Nobelprisen i kjemi

av dei fem opphavlege nobelprisane

Nobelprisen i kjemi er ein av dei fem opphavlege nobelprisane. Det kongelege svenske vitskapsakademiet vedtek kven som har vunne prisen kvart år i byrjinga av oktober.

Prisvinnarar

endre
År Namn Land Grunngjeving
1901 Jacobus Henricus van 't Hoff   Nederland For oppdaginga av lovane om kjemisk dynamikk og osmotisk trykk i løysingar.
1902 Hermann Emil Fischer   Keisarriket Tyskland Arbeid med sukker- og purinsyntesane.
1903 Svante August Arrhenius   Sverige for den elektrolytiske teorien hans (sjå ion).
1904 Sir William Ramsay   Storbritannia Oppdaga edelgassar.
1905 Adolf von Baeyer   Keisarriket Tyskland «for bidraget til framsteg innan organisk kjemi og kjemisk industri.»
1906 Henri Moissan   Frankrike «for isoleringa av grunnstoffet fluor
1907 Eduard Buchner   Keisarriket Tyskland «for den biokjemiske forskinga og oppdaginga av celle-fri fermentering
1908 Sir Ernest Rutherford   Storbritannia og   New Zealand «for undersøkingane av disintegrasjon av element og kjemien til radioaktive partiklar.»
1909 Wilhelm Ostwald   Keisarriket Tyskland «for arbeidet om katalyse og for undersøkingane hans innan kjemiske ekvilibrie og farten til kjemiske reaksjonar.»
1910 Otto Wallach   Keisarriket Tyskland «for merittar i utviklinga til organisk kjemi og kjemisk industri ved det banebrytande arbeidet om alicycliske sambindingar.»
1911 Marie Sklodowska Curie   Frankrike «for oppdaginga av radium og polonium, og studien av radium.»
1912 Victor Grignard   Frankrike «for oppdaginga av Grignards reaksjon.»
Paul Sabatier   Frankrike For metoden for hydrogenering av organiske sambindingar.
1913 Alfred Werner   Sveits «for arbeidet om koplinga av atom i molekyl
1914 Theodore William Richards   USA «for bestemminga av atomvekta for eit stort tal element.»
1915 Richard Martin Willstätter   Keisarriket Tyskland «for forskinga om pigmenta i planter
1918 Fritz Haber   Keisarriket Tyskland «for den syntetiske framstillinga av ammoniakk
1920 Walther Hermann Nernst   Keisarriket Tyskland «for arbeidet i termokjemi
1921 Frederick Soddy   Storbritannia «for arbeidet om kjemien til radioaktive substansar og undersøkingar av isotopar
1922 Francis William Aston   Storbritannia «for oppdaginga av isotopar i eit stort tal ikkje-radioaktive element og for formuleringa av heiltalsregelen.»
1923 Fritz Pregl   Austerrike «for oppfinninga av metoden for mikroanalyse av organiske stoff.»
1925 Richard Adolf Zsigmondy   Keisarriket Tyskland «for oppdaginga av den heterogene naturen til kolloidale løysingar.»
1926 Theodor Svedberg   Sverige «for arbeidet med disperse system ved hjelp av analytiske ultrasentrifuge.»
1927 Heinrich Otto Wieland   Keisarriket Tyskland «for undersøkingane av gallesyrer og skylde substansar.»
1928 Adolf Otto Reinhold Windaus   Keisarriket Tyskland «for forskinga på steolar og oppdaginga av tidlegare ukjende vitamin
1929 Arthur Harden
Hans Karl August Simon von Euler-Chelpin
  Storbritannia
  Keisarriket Tyskland
«for undersøkingane på gjæring av sukker og gjærande enzym
1930 Hans Fischer   Keisarriket Tyskland «for forskinga rundt haemin og klorofyll
1931 Carl Bosch
Friedrich Bergius
  Keisarriket Tyskland
  Keisarriket Tyskland
«for bidraga til kjemiske høgtrykksmetodar.»
1932 Irving Langmuir   USA «for arbeidet innan overflatekjemi.»
1934 Harold Clayton Urey   USA «for oppdaginga av tungt hydrogen
1935 Frédéric Joliot
Irène Joliot-Curie
  Frankrike
  Frankrike
«for framstillinga av tidlegare ukjende radioaktive stoff.»
1936 Petrus (Peter) Josephus Wilhelmus Debye   Nederland «for arbeidet innan molekylær struktur ved undersøkingar av dipolmoment og røntgen- og elektrondiffraksjon i gassar
1937 Walter Norman Haworth   Storbritannia «for arbeidet innan karbohydratar og vitamin C
Paul Karrer   Sveits «for arbeidet innan karotenoid, flavin og vitamina A og B2
1938 Richard Kuhn   Tyskland «for arbeidet innan karotenoid og vitamin
1939 Adolf Friedrich Johann Butenandt   Tyskland «for arbeidet innan kjønnshormon
Lavoslav (Leopold) Ružička   Sveits «for arbeidet i polymetylen og høgare terpen
1943 George de Hevesy   Ungarn Ungarn «for arbeidet om bruk av isotopar som sporstoff til studie av kjemiske prosessar.»
1944 Otto Hahn   Tyskland «for oppdaginga av moglegheita til å splitta (fisjonera) elektronkjernar.»
1945 Artturi Ilmari Virtanen   Finland «for forskinga og oppfinningane innan jordbruks- og næringskjemi, særleg for fôrbevaringsmetoden hans.»
1946 James Batcheller Sumner   USA «for oppdaginga om at enzym kan krystalliserast.»
John Howard Northrop
Wendell Meredith Stanley
  USA
  USA
«for preparasjonen av enzym og virusprotein i ei rein form.»
1947 Robert Robertson   Storbritannia «for forskinga på planteprodukt av biologisk verdi, særleg alkaloidane
1948 Arne Wilhelm Kaurin Tiselius   Sverige «for forskinga innan elektroforese and adsorpsjonsanalyse, særleg for oppdagingane hans rundt den komplekse naturen til serumprotein.»[48]
1949 William Francis Giauque   USA «for bidraget i feltet kjemisk termodynamikk, særleg når det gjeld korleis stoff oppfører seg på ekstremt låge temperaturar.»
1950 Otto Paul Hermann Diels
Kurt Alder
  Tyskland
  Tyskland
«for oppdaginga og utviklinga av diensyntese.»[50]
1951 Edwin Mattison McMillan
Glenn Theodore Seaborg
  USA
  USA
«for oppdagingane innan kjemien til transurane grunnstoff
1952 Archer John Porter Martin
Richard Laurence Millington Synge
  Storbritannia
  Storbritannia
«for oppfinninga av fordelingskromatografi.»
1953 Hermann Staudinger   Tyskland «for oppdagingane innan makromolekylær kjemi.»
1954 Linus Carl Pauling   USA «for forskinga på kjemiske sambindingar.»
1955 Vincent du Vigneaud   USA «for arbeidet med biokjemisk viktige svovelsambindingar, spesielt den fyrste syntesen av eit polypeptidhormon.»
1956 Sir Cyril Norman Hinshelwood
Nikolay Nikolaevich Semenov (Никола́й Никола́евич Семёнов)
  Storbritannia
  Sovjetunionen
«for studien av mekanismar for kjemiske reaksjonar.»
1957 Sir Alexander Todd   Storbritannia «for studien av nukleotidar og nukleotidkoenzym.»
1958 Frederick Sanger   Storbritannia «for arbeidet med strukturen til protein, særleg proteinet insulin.»[58]
1959 Jaroslav Heyrovský   Tsjekkoslovakia «for oppdaginga og utviklinga av polarografiske analysemetodar.»
1960 Willard Frank Libby   USA «for metoden med å nytta karbon-14 til aldersbestemming innan arkeologi, geologi, geofysikk, og andre vitskapsgreiner.»
1961 Melvin Calvin   USA «for forskinga på assimilering av karbondioksid i planter.»
1962 Max Ferdinand Perutz
John Cowdery Kendrew
  Storbritannia /   Austerrike
  Storbritannia
«for studien av strukturen til globulære protein.»
1963 Karl Ziegler
Giulio Natta
  Tyskland
  Italia
«for oppdagingane innan feltet kjemi og teknologi i høgpolymerar.»
1964 Dorothy Crowfoot Hodgkin   Storbritannia «for påvisingane ved bruk av røntgenstrålar av strukturen til viktige biokjemiske stoff.»
1965 Robert Burns Woodward   USA «for dei framifrå resultata innan kunsten organsyntese.»
1966 Robert Sanderson Mulliken   USA «for det grunnleggjande arbeidet innan kjemiske sambindingar og den elektroniske strukturen til molekyl ved hjelp av den molekylære orbitale metoden.»
1967 Manfred Eigen
Ronald George Wreyford Norrish
George Porter
  Tyskland
  Storbritannia
  Storbritannia
«for studien av ekstremt raske kjemiske reaksjonar, påvist ved å forstyrra likevekta ved hjelp av svært korte energipulsar.»
1968 Lars Onsager   Noreg «for forsking på tilhøve i irreversible termodynamiske reaksjonar.»
1969 Derek Harold Richard Barton
Odd Hassel
  Storbritannia
  Noreg
«for arbeidet innan strukturen og konformasjonen til organiske molekyl.»
1970 Luis F. Leloir   Argentina «for arbeidet innan biosyntesen til karbohydrata, noko som har revolusjonert oppfatninga av store område av biokjemien til stoffomsetninga.»
1971 Gerhard Herzberg   Canada «for bidraget til kunnskapen om den elektroniske strukturen og geometrien til molekyl, særleg frie radikal.»
1972 Christian B. Anfinsen   USA «for arbeidet innan ribonuklease, særleg koplinga mellom aminosyresekvensen og den biologisk aktive konformasjonen.»
Stanford Moore
William H. Stein
  USA
  USA
«for å ha påvist samanhengen mellom den kjemiske strukturen og den katalytiske aktiviteten hjå det aktive senteret i ribonukleasmolekylet.»
1973 Ernst Otto Fischer
Geoffrey Wilkinson
  Tyskland
  Storbritannia
«for pionérarbeidet, gjort uavhengig av kvarandre, på kjemien til dei organometalliske, såkalla sandwichsamansetjingane.»
1974 Paul J. Flory   USA «for det fundamentale arbeidet, både teoretisk og eksperimentielt, omkring makromolekyl.»
1975 John Warcup Cornforth   Storbritannia /   Australia «for arbeidet innan stereokjemien til enzym-katalyserte reaksjonar.»
Vladimir Prelog   Sveits «for forskinga innan stereokjemi av organiske molekyl og reaksjonar.»
1976 William Nunn Lipscomb, Jr.   USA «for studien av strukturen hjå boranar
1977 Ilya Prigogine   Belgia «for bidraget til non-ekvilibrium termodynamikk
1978 Peter D. Mitchell   Storbritannia «for formuleringa av teorien om kjemiosmose.»
1979 Herbert C. Brown
Georg Wittig
  Storbritannia
  Tyskland
«for utviklinga av boron- og fosforhaldige sambindingar til reagens i organisk syntese.»
1980 Paul Berg   USA «for forskinga på biokjemien til nykleinsyrene, særleg med auge på rekombinant-DNA.»
Walter Gilbert
Frederick Sanger
  USA
  Storbritannia
«for forskinga på DNA og RNA
1981 Kenichi Fukui (福井謙一)
Roald Hoffmann
  Japan
  USA
«for teoriane om forløpet til kjemiske reaksjonar.»
1982 Aaron Klug   Storbritannia «for utviklinga av krystallografisk elektronmikroskopi og oppdaginga av strukturen hjå biologisk viktige nukleinsyre-proteinkompleks.»
1983 Henry Taube   USA «for arbeidet over mekanismane for elektronoverføringsreaksjonar.»
1984 Robert Bruce Merrifield   USA «for utviklinga av metode for kjemisk syntese på fast matrise.»
1985 Herbert A. Hauptman
Jerome Karle
  USA
  USA
«for den avgjerande innsatsen ved utviklinga av direkte metodar for krystallstrukturbestemming.»
1986 Dudley R. Herschbach
Yuan T. Lee (李遠哲)
John C. Polanyi
  USA
  USA
  Canada
«for innsatsen omkring dynamikken hjå kjemiske elementærprosessar.»
1987 Donald J. Cram
Jean-Marie Lehn
Charles J. Pedersen
  USA
  Frankrike
  USA
«for utviklinga og bruk av molekyl med strukturspesifikk interaksjon av høg selektivitet.»
1988 Johann Deisenhofer
Robert Huber
Hartmut Michel
  Tyskland
  Tyskland
  Tyskland
«for bestemming av den tredimensjonale strukturen hjå eit fotosyntetisk reaksjonssentrum.»
1989 Sidney Altman
Thomas R. Cech
  Canada /  USA
  USA
«for oppdaginga av katalytiske eigenskapar hjå RNA.»
1990 Elias James Corey   USA «for utviklinga av teorien og metodikken til den organiske syntesen.»
1991 Richard R. Ernst   Sveits «for bidraget til metodeutviklinga innan høgoppløyseleg kjernemagnetisk resonansspektroskopi (NMR-spektroskopi).»
1992 Rudolph A. Marcus   USA «for bidraget til teorien for elektronoverføringsreaksjonar i kjemiske system.»
1993 Kary B. Mullis
Michael Smith
  USA
  Canada
«for innsatsar for metodeutviklinga innan DNA-basert kjemi» og meir spesifikt «for oppdaginga av PCR-metoden (Polymerase Chain Reaction).»
1994 György A. Oláh   Ungarn «for bidraget til karbokasjonskjemi.»
1995 Paul J. Crutzen
Mario J. Molina
F. Sherwood Rowland
  Nederland
  USA
  USA
«for å ha påvist samanhengen mellom KFK-gass og nedbrytinga av ozonlaget
1996 Robert Curl
Sir Harold Kroto
Richard Smalley
  USA
  Storbritannia
  USA
«for oppdaginga av nye allotropiske former av grunnstoffet karbon
1997 Paul D. Boyer
John E. Walker
  USA
  Storbritannia
«for oppdaginga av den enzymatiske mekanismen for syntese av adenosintrifosfat (ADP).»
Jens C. Skou   Danmark «for oppdaginga av enzymet Na+-K+-ATPase.»
1998 Walter Kohn   USA «for utviklinga av tettleiksfunksjonalteorien.»
John A. Pople   Storbritannia «for utviklinga av kvantemisk utrekningsmetodikk.»
1999 Ahmed H. Zewail   Egypt /   USA «for studiane av overgangstilstanden til kjemiske reaksjonar med femtosekundspektroskopi.»
2000 Alan J. Heeger
Alan G MacDiarmid
Hideki Shirakawa (白川英樹)
  USA
  USA /   New Zealand
  Japan
«for oppdaginga av leiande polymerar.»
2001 William S. Knowles
Ryoji Noyori (野依良治)
  USA
  Japan
«for arbeidet innan kiralt katalyserte hydrogeneringsreaksjonar.»
K. Barry Sharpless   USA «for arbeidet innan kiralt katalyserte hydrogeneringsreaksjonar.»
2002 Kurt Wüthrich
John B. Fenn
Koichi Tanaka (田中耕一)
  Sveits
  USA
  Japan
«for utvikling av metodar for identifisering og strukturanalyse av biologiske makromolekyl» og «for utvikling av kjernemagnetisk resonansspektroskopi for bestemming av den tredimensjonale strukturen til biologiske makromolekyl i løysing.»
2003 Peter Agre
Roderick MacKinnon
  USA
  USA
«for oppdaginga av akvaporinane i raude blodlekamar
2004 Aaron Ciechanover
Avram Hershko
Irwin Rose
  Israel
  Israel
  USA
«for forsking på protein i celler.»
2005 Robert Grubbs
Richard Schrock
Yves Chauvin
  USA
  USA
  Frankrike
«for utvikling av metatesmetoden innan organisk syntese.»
2006 Roger D. Kornberg   USA «for studiane av den molekylære basisen til eukaryotisk transkripsjon.»
2007 Gerhard Ertl   Tyskland «for studiane av kjemiske prosessar på faste overflater.»
2008 Osamu Shimomura
Martin Chalfie
Roger Y. Tsien
  USA
  USA
  USA
«for oppdaginga og utviklinga av det grøne fluoriserande proteinet GFP
2009 Venkatraman Ramakrishnan
Thomas A. Steitz
Ada E. Yonath
  India/  USA
  USA
  Israel
«for studie av strukturen og funksjonen til ribosom[1]
2010 Richard Heck
Ei-ichi Negishi
Akira Suzuki
  USA
  Japan/  USA
  Japan
«for Palladium-katalyserte krysskoplingar i organiske system.»[2]
2011 Daniel Shechtman   Israel «for å ha oppdaga kvasikrystallar[3]
2012 Robert J. Lefkowitz
Brian K. Kobilka
  USA
  USA
«for studiar av G-protein-kopla reseptorar»[4]
2013 Martin Karplus
Michael Levitt
Arieh Warshel
  USA /   Austerrike
  USA
  USA /   Israel
«for utviklinga av multiskala-modellar for komplekse kjemiske system»[5]
2014 Eric Betzig USA For utviklinga av superoppløyst mikroskopi»[6]
Stefan W. Hell Tyskland
William E. Moerner USA
2015 Tomas Lindahl Sverige For mekanistiske studiar av DNA-reparasjon.[7]
Paul L. Modrich USA
Aziz Sancar Tyrkia
USA

Kjelder

endre

Bakgrunnsstoff

endre