Ewan MacColl
Ewan MacColl (25. januar 1915–22. oktober 1989[1]), opphavleg James Henry Miller, var ein kjent britisk folkemusikk-songar, låtskrivar, skodespelar, poet, dramatikar og plateprodusent.
Ewan MacColl | |||
Fødd | 25. januar 1915 | ||
---|---|---|---|
Fødestad | Salford | ||
Død | 22. oktober 1989 (74 år) | ||
Dødsstad | Beckenham | ||
Fødenamn | James Henry Miller | ||
Alias | Ewan MacColl | ||
Opphav | Storbritannia, Det sameinte kongeriket Storbritannia og Irland | ||
Aktiv | 1930–1989 | ||
Sjanger | folkemusikk | ||
Instrument | vokal | ||
Plateselskap | Tradition Records | ||
Verka som | songar, skodespelforfattar, musikkprodusent, komponist, skodespelar, låtskrivar | ||
Gift med | Peggy Seeger, Joan Littlewood | ||
Born | Kirsty MacColl, Hamish McColl | ||
Prisar | Grammy Award |
Han var faren til songaren og låtskrivaren Kirsty MacColl. Han samarbeidde med Joan Littlewood med teateroppsetningar og saman med Peggy Seeger med omsyn til folkemusikk.
Liv og virke
endreMacColl var fødd i Broughton i Salford i Lancashire. Han voks opp i ein atmosfære av veldig politisk debatt i lag med eit stort repertoar av songar og historier som foreldra hans hadde tatt med seg frå Skottland, der faren hans var blitt svartelista ved nesten alle smelteverka.[2] Ewan forlét skulen i 1930 under den store depresjonen, og gjekk inn i dei stadig lengre rekkene av arbeidsledige. På 1930-talet utførte han arbeid innanfor ei rekke jobbar, og tente òg litt pengar som gatesongar.[2]
MacColl var medlem av Communist Party of Great Britain (CPGB). I 1932 opna den britiske kontraspionasje-tenesta, MI5, ei fil på MacColl, etter at politiet fortalde dei om denne songaren som var «ein kommunist med svært ekstreme synspunkt» og som trong «særleg merksemd».[3]
Merksemda frå MI5 forårsaka mellom anna at nokre av MacColl sine songar blei avviste av BBC, og dei hindra tilsetjing av vennen Littlewood som programleiar for BBC sine barneprogram. MacColl blei innrullert i den britiske hæren i juli 1940, knappe 10 månader inn i den andre verdskrigen, men han forlét hæren i desember same år. Grunnen til at han trekte seg frå hæren og kvifor han ikkje blei stilt for retten som desertør er framleis eit mysterium.[4] I eit intervju i juni 1987 hevda han at han blei løyst frå tenesta på grunn av «anti-fascistisk verksemd».[5] Allan Moore og Giovanni Vacca skreiv at MacColl var under «spesiell observasjon» medan han var i King's Regiment, på grunn av dei politiske oppfatningane sine, og arkivmaterialet viser at han ikkje blei oppsagd, men erklært som desertør 18. desember 1940.[5]
I 1956 forårsaka MacColl ein skandale då han blei forelska i den 21 år gamle Peggy Seeger, som hadde kome til England frå USA for å transkribera musikken til Alan Lomax sin antologi Folk Songs of North America (utgitt i 1961). På denne tida var MacColl, som var tjue år eldre enn Peggy, framleis gift med den andre kona si, dansaren Jean Newlove (f. 1923), som var mor til to av barna hans, Hamish (f. 1950) og Kirsty (1959–2000).
Mange av dei best kjende songane til MacColl blei framførte på teater. Til dømes skreiv han «The First Time Ever I Saw Your Face» som blei brukt i eit skodespel der Peggy Seeger deltok. Han lærte henne denne songen over telefon, sidan Seeger var på turné i USA på denne tida. MacColl var utestengd frå USA på grunn av den kommunistiske fortida si.
MacColl sin song «Dirty Old Town», inspirert av heimbyen hans Salford i Lancashire, blei skriven for å skapa ein overgang mellom to krevjande sceneskifte i skodespelet hans Landskap med skorsteiner (1949). Denne songen skulle bli ei av opptaktene til ei nyoppdaging av folkemusikken, og blei spelt inn av The Spinners (1964), Roger Whittaker (1968), The Dubliners (1968), Rod Stewart (1969), The Pogues (1985), The Mountain Goats (2002) , Simple Minds (2003), Ted Leo and the Pharmacists (2003) og Frank Black (2006).
MacColl song og komponerte ei rekke protestsongar for ei rørsle som stod for nedrusting av atomvåpen, til dømes står han bak songen «Against the Atom Bomb». Han skreiv òg «The Ballad of Tim Evans» (òg kjent som «Go Down You Murderer»), ein protestsong mot dødsstraff som bygde på ei kjend drapssak der ein uskuldig mann, Timothy Evans, blei dømd og avretta før den verkelege syndaren blei funnen.
Diskografi
endreSoloalbum
- Scots Street Songs (1956)
- Shuttle and Cage (1957)
- Barrack Room Ballads (1958)
- Still I Love Him (1958)
- Bad Lads and Hard Cases (1959)
- Songs of Robert Burns (1959)
- Haul on the Bowlin'(1961)
- The English and Scottish Popular Ballads (Child Ballads) (1961)
- Broadside Ballads, vols 1 and 2 (1962)
- Off to Sea Once More (1963)
- Four Pence a Day (1963)
- British Industrial Folk songs (1963)
- Bundook Ballads (1967)
- The Wanton Muse (1968)
- Paper Stage 1 (1969)
- Paper Stage 2 (1969)
- Solo Flight (1972)
Samarbeid – Bob and Ron Copper, Ewan MacColl, Isla Cameron, Seamus Ennis and Peter Kennedy
- As I Roved Out (1953–54)
Samarbeid – A. L. Lloyd, Ewan MacColl, Louis Killen, Ian Campbell, Cyril Tawney, Sam Larner and Harry H. Corbett
- Blow the Man Down (EP) (1956)
Samarbeid – med A. L. Lloyd
- A Hundred Years Ago (EP) (1956)
- The Coast of Peru (EP) (1956)
- The Singing Sailor (1956)
- The English and Scottish Popular Ballads (The Child Ballads) Vol 1 (1956)
- The English and Scottish Popular Ballads (The Child Ballads) Vol 2 (1956)
- The English and Scottish Popular Ballads (The Child Ballads) Vol 3 (1956)
- The English and Scottish Popular Ballads (The Child Ballads) Vol 4 (1956)
- The English and Scottish Popular Ballads (The Child Ballads) Vol 5 (1956)
- Gamblers and Sporting Blades (E.P.) (1962) (accompanied by Steve Benbow)
- Bold Sportsmen All: Gamblers & Sporting Blades (1962, med Roy Harris)
- English and Scottish Folk Ballads (1964)
- A Sailor's Garland (1966)
- Blow Boys Blow (1967)
Ewan MacColl og Peggy Seeger
- Second Shift – Industrial Ballads (1958)
- Chorus From The Gallows (1960)
- Popular Scottish Songs (1960)
- New Briton Gazette, Vol. 1 (1960)
- Classic Scots Ballads (1961)
- Bothy Ballads of Scotland (1961)
- Two Way Trip (1961)
- New Briton Gazette, Vol. 2 (1962)
- Jacobite Songs – The Two Rebellions 1715 and 1745 (1962)
- Steam Whistle Ballads (1964)
- Traditional Songs and Ballads (1964)
- The Amorous Muse (1966)
- The Manchester Angel (1966)
- The Long Harvest 1 (1966)
- The Long Harvest 2 (1967)
- The Long Harvest 3 (1968)
- The Angry Muse (1968)
- The Long Harvest 4 (1969)
- The Long Harvest 5 (1970)
- The World Of Ewan MacColl And Peggy Seeger (1970)
- The Long Harvest 6 (1971)
- The Long Harvest 7 (1972)
- The World Of Ewan MacColl And Peggy Seeger Vol. 2 – Songs from Radio Ballads (1972)
- At The Present Moment (1972)
- Folkways Record of Contemporary Songs (1973)
- The Long Harvest 8 (1973)
- The Long Harvest 9 (1974)
- The Long Harvest 10 (1975)
- Saturday Night at The Bull and Mouth (1977)
- Cold Snap (1977)
- Hot Blast (1978)
- Blood and Roses (1979)
- Kilroy Was Here (1980)
- Blood and Roses 2 (1981)
- Blood and Roses 3 (1982)
- Blood and Roses 4 (1982)
- Blood and Roses 5 (1983)
- Freeborn Man (1983) [reissued 1989]
- Daddy, What did You Do in The Strike? (1984) [cassette mini-album]
- White Wind, Black Tide – Anti-Apartheid Songs (1986) [cassette album]
- Items of News (1986)
Ewan MacColl/The Radio Ballads (1958–1964)(*)
- Ballad of John Axon (1958)
- Song of a Road (1959)
- Singing The Fishing (1960)
- The Big Hewer (1961)
- The Body Blow (1962)
- On The Edge (1963)
- The Fight Game (1964)
- The Travelling People (1964)
(* Blanding av dokumentar, drama og song: sendt på BBC radio)
Singlar
- "Van Dieman's Land" / "Lord Randall"
- "Sir Patrick Spens" / "Eppie Morrie"
- "Parliamentary Polka" / "Song of Choice"
- "Housewife's Alphabet" / "My Son"
- "The Shoals of Herring"
Posthume samlealbum
- Naming of Names (1990) (LP/CD)
- Black and White (1991) (CD)
På samlealbum
- The Unfortunate Rake (1960)
- The Iron Muse (1993) (CD)
- It Was Mighty – The Early Days of Irish Music in London (2016) from Topic Records includes a number of recordings made by MacColl.
Kjelder
endre- ↑ «Ewan MacColl biography». Oxford DNB. Henta 2. desember 2015.
- ↑ 2,0 2,1 Anon. «Ewan's Biography». peggyseeger.com. Henta 2. desember 2015.
- ↑ Casciani, Dominic (5. mars 2006). «Why MI5 monitored singer Ewan MacColl». BBC News. Henta 2. desember 2015.
- ↑ Casciani, Dominic (5. mars 2006). «Why MI5 monitored singer Ewan MacColl». BBC News. Henta 2. desember 2015.
- ↑ 5,0 5,1 Moore, Allan F; Vacca, Giovanni (2014). Legacies of Ewan MacColl: The Last Interview. Farnham, Surrey: Ashgate Publishing Ltd. s. 23. ISBN 9781409424307.
- Denne artikkelen bygger på «Ewan MacColl» frå Wikipedia på bokmål, den 26. april 2023.