Konditorfarge eller næringsmiddelfarge er fargestoff som kan etast, og som dermed kan brukast til å farga matvarer. Ein farger mat både ved kommersiell produksjon (t.d. av brus) og ved laging av mat heime (t.d. marsipanprodukt).

Ulike konditorfargar spreier seg i vatn.
Marsipan, som eigentleg er kvitleg, blir ofte farga med konditorfarge.

Konditorfarge kan brukast til å gjera mat og drikke meir appetittvekkande, anten ved å gjera dei meir iaugefallande, som dekorerte kaker eller farga godteri, eller ved å gje dei ein forventa «naturleg» farge, som raudfarga tomatketsjup eller rosafarga laks.

Historisk har ein brukt ulike fargar framstilt frå naturen til å farga mat med, til dømes safran, gurkemeie, karmin, paprika og karamell. Desse fargane tilfører gjerne også lukt og smak. I industrialisert matproduksjon er det vanlegare å bruka syntetisk framstilte stoff som berre gjev farge. Begge typar fargestoff blir regulerte når dei skal brukast i mat. I Europa får godkjende fargestoff E-nummer frå 100 til 199.

Konditorfarge kan også brukast til kunstuttrykk der ein vil unngå skadelege fargestoff, til dømes ved kroppsmåling eller som teaterblod.

Kjelder

endre
  Denne matartikkelen som har med kjemi å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.