Rocky Dijon
Kwasi «Rocky» Dzidzornu (1935–13. mars 1993)[1] òg kjend som Rocky Dijon, var ein ghanesisk-fødd engelsk perkusjonist. Han spelte på innspelingar med The Rolling Stones, Nick Drake, Ginger Baker, Stevie Wonder, Billy Preston og Joe Walsh.[2] I 1970-åra spelte han mykje med Taj Mahal.
| Rocky Dzidzornu | |||
| Fødd | 28. februar 1935 | ||
|---|---|---|---|
| Fødestad | Accra | ||
| Død | 13. mars 1993 (58 år) | ||
| Dødsstad | Oakland i California | ||
| Alias | «Rocky» Rocky Dzidzornu Rocki Dzidzornu Rocky DziDzornu Rocky Dijon Rocky Dejon Kwasi Dzidzornu | ||
| Opphav | Ghana | ||
| Sjanger | R&B Rock Blues Funk Verdsmusikk | ||
| Instrument | Congatrommer, perkusjon | ||
| Tilknytte artistar | The Rolling Stones Taj Mahal Bill Wyman Nick Drake Ginger Baker Billy Preston Minnie Riperton Stevie Wonder Hugh Masekela Joe Walsh Jimi Hendrix | ||
| Verka som | Perkusjonist | ||
Delvis diskografi
endre- 1968 Beggars Banquet (The Rolling Stones)
- 1969 Five Leaves Left (Nick Drake)
- 1969 Let It Bleed (The Rolling Stones)
- 1970 The Road to Ruin (John og Beverley Martyn)
- 1970 Ginger Baker's Air Force 2 (Ginger Baker's Air Force)
- 1970 The Answer (Peter Bardens' Village)
- 1971 Sticky Fingers (The Rolling Stones)
- 1971 The Real Thing (Taj Mahal)
- 1971 Happy Just to Be Like I Am (Taj Mahal)
- 1974 Fulfillingness' First Finale (Stevie Wonder)
- 1974 Perfect Angel (Minnie Riperton)
- 1974 Mo' Roots (Taj Mahal)
- 1975 Music Keeps Me Together (Taj Mahal)
- 1975 It's My Pleasure (Billy Preston)
- 1975 The Boys Don't Do It (Hugh Masekela)
- 1976 Stone Alone (Bill Wyman)
- 1976 You Can't Argue with a Sick Mind (Joe Walsh)
- 1976 Music Fuh Ya' (Musica Para Tu) (Taj Mahal)
- 1977 Brothers (Taj Mahal)
- 1981 Magic Windows (Herbie Hancock)
- 1998 Do What You Like (Ginger Baker)
- 2009 Valleys of Neptune (Jimi Hendrix)
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Rocky Dijon» frå Wikipedia på engelsk, den 16. januar 2019.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene: