Vitskap i 1955
Vitskapsåret 1955 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1955.
| Vitskapsår |
| 1953 | 1954 | 1955 | 1956 |1957 |
| Kategoriar |
Hendingar
endre- 10. juni - H55-utstillingen blei opna i Helsingborg.
- 8. januar - Minimal måneformørking.
- 20. juni - Total solformørking som var særs lang (7 min 8 s) og synleg i Søraust-Asia. Under heile andre tusenåret var det berre sju totale solformørkingar som varte lenger enn sju minutt.
- 5. juni - Minimal måneformørking.
- 29. november - Partiell måneformørking.
- 14. desember - Ringformet solformørking.
- Eksistensen til antiproton blei eksperimentelt stadfesta ved fysikarane Emilio Segrè og Owen Chamberlain frå University of California, Berkeley.
- Syklotronen ved Universitet i Liverpool blir sett i drift.[1]
- 22. desember - Amerikansk genteknolog innan celleforsking Joe Hin Tjio demonstrerte at det er førtiseks menneskelege kromosom.
- 19. februar - Mendelevium (atomnummer 101) blei første syntetiserte av Albert Ghiorso, Glenn T. Seaborg, Gregory R. Choppin, Bernard G. Harvey, og Stanley G. Thompson (teamleiar) ved University of California, Berkeley.[2]
- 24. desember - Henry K. Beecher publiserte ein artikkel som viser den kraftige effekten av placeboeffekt på sjukdomsbiletet til pasientar.[3]
- Roger Penrose gjenoppdaga Moore-Penrose pseudoinversen, som tidlegare var blitt oppdaga av Eliakim Hastings Moore i 1920.
- 2. oktober - Datamaskinen ENIAC blei slått av .
- Maurice Wilkes publiserte ei skildring av mikroprogramming i Electrical Engineering.
- RAND publiserte boka A Million Random Digits with 100,000 Normal Deviates.
- Strömsundsbroen i Sverige blei fullført, den første viktige skråkabelbrua som er bygd i moderne tid.[4]
Publiseringar
endre- Eugene Garfield forslo konseptet referanseindeksering for forskingslitteratur.[5]
Prisvinnarar
endre- Bigsbymedaljen: Percy Edward Kent [6]
- Copleymedaljen: Ronald Fisher
- Ingenjörsvetenskapsakademien delte ut den store gullmedaljen til Helmer Gustavson
- Nobelprisen: [7]
- Polhemsprisen: Gunnar Pleijel og Georg Drougge
- Sylvestermedaljen: Edward Titchmarsh
- Wollastonmedaljen: Arthur Elijah Trueman[8]
Fødde
endre- 8. juni - Tim Berners-Lee, engelsk informatikar, oppfinnar av World Wide Web
- 28. oktober - Bill Gates, amerikansk programvaredesignar & entreprenør
Døde
endre- 7. januar - Arthur Keith, britisk antropolog (fødd 1866)
- 2. februar - Oswald Avery, kanadisk bakteriolog (fødd 1877)
- 11. mars - Alexander Fleming, skotsk bakteriolog (fødd 1881)
- 10. april - Pierre Teilhard dei Chardin, fransk paleontolog, geolog, filosof og jesuittprest (fødd 1881)
- 18. april - Albert Einstein, tysk fysikar, nobelprisvinnar (fødd 1879)
- 12. august - James B. Sumner, amerikansk kjemikar, nobelprisvinnar i kjemi i 1946 (fødd 1887)
- 13. desember - Antonio Egas Moniz, portugisisk nevrolog, nobelprisvinnar i medisin i 1949 (fødd 1874)
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Vitenskapsåret 1955» frå Wikipedia på bokmål, den 16. februar 2012.
- Wikipedia på bokmål oppgav desse kjeldene:
- ↑ «Science Places Liverpool». 2008. Henta 20. mars 2011.
- ↑ Ghiorso, A.; Harvey, B.; Choppin, G.; Thompson, S.; Seaborg, G. (1955). «Nytt grunnstoff: Mendelevium, atomnummer 101». Physical Review 98: 1518–19. doi:10.1103/PhysRev.98.1518.
- ↑ Beecher, Henry K. (1955). «The Powerful Placebo» (PDF). Journal of the American Medical Association 159: 1602–1606.
- ↑ «Strömsund Bridge (1955)». Structurae. Henta 2. oktober 2010.
- ↑ Garfield, Eugene (15. juli 1955). «Citation indexes for science...» (PDF). Science 122 (3159): 108–111. Henta 9. mai 2011.[daud lenkje]
- ↑ «Geological Society». Henta 13. april 2011.
- ↑ «Nobelprisen». Henta 10. april 2011.
- ↑ «Geological Society». Henta 14. april 2011.