Wikipedia

Nobelprisen i fysikk

Nobelprisen i fysikk (svensk: Nobelpriset i fysik) er ein av dei opphavlege fem nobelprisane. Han vert utdelt av Det svenske Nobelinstituttet. Det kongelege svenske vitskapsakademiet vedtek kven som har vunne prisen kvart år i byrjinga av oktober.

Vinnarar

endre
År Vinnarar Land Emne
1901   Wilhelm Conrad Röntgen Tyskland Røntgenstråling
1902   Hendrik Lorentz Nederland Zeemaneffekten
  Pieter Zeeman Nederland
1903   Antoine Henri Becquerel Frankrike Radioaktivitet
Pierre Curie Frankrike
  Marie Curie Frankrike
1904   John William Strutt Storbritannia Oppdaginga av argon
1905   Philipp Eduard Anton von Lenard Tyskland Bilderøyr
1906   Joseph John Thomson Storbritannia Elektrisk leiing i gassar
1907   Albert Abraham Michelson USA Michelson og Morleys eksperiment
1908   Gabriel Lippmann Frankrike Fargefotografering
1909   Guglielmo Marconi Italia Trådlaus telegrafi
  Karl Ferdinand Braun Tyskland
1910   Johannes Diderik van der Waals Nederland Tilstandslikningar for gassar og væsker
1911   Wilhelm Wien Tyskland Wiens forskyvingslov
1912   Nils Gustaf Dalén Sverige AGA-fyr
1913   Heike Kamerlingh-Onnes Nederland Flytande helium
1914 Max von Laue Tyskland Røntgenkrystallografi
1915 William Henry Bragg Storbritannia Krystallstruktur
William Lawrence Bragg Storbritannia
1916 Ikkje gjeven
1917   Charles Glover Barkla Storbritannia Karakteristisk røntgenstråling
1918   Max Planck Tyskland Kvantemekanikk
1919   Johannes Stark Tyskland Starkeffekten
1920   Charles Édouard Guillaume Sveits Invar
1921   Albert Einstein Tyskland
Sveits 		Fotoelektrisk effekt
1922   Niels Bohr Danmark Bohrs atommodell
1923   Robert Andrews Millikan USA Millikans oljedropeforsøk og fotoelektrisk effekt
1924   Manne Siegbahn Sverige Røntgenemisjonspektroskopi
1925   James Franck Tyskland Lovane om innverknaden eit elektron har på eit atom, Franck-Hertz-forsøket
  Gustav Hertz Tyskland
1926 Jean Baptiste Perrin Frankrike Den diskontinuerlege strukturen av materie og sedimentasjonslikevekt
1927   Arthur Holly Compton USA Comptonspreiing
  Charles Thomson Rees Wilson Storbritannia Wilsonkammeret
1928   Owen Willans Richardson Storbritannia Termionemisjon
1929   Prince Louis-Victor Pierre Raymond de Broglie Frankrike de Broglie-bølgelengda
1930   Chandrasekhara Venkata Raman India Forsking på lysspreiing og oppdaginga av ramanspreiing"[1]
1931 Ikkje gjeven
1932   Werner Heisenberg Tyskland Skapte kvantemekanikk, noko som førte til oppdaginga av allotrope former av hydrogen.[2]
1933 Erwin Schrödinger Austerrike Nybrottsarbeid innan atomteori.[3]
  Paul Dirac Storbritannia
1934 Ikkje gjeven
1935 James Chadwick Storbritannia Oppdaga nøytronet.[4]
1936   Victor Francis Hess Austerrike Oppdaga kosmisk stråling.[5]
  Carl David Anderson USA Oppdaga positronet.[5]
1937 Clinton Joseph Davisson USA

Påviste elektronbøying av krystallar.[6]

George Paget Thomson Storbritannia
1938   Enrico Fermi Italia Påviste nye radioaktive stoff gjennom nøytronstråling, og oppdaginga av kjernereaksjonar skapt av langsame nøytron.[7]
1939   Ernest Lawrence USA Fann opp og utvikla syklotronen og oppnådde mellom anna kunstige radioaktive stoff.[8]
1940 Ikkje gjeven
1941 Ikkje gjeven
1942 Ikkje gjeven
1943   Otto Stern USA Bidrag til utviklinga av molekylstrålemetoden nytta i molekylstråleepitaksi; oppdaga magnetisk moment hjå proton.[9]
1944   Isidor Isaac Rabi USA Utvikla kjernemagnetisk resonans (NMR)[10]
1945   Wolfgang Pauli Austerrike Oppdaginga av Paulis eksklusjonsprinsipp.[11]
1946 Percy Williams Bridgman USA "for oppfinninga av eit apparat som kunne produsera svært høgt trykk, og for oppdagingane han gjorde innanfor feltet høgtrykksfysikk."[12]
1947   Edward Victor Appleton Storbritannia "for sine oppdagingar innan fysikken i den øvre atmosfæren, særleg for oppdaginga av det såkalla Appleton-laget."[13]
1948 Patrick Maynard Stuart Blackett Storbritannia "for si utvikling av Wilson-metoden, og for oppdagingane hans innanfor feltet atomfysikk og kosmisk stråling."[14]
1949 Hideki Yukawa Japan "for si forutseiing av eksistensen av mesonar på grunnlag av teoretisk arbeid med atomkrefter."[15]
1950 Cecil Frank Powell Storbritannia "for si utvikling av den fotografiske metoden med å studera atomprosessar, og for oppdagingane hans når det gjeld mesonar, som vart gjort med denne metoden."[16]
1951 John Douglas Cockcroft Storbritannia "for sitt pionérarbeid med omdanninga av atomkjernar ved hjelp av kunstig akselererte atompartiklar."[17]
Ernest Thomas Sinton Walton Irland
1952 Felix Bloch USA "for deira utvikling av nye metodar innan kjernemagnetisk presisjonsmåling og oppdagingar i dette."[18]
Edward Mills Purcell USA
1953 Frits Zernike Nederland "for si demonstrasjon av fasekontrastmetoden, særleg for oppfinninga av fasekontrastmikroskopet."[19]
1954 Max Born Storbritannia "for si grunnleggjande forsking på kvantemekanikk, særleg for si statistiske tolking av bylgjefunksjonen."[20]
Walther Bothe Vest-Tyskland "for samantreffmetoden og oppdagingane gjort innan denne."[20]
1955 Willis Eugene Lamb USA "for sine oppdagingar når det gjeld finstruktur av hydrogenspekteret."[21]
Polykarp Kusch USA "for si presisjonsbestemming av det magnetiske momentet til elektronet."[21]
1956 John Bardeen USA "for deira forsking på halvleiarar og oppdaginga av transistor-effekten."[22]
Walter Houser Brattain USA
William Bradford Shockley USA
1957 Tsung-Dao Lee Folkerepublikken Kina "for deira gjennomtrengjande utforsking av dei såkalla paritetslovene, som har ført til viktige oppdagingar rundt elementærpartiklar."[23]
  Chen Ning Yang Folkerepublikken Kina
1958 Pavel Alekseyevich Cherenkov Sovjetunionen "for oppdaginga og tolkinga av Cherenkov-effekten."[24]
Il'ya Frank Sovjetunionen
Igor Yevgenyevich Tamm Sovjetunionen
1959   Owen Chamberlain USA "for deira oppdaging av antiprotonet."[25]
  Emilio Gino Segrè USA
1960   Donald Arthur Glaser USA "for oppfinninga av boblekammeret."[26]
1961 Robert Hofstadter USA "for sine pionérstudie av elektron som spreier seg i atomkjernar og for oppdagingane han gjorde utifrå dette når det gjeld strukturen til nukleonane."[27]
Rudolf Ludwig Mössbauer Vest-Tyskland "for si forsking innan ressonansabsorpsjonen til gammastråling, og oppdaginga i denne samanhengen av effekten som ber namnet hans."[27]
1962 Lev Davidovich Landau Sovjetunionen "for sine banebrytande teoriar om kondenserte fasar, særleg flytande helium."[28]
1963 Eugene Paul Wigner USA "for sine bidrag til teorien om atomkjernen og elementærpartiklane, særleg gjennom oppdaginga og bruken av fundamentale symmetri-prinsipp."[29]
Maria Goeppert-Mayer USA "for deira oppdagingar innan kjerneskalstruktur."[29]
  J. Hans D. Jensen Vest-Tyskland
1964 Nicolay Gennadiyevich Basov Sovjetunionen "for grunnleggjande arbeid innanfor feltet kvanteelektronikk, som har ført til konstruksjonen av oscillatorar og forsterkarar, basert på maser-laser-prinsippet."[30]
Aleksandr Prokhorov Sovjetunionen
Charles Hard Townes USA
1965 Richard Phillips Feynman USA "for deira fundamentale arbeid innan kvanteelektrodynamikk, med djuptpløyande konsekvensar for fysikken til elementærpartiklane."[31]
Julian Schwinger USA
Sin-Itiro Tomonaga Japan
1966 Alfred Kastler Frankrike Oppdaginga og utviklinga av optiske metodar for å studera Hertz-resonnans i atom.[32]
1967   Hans Albrecht Bethe USA For sine bidrag til teorien om kjernereaksjonar, særleg oppdagingane knytt til energiproduksjonen i stjerner.[33]
1968   Luis Walter Alvarez USA "for sine bestemmande bidrag til elementærpartikkel-fysikk, særleg oppdaginga av eit stort antal resonnans-stadie. Dette var mogleg på grunn av utviklinga han hadde gjort med teknikken til bruk av hydrogenboblekammer, og dataanalyse. "[34]
1969   Murray Gell-Mann USA "for sine bidrag og oppdagingar når det gjeld klassifiseringa av elementærpartiklar og deira samhandling."[35]
1970 Hannes Olof Gösta Alfvén Sverige "for grunnleggjande arbeid og oppdagingar innan magneto-hydrodynamikk med fleire bruksområde i ulike delar av plasmafysikken."[36]
Louis Eugène Félix Néel Frankrike "for grunnleggjande arbeid og oppdagingar rundt antiferromagnetisme og ferromagnetisme som har ført til viktige bruksområde i fysikk innan fast tilstand."[36]
1971 Dennis Gabor Storbritannia "for si oppdaging og utvikling av holografi-metoden."[37]
1972 John Bardeen USA "for deira felles utvikla teori om superleiarar, vanlegvis kalla BCS-teorien. "[38]
Leon Neil Cooper USA
John Robert Schrieffer USA
1973 Leo Esaki Japan "for deira eksperimentelle oppdagingar når det gjeld tunnel-fenomen i halvleiarar og superleiarar, kvar for seg."[39]
Ivar Giaever USA
Brian David Josephson Storbritannia "for sine teoretiske forutseiingar om evnene til ein superstraum gjennom ein tunnelbarriere, særleg dei fenomene som allment er kjent som Josephson-effekten."[39]
1974 Martin Ryle Storbritannia "for deira pionérundersøking innan radioastronomi. Ryle for sine observasjonar og oppfinningar, særleg for teknikken med spaltesyntese. Hewish for si bestemmande rolle i oppdaginga av pulsarane."[40]
Antony Hewish Storbritannia
1975 Aage Niels Bohr Danmark "for oppdaginga av koplinga mellom kollektivrørsle og partikkelrørsle i atomkjernar, og utviklinga av teorien til strukturen til atomkjerna basert på denne koplinga."[41]
Ben Roy Mottelson Danmark
Leo James Rainwater USA
1976   Burton Richter USA "for deira pionérarbeid i oppdaginga av ein tung elementærpartikkel av eit nytt slag."[42]
Samuel Chao Chung Ting USA
1977   Philip Warren Anderson USA "for sine grunnleggjande teoretiske utforskingar av den elektroniske strukturen til magnetiske og uorganiserte system."[43]
Nevill Francis Mott Storbritannia
John Hasbrouck Van Vleck USA
1978 Pyotr Leonidovich Kapitsa Sovjetunionen "for sine grunnleggjande oppdagingar og oppfinningar i området lågtemperatur-fysikk."[44]
Arno Allan Penzias USA "for si oppdaging av kosmisk mikrobylgjebakgrunnsstøy."[44]
Robert Woodrow Wilson USA
1979   Sheldon Lee Glashow USA "for sine bidrag til teorien til den sameinte svake og elektromagnetiske samhandlinga mellom elementærpartiklar, inkludert forutseiinga av den svake nøytrale straumen."[45]
Abdus Salam Pakistan
  Steven Weinberg USA
1980   James Watson Cronin USA "for oppdaginga av brota på fundamentale symmetriske prinsipp i nedbrytinga av nøytrale K-meson."[46]
Val Logsdon Fitch USA
1981 Nicolaas Bloembergen USA "for sitt bidrag til utviklinga av laserspektroskopi."[47]
Arthur Leonard Schawlow USA
Kai Manne Börje Siegbahn Sverige "for sitt bidrag til utviklinga av høgoppløysingsspektroskopi."[47]
1982 Kenneth G. Wilson USA "for teorien om kritiske fenomen i samanheng med faseovergangar."[48]
1983 Subrahmanyan Chandrasekhar USA "for sine teoretiske studie av dei fysiske prosessane som er viktige for strukturen og utviklinga til stjernene."[49]
William Alfred Fowler USA "for sine teoretiske og eksperimentelle studie av kjernereaksjonane som er viktige i når kjemiske element i universet blir til."[49]
1984   Carlo Rubbia Italia "for sine avgjerande bidrag til det store prosjektet som førte til oppdaginga av feltpartiklane W og Z, kommunikatorar av svak samhandling."[50]
Simon van der Meer Nederland
1985   Klaus von Klitzing Vest-Tyskland "for oppdaginga av kvantehalleffekten."[51]
1986 Ernst Ruska Vest-Tyskland "for sitt grunnleggjande arbeid i elektronoptikk, og for utarbeidinga av det fyrste elektronmikroskopet."[52]
  Gerd Binnig Vest-Tyskland "for si utarbeiding av scanning-tunnelingmikroskopet."[52]
Heinrich Rohrer Sveits
1987 Johannes Georg Bednorz Vest-Tyskland "for deira viktige gjennombrot i oppdaginga av superleiarar i keramiske materiale."[53]
  Karl Alexander Müller Sveits
1988   Leon Max Lederman USA "for nøytrinostrålemetoden, og demonstreringa av dublett-strukturen til leptonane gjennom oppdaginga av muon-nøytrinoet."[54]
Melvin Schwartz USA
Jack Steinberger USA
1989 Norman Foster Ramsey USA "for oppfinninga av metoden med dei fråskilte oscillasjonsfelta og bruken av dette i hydrogenmaseren og andre atomklokker."[55]
Hans Georg Dehmelt USA "for the development of the ion trap technique"[55]
Wolfgang Paul Vest-Tyskland
1990 Jerome I. Friedman USA "for deira pionérutforskingar når det gjeld djup inelastisk spreiing av elektron på proton og bundne nøytron, noko som har vore svært viktig for utviklinga av kvark-modellen i partikkelfysikk."[56]
Henry Way Kendall USA
Richard E. Taylor Kanada
1991   Pierre-Gilles de Gennes Frankrike "for å oppdaga at dei utvikla metodane for å studera rekkefølgjefenomen i enkle system kan generaliserast til meir komplekse materieformer, særleg til flytande krystallar og polymerar."[57]
1992 Georges Charpak Frankrike "for si oppfinning og utvikling av partikkeldetektorar, særleg det proporsjonale trådkammeret."[58]
1993 Russell Alan Hulse USA "for oppdaginga av ein ny type pulsar, ei oppdaging som har opna for nye moglegheiter for studiet av tyngdekrafta."[59]
Joseph Hooton Taylor, Jr. USA
1994 Bertram Brockhouse Kanada "for utviklinga av nøytronspektroskopi" og "for dei grunnleggjande bidraga til utviklinga av nøytronspreiingsteknikk for studiet av kondenserte fasar."[60]
Clifford Glenwood Shull USA "for utviklinga av nøytrondiffraksjonsteknikken" og ""for dei grunnleggjande bidraga til utviklinga av nøytronspreiingsteknikk for studiet av kondenserte fasar.""[60]
1995   Martin Lewis Perl USA "for oppdaginga av tau-leptonet" og "for grunnleggjande eksperimentelle bidrag til leptonfysikk."[61]
  Frederick Reines USA "for å ha påvist nøytrinoet" og "for grunnleggjande eksperimentelle bidrag til leptonfysikk."[61]
1996 David Morris Lee USA "for si oppdaging av superleiing i helium-3"[62]
  Douglas D. Osheroff USA
Robert Coleman Richardson USA
1997   Steven Chu USA "for utviklinga av metodar til å kjøla ned og setja fast atom ved hjelp av laserljos."[63]
  Claude Cohen-Tannoudji Frankrike
  William Daniel Phillips USA
1998 Robert B. Laughlin USA "for deira oppdaging av ein ny type kvantevæske med ørsmå lada magnetiseringar."[64]
  Horst Ludwig Störmer Tyskland
Daniel Chee Tsui USA
1999   Gerardus 't Hooft Nederland "for å ha tydeleggjort kvantestrukturen av elektrosvak samhandling i fysikk."[65]
Martinus J. G. Veltman Nederland
2000 Zhores Ivanovich Alferov Russland Utvikling av heterostrukturar i halvleiarar.[66]
Herbert Kroemer Tyskland
Jack St. Clair Kilby USA Arbeid med oppfinninga av den integrerte krinsen.[66]
2001 Eric Allin Cornell USA "for å ha oppnådd Bose-Einstein-kondensasjon i fortynna gassar av alkaliske atom, og for tidlege grunnleggjande studie av eigenskapane til kondensatet."[67]
Carl Edwin Wieman USA
  Wolfgang Ketterle Tyskland
2002 Raymond Davis, Jr. USA "for grunnleggjande bidrag til astrofysikk, særleg for påvisinga av kosmiske nøytrinoar."[68]
Masatoshi Koshiba Japan
  Riccardo Giacconi USA "for grunnleggjande bidrag til astrofysikk, noko som har ført til oppdaginga av kjelder for kosmiske røntgenstråler."[68]
2003   Alexei Alexeyevich Abrikosov Russland
USA 		"for grunnleggjande bidrag til teorien om superleiarar og supervæsker."[69]
Vitalij Lazarevitsj Ginzburg Russland
Anthony James Leggett Storbritannia
USA
2004   David J. Gross USA "for oppdaginga av asymptotisk fridom i teorien om sterk samhandling."[70]
H. David Politzer USA
  Frank Wilczek USA
2005   Roy J. Glauber USA "for sitt bidrag til kvanteteorien om optisk koherens."[71]
John L. Hall USA "for deira bidrag til utviklinga av laser-basert presisjonsspektroskopi, inkludert den optiske frekvenskamteknikken."[71]
  Theodor W. Hänsch Tyskland
2006   John C. Mather USA Oppdaginga av svarte lekamar og anisotropi av den kosmiske mikrobylgjebakgrunnsstrålinga.[72]
  George F. Smoot USA
2007   Albert Fert Frankrike Oppdaginga av kjempemagnetomotstand.[73]
  Peter Grünberg Tyskland
2008   Makoto Kobayashi Japan Oppdaginga av opphavet til den brotne symmetrien som forutseier eksistensen til minst tre familiar kvarkar i naturen.[74]
  Toshihide Maskawa Japan
  Yoichiro Nambu USA Oppdaginga av mekanismen med spontant broten symmetri i subatomisk fysikk.[74]
2009   Charles K. Kao Hong Kong
Storbritannia
USA 		Banebrytande oppnåingar innan overføring av lys i fiber for optisk kommunikasjon.[75]
  Willard Boyle Kanada
USA 		Oppfinninga av ein halvleiarkrets – CCD-sensor.[75]
  George E. Smith USA
2010   Andre Geim Nederland
Russland 		Banebrytande arbeid med todimensjonal grafén.[76]
  Konstantin Novoselov Storbritannia
Russland
2011 Saul Perlmutter USA For oppdaginga av den aukande farten universet utvidar seg med, ved å observera fjerne supernovaer.[77]
Brian P. Schmidt Australia
USA
Adam G. Riess USA
2012 Serge Haroche Frankrike For banebrytande eksperimentelle metodar som gjer oss i stand til å måla og manipulera individuelle kvantesystem.[78]
David J. Wineland USA
2013 François Englert Belgia for den teoretiske oppdaginga av ein mekanisme som bidreg til vår forståing av opphavet til massen i subatomiske partiklar, og som nyleg vart stadfesta gjennom oppdaginga av den føresagte fundamentale partikkelen, av eksperimenta ATLAS og CMS ved partikkelakseleratoren LHC hjå CERN.[79]
Peter W. Higgs Storbritannia
2014 Isamu Akasaki Japan «for oppfinninga av effektive blå lysdiodar som har mogleggjort lyssterke og energisparande kvite lysskjelder»[80]
Hiroshi Amano Japan
  Shuji Nakamura USA
2015 Takaaki Kajita Japan «for oppdaginga av nøytrinooscillasjon, som viser at nøytrinoar har masse»[81]
Arthur B. McDonald Canada

Kjelder

endre
  1. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1930». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  2. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1932». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  3. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1933». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  4. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1935». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  5. ↑ 5,0 5,1 «The Nobel Prize in Physics 1936». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  6. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1937». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  7. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1938». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  8. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1939». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  9. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1943». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  10. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1944». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  11. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1945». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  12. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1946». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  13. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1947». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  14. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1948». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  15. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1949». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  16. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1950». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  17. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1951». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  18. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1952». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  19. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1953». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  20. ↑ 20,0 20,1 «The Nobel Prize in Physics 1954». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  21. ↑ 21,0 21,1 «The Nobel Prize in Physics 1955». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  22. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1956». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  23. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1957». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  24. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1958». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  25. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1959». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  26. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1960». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  27. ↑ 27,0 27,1 «The Nobel Prize in Physics 1961». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  28. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1962». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  29. ↑ 29,0 29,1 «The Nobel Prize in Physics 1963». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  30. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1964». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  31. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1965». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  32. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1966». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  33. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1967». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  34. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1968». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  35. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1969». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  36. ↑ 36,0 36,1 «The Nobel Prize in Physics 1970». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  37. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1971». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  38. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1972». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  39. ↑ 39,0 39,1 «The Nobel Prize in Physics 1973». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  40. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1974». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  41. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1975». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  42. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1976». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  43. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1977». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  44. ↑ 44,0 44,1 «The Nobel Prize in Physics 1978». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  45. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1979». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  46. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1980». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  47. ↑ 47,0 47,1 «The Nobel Prize in Physics 1981». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  48. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1982». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  49. ↑ 49,0 49,1 «The Nobel Prize in Physics 1983». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  50. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1984». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  51. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1985». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  52. ↑ 52,0 52,1 «The Nobel Prize in Physics 1986». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  53. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1987». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  54. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1988». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  55. ↑ 55,0 55,1 «The Nobel Prize in Physics 1989». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  56. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1990». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  57. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1991». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  58. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1992». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  59. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1993». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  60. ↑ 60,0 60,1 «The Nobel Prize in Physics 1994». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  61. ↑ 61,0 61,1 «The Nobel Prize in Physics 1995». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  62. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1996». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  63. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1997». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  64. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1998». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  65. ↑ «The Nobel Prize in Physics 1999». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  66. ↑ 66,0 66,1 «The Nobel Prize in Physics 2000». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. , Heterostrukturar i halvleiarar[daud lenkje] Aasmund Sudbø
  67. ↑ «The Nobel Prize in Physics 2001». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  68. ↑ 68,0 68,1 «The Nobel Prize in Physics 2002». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  69. ↑ «The Nobel Prize in Physics 2003». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  70. ↑ «The Nobel Prize in Physics 2004». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  71. ↑ 71,0 71,1 «The Nobel Prize in Physics 2005». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  72. ↑ «The Nobel Prize in Physics 2006». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  73. ↑ «The Nobel Prize in Physics 2007». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  74. ↑ 74,0 74,1 «The Nobel Prize in Physics 2008». Nobel Foundation. Henta 9. oktober 2008. 
  75. ↑ 75,0 75,1 The Nobel Prize in Physics 2009
  76. ↑ The Nobel Prize in Physics 2010
  77. ↑ Nobelprize.org: Pressemelding for nobelprisen i fysikk, 2011
  78. ↑ Nobelprize.org: Pressemelding for nobelprisen i fysikk, 2012
  79. ↑ Nobelprize.org: Pressemelding for nobelprisen i fysikk, 2013
  80. ↑ «The Nobel Prize in Physics 2014» (på engelsk). Nobelstiftelsen. Henta 5. oktober 2015. 
  81. ↑ «The Nobel Prize in Physics 2015» (på engelsk). Nobelstiftelsen. Henta 6. oktober 2015. 

Bakgrunnsstoff

endre
Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Nobelprisen_i_fysikk&oldid=3561081»