Stolzitt
Stolzitt er eit relativt sjeldan sekundærmineral som består av blywolframat, PbWO4. Det krystalliserer tetragonalt og er isotypt med scheelitt, powellitt og wulfenitt.
| Stolzitt | |||
 Stolzitt i Broken Hill i Australia (storleik: 3.6 x 3.0 x 2.6 cm) | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Wolframmineral | ||
| Kjemisk formel | PbWO4 | ||
| Strunz-klassifisering | 07.GA.05 | ||
| Krystallsymmetri | Tetragonal 4/m - dipyramidal | ||
| Einingscelle | a = 5.461 Å, c = 12.049 Å; Z = 4 | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | raudbrun, brun, gulaktig grå, røykgrå, strågul, sitrongul; kan vere grøn, oransje, raud | ||
| Krystallform | krystallar dipyramidal til tavleforma | ||
| Krystallsystem | Tetragonal | ||
| Kløyv | uperfekt på {001}, utydeleg på {011} | ||
| Brot | Muslig til ujamn | ||
| Fastleik | Sprø | ||
| Mohs hardleiksskala | 2.5 - 3 | ||
| Glans | Harpiksaktig, nær diamantaktig | ||
| Strekfarge | Kvit | ||
| Transparens | Gjennomskinneleg til Gjennomsiktig | ||
| Spesifikk vekt | 8.34 | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | Einaksa (-) | ||
| Brytingsindeks | nω = 2.270 nε = 2.180 - 2.190 | ||
| Dobbeltbryting | δ = 0.090 | ||
| Kjelder | [1][2] | ||
Det vart først skildra i 1845 etter ein førekomst i Krusne Hory (Erzgebirge) i Tsjekkia og kalla opp etter Joseph Alexi Stolz frå Teplice i Böhmen.[2]
Kjelder
endre- Stolzitt. (15. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014.
