Witheritt
Witheritt er eit kvitt eller gråkvitt mineral som består av bariumkarbonat, BaCO3. Det tilhøyrer aragonitt-gruppa. Det finst på ertsgangar, særleg i England. Det vert nytta til framstilling av andre bariumsambindingar og dessutan i glas- og keramikkindustrien.
Witheritt | |||
Witheritt frå Cave-in-Rock (storleik: 4.9 x 3.7 x 3.2 cm) | |||
Generelt | |||
---|---|---|---|
Kategori | Karbonatmineral | ||
Kjemisk formel | BaCO3 | ||
Strunz-klassifisering | 05.AB.15 | ||
Krystallsymmetri | Ortorombisk dipyramidal (2/m 2/m 2/m) | ||
Einingscelle | a = 5.31 Å, b = 8.9 Å, c = 6.43 Å; Z = 4 | ||
Identifikasjon | |||
Farge | Fargelaus, kvit, bleik grå, med mogelege tonar av bleik gul, bleik brun, eller bleik grøn | ||
Krystallform | Stripete korte prismatiske krystallar, òg botryoidal til kuleforma, skiveforma trådaktig, korna, massive. | ||
Krystallsystem | Ortorombisk | ||
Tvilling | på {110}, universal | ||
Kløyv | tydeleg på {010} dårleg på {110}, {012} | ||
Brot | Undermuslig | ||
Mohs hardleiksskala | 3.0 - 3.5 | ||
Glans | glasaktig, harpiksaktig på brot | ||
Strekfarge | Kvit | ||
Transparens | Delvis gjennomsiktig til gjennomskineleg | ||
Spesifikk vekt | 4.3 | ||
Optiske eigenskapar | |||
Optiske eigenskapar | Toaksa (-) | ||
Brytingsindeks | nα = 1.529 nβ = 1.676 nγ = 1.677 | ||
Dobbeltbryting | δ = 0.148 | ||
2V-vinkel | Målt: 16°, utrekna: 8° | ||
Dispersjon (spreiing) | Svak | ||
Ultrafiolett fluorescens | Fluorescerande og fosforescerande, kort UV=blåkvit, lang UV=blåkvit | ||
Kjelder | [1][2][3] |
Witheritt vart kalla opp etter William Withering (1741-1799), ein engelsk lege og naturforskar som i 1784 publiserte undersøkingane sine om det nye mineralet. Han kunne syne at baritt og det nye mineralet var to forskjellige mineral.[3][4]
Kjelder
endre- Witheritt. (15. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014 frå http://snl.no/witheritt.
- ↑ Witherite mindat.org
- ↑ Handbook of Mineralogi
- ↑ 3,0 3,1 Webmineral data
- ↑ Withering, William (1784). «Experiments and Observations on Terra Poderosa». Philosophical Transactions of the Royal Society of London 74: 293–311.