1890-åra
tiår
1890-åra var det siste tiåret av 1800-talet. Det byrja 1. januar 1890 og enda 31. desember 1899.
Hendingar
endre- 1893: New Zealand innførte kvinneleg røysterett som det fyrste landet i verda.[1]
- 1894: Dreyfusaffæren tok til då kaptein Alfred Dreyfus blei funnen skuldig i landssvik. Affæren skulle dela fransk samfunn i åra som følgde.
- 1895: Gongche Shangshu-rørsla i Kina. Over 1300 jǔrén som var i Beijing for å delta i den keisarlege embetseksamenen skreiv i april under på eit skrift til Guangxu-keisaren der dei bad om reformer. I mai demonstrerte tusental lærde og andre innbyggjarar i Beijing mot Shimonoseki-traktaten. Som svar innførte keisaren Hundredagsreforma i 1898.[2]
- 1896: Dei fyrste moderne olympiske leikane blei haldne i Aten.
- 1898: Den spansk-amerikanske krigen blei utkjempa.
- 1899: Den andre boarkrigen braut ut.
Personar
endreLeiarar
endre
|
.png)
.jpg)
- Statsminister John Sparrow David Thompson (Canada)
- Statsminister sir Wilfrid Laurier (Canada)
- Keisar Frans Josef (Austerrike-Ungarn)
- Keisar og konge Vilhelm II (Det tyske riket og Preussen)
- Kanslar Leo von Caprivi (Det tyske riket)
- Kong Otto av Bayern
- Kong Albert av Sachsen
- Kong Charles I av Württemberg
- Kong Wilhelm II av Württemberg
- Kong Umberto I (av Italia)
- Pave Leo XIII
- President Porfirio Díaz (Mexico)
- Statsminister Emil Stang d.e. i Noreg
- Statsminister Johannes Steen i Noreg
- Tsar Aleksander III (Russland)
- Tsar Nikolaj II (Russland)
- Kong Carol I (Romania)
- Dronning Victoria (Det sameinte kongedømet Storbritannia og Irland)
- Statsminister Robert Arthur Talbot Gascoyne-Cecil, 3. marki av Salisbury (Det sameinte kongedømet)
- Statsminister William Ewart Gladstone (Det sameinte kongedømet)
- Statsminister Archibald Philip Primrose, 5. jarl av Rosebery (Det sameinte kongedømet)
- President Benjamin Harrison (USA)
- President Grover Cleveland (USA)
- President William McKinley (USA)
- Keisar Meiji (Keisarriket Japan)
- President Nicolás de Piérola (Peru)
- Sjahar av Persia (Qajar-dynastiet)
- Naser al-Din Shah Qajar, 1848–1896
- Mozaffar ad-Din Shah Qajar, 1896–1907
- Keisar Gojong (Det koreanske riket)
- Cixi, enkekeisarinne av Kina
Politikk
endre- Charles Albert Gobat, leiar for Den interparlamentariske union
- Gustave Moynier, President International Committee of the Red Cross
Underhaldarar
endre- Eleonora Duse, skodespelar
- Adelina Patti, songar
Forfattarar
endre- Sholem Aleichem hadde etablert seg som ein leiande jiddiskspråkleg forfattar. Han gav ut dei første forteljingane om Tevye, opphavet til Spelemann på taket, dette tiåret.
- Kate Chopin gav ut fleire noveller, sin første roman At Fault (1890) og den kjende The Awakening (1899).
- Stephen Crane gav mellom anna ut The Red Badge of Courage og The Black Riders and Other Lines (begge i 1895).
- Henrik Ibsen flytta heim til Noreg og levde det siste produktive tiåret sitt der, med verk som Hedda Gabler (1890) og Naar vi døde vågner (1899).
- Knut Hamsun gav mellom anna ut Sult (1890), Pan (1894) og Victoria (1898).
- Amalie Skram gav mellom anna ut Forradt (1892), På Sct. Jørgen (1895) og dei to siste banda av Hellemyrsfolket.
- Oscar Wilde gav ut The Picture of Dorian Gray (1890/1891), skodespel som Salomé, Lady Windermere's Fan og The Importance of Being Earnest og diktet The Ballad of Reading Gaol (1898).
Idrettsfigurar
endre- Cap Anson
- Pierre de Coubertin, innførte dei moderne olympiske leikane
- Bob Fitzsimmons
- Jim O'Rourke, baseballspelar
Andre
endre- Auguste Vaillant, fransk anarkist
- Émile Henry, fransk anarkist
- Martial Bourdin, fransk anarkist
- Sante Geronimo Caserio, anarkist, drap Marie François Sadi Carnot
- Thomas Lipton, skotsk forretningsmann og yachtseglar, kjend for Lipton-te
- Crawford Goldsby, fredlaus i Det ville vesten
Kjelder
endre- ↑ 1893 - New Zealand first in women’s vote, history.com
- ↑ "Eternal Sorrow over Ying'Tai", arkivert frå originalen 8. juli 2011, henta 29. november 2020
- Denne artikkelen bygger på «1890s» frå Wikipedia på engelsk, den 29. november 2020.