
1952 | Einebustad | Kjeldsberg | Ullern | Oslo | Prosjekt | ||
1952 | Einebustad | Pettersen | Måltrostveien 48 | Oslo | 1952 | ||
1952 | Hotel Viking | Gunnerus' gate | Oslo | Houens fonds diplom | 1952 | ||
1953 | Einebustad | Nilsen | Måltrostveien 44 | Oslo | 1952 | ||
1953 | Kyrkje og menighetshus | Snarøya | Bærum | Prosjekt | |||
1953 | Bergens privatbank | Lillestrøm | 1953 | ||||
1954 | Israelsk landsby «Moshav» | Saronsletta | Israel | 1949-51 | |||
1954 | Einebustad | Sundt | Måltrostveien 18b | Oslo | 1954 | ||
1954 | Møblar | Bergersen | Anton Schjøths gate | Oslo | 1954 | ||
1954 | Munchmuseet | Tøyen | Oslo | Konkurranse | |||
1955 | 1955 | ||||||
1956 | Nasjonalgåve til Sverige | Voksenåsen | Oslo | Konkurranse | Innkjøp | ||
1956 | Tømmerhytte | Holm | Lommedalen | 1956 | |||
1957 | Einebustad | Eckhoff | Lyder Sagens gate 6 Oslo | Oslo | I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | 1957 | |
1958 | Einebustad | Lie og Lionæs | Pans veg 6 - 8 | Oslo | 1958 | ||
1958 | Rådhus | Askim | Konkurranse | ||||
1958 | Kyrkje | Holmen | Askar | Konkurranse | 1. pr. | 1965 | |
1959 | Einebustad | Faye Schjøll | Kragerø | Prosjekt | 1959 | ||
1959 | Yrkesskole | Molde | Konkurranse | ||||
1960 | Einebustad | Engebregtsen | Hummerkloa 5 | Oslo | 1960 | ||
1960 | Innreiing | Fellesbanken | Oslo | I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | 1960 | ||
1960 | Kyrkje | Fridtjof Nansens plass | Oslo | I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | 1960 | ||
1960 | Sommerhus | Bergendahl | Tjøme | 1960 | |||
1961 | Sommerhus | Torkelsen | Portør | 1961 | |||
1961 | Einebustad | Ege | Østeråsbakken 11 | Bærum | 1961 | ||
1962 | Einebustad | Holm | Bjørnveien 2b | Oslo | 1962 | ||
1962 | Tomannsbolig | Nilsen | Soknsveien 139 | Oslo | 1962 | ||
1962 | Kyrkje | Landås | Bergen | Konkurranse | |||
1962 | Einebustad | Gerhardsen | Bærum | 1962 | |||
1963 | Museum, galleri | Høvikodden Bærum | Konkurranse | Honorert. I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | |||
1964 | Einebustad | Aasgaard | Dalsveien 19 | Oslo | 1964 | ||
1964 | Tømmerhytte for Lavold | Setskog | 1964 | ||||
1964 | Rådhus | Mo i Rana | Konkurranse | I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | |||
1965 | Einebustad | Sundt | Dammanns vei 2 | Oslo | 1965 | ||
Prestebustad | Holmen kyrkje | Askar | Utkast | ||||
1967 | Einebustad | Sondresen | Kvernstien 6 | Oslo | 1967 | ||
1965 | Sommerhus | Cranner | Tromauga | Arendal | Prosjekt | ||
1965 | Konserthus | Grieghallen | Bergen | Konkurranse | I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | ||
1965 | Krematorium | Haslum | Bærum | Konkurranse | I samarbeid med Bengt Espen Knutsen | ||
1967 | Einebustad | Rydning | Ankerveien | Oslo | 1967 | ||
1969 | Bustadby «Humanistisk by» | Sørkedalen | Oslo | Prosjekt | |||
1967 | Sommerhus | Nygaard | Tjøme | 1967 | |||
1969 | Kyrkje | Täby | Sverige |
Utarbeidde etter Tvedten (1982).
Kjelder
endre- ↑ Bjerkek, Ole Petter (28. september 2014). «Knut Knutsen». Norsk biografisk leksikon (på norsk).
- ↑ 2,0 2,1 Bjerkek, Ole Petter (3. juli 2018). «Knut Knutsen». Store norske leksikon (på norsk).
- ↑ Seip, Elisabeth (20. februar 2017). «Knut Knutsen». Norsk kunstnerleksikon (på norsk).
- ↑ Lexau, Oslo 2003, s. 408
- Denne artikkelen bygger på «Knut Knutsen (arkitekt)» frå Wikipedia på bokmål, den 30. september 2019.
Bakgrunnsstoff
endre- Knut Knutsen i Norsk biografisk leksikon
- Knut Knutsen i Norsk kunstnerleksikon
- Great Buildings Online
- Litteratur
- Emmanuel, Muriel. Contemporary Architects. St. Martin's Press. s. 432-433. ISBN 0-312-16635-4. [NA 680-C625]
- Tvedten, Arne Sigmund; Knutsen, Bengt Espen. Knut Knutsen 1903-1969. En vandrer i norsk arkitektur. Gyldendal. ISBN 82-05-13283-6.