Gips
Gips er eit mjukt mineral danna av kalsiumsulfat, med formelen CaSO4·2H2O.[3]
| Gips | |
 Trådaktig gips-selenitt som syner at det kan vere gjennomskineleg. | |
| Generelt | |
|---|---|
| Kategori | Sulfatmineral |
| Kjemisk formel | CaSO4·2H2O |
| Strunz-klassifisering | 07.CD.40 |
| Krystallsymmetri | Monoklin 2/m |
| Einingscelle | a = 5.679(5) Å, b = 15.202(14) Å, c = 6.522(6) Å; β = 118.43°; Z=4 |
| Identifikasjon | |
| Farge | Fargelaus til kvit; kan vere gul, gyllenbrunt, blå, rosa, brun, raudbrun eller grå på grunn av ureinleikar |
| Krystallform | Massiv, flat. langstrekte og generelt prismatiske krystallar |
| Krystallsystem | Monoklin 2/m – prismatisk |
| Tvilling | Særs vanleg på {110} |
| Kløyv | perfekt på {010}, tydeleg på {100} |
| Brot | Muslig på {100}, splintra parallell til [001] |
| Fastleik | Fleksibel, uelastisk. |
| Mohs hardleiksskala | 1.5–2 (defining mineral for 2) |
| Glans | glasaktig til silkeaktig, perleaktig, eller voksaktig |
| Strekfarge | Kvit |
| Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg |
| Spesifikk vekt | 2.31–2.33 |
| Optiske eigenskapar | |
| Optiske eigenskapar | Toaksa (+) |
| Brytingsindeks | nα = 1.519–1.521 nβ = 1.522–1.523 nγ = 1.529–1.530 |
| Dobbeltbryting | δ = 0.010 |
| Pleokroisme | Ingen |
| 2V-vinkel | 58° |
| Smeltbarheit | 5 |
| Oppløyselegheit | Varm, fortynna saltsyre |
| Kjelder | [1][2] |
Gips blir særleg danna ved inndamping av sjøvatn. Det kan òg dannast ved vulkansk aktivitet (varmekjelder), ved oksidasjon av sulfidhaldig malm og som efflorescens i jord eller kalksteinsholer.[4]
Velkrystallisert gips blir kalla selenitt. Ein fibrig variant blir kalla silkespat, medan tett, finkorna gips er kjend som alabast.[4]
Det finst gips i Noreg i mindre mengder i sprekker i alunskifer i Oslofeltet og einskilde kisførekomstar i Løkken og Sulitjelma. Det finst òg i Søftestad gruver i Telemark. Ein finn også materialet [å Spitsbergen, der det er utbreidd i sedimentlag frå karbon og permtida.[4]
I verda vert det produsert kring 90 millionar tonn gips per år. Dei største produsentane er USA, Canada, Iran, Kina og Japan.[4]
Kjelder Endra
- ↑ Gypsum in Handbook of Mineralogi
- ↑ Gypsum at Mindat
- ↑ Klein, Cornelis; Hurlbut, Cornelius S., Jr. (1985), Manual of Mineralogy (20. utg.), John Wiley, s. 352–353, ISBN 978-0-471-80580-9
- ↑ 4,0 4,1 4,2 4,3 Raade, Gunnar (16. januar 2013). «Gips». Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014.
Bakgrunnsstoff Endra
Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Gips