Achernar
Achernar (α Eri, α Eridani eller Alfa Eridani) er den mest lyststerke stjerna i Floda (Eridanus) og den tiande mest lyssterke stjerna på nattehimmelen. Ho har blåkvit farge og storleiksklasse 0,5.
Observasjonsdata Epoke J2000 Ekvinoks J2000 | |
---|---|
Stjernebilete | Floda |
Rektascensjon | 01h 37m 42.84548s[1] |
Deklinasjon | –57° 14′ 12.3101″[1] |
Tilsynelatande storleiksklasse (V) | 0.445[2] |
Karakteristikk | |
Spektralklasse | B6 Vep[3] |
U−B fargeindeks | −0.64[2] |
B−V fargeindeks | −0.17[2] |
Variabel type | Lambda Eridani |
Astrometri | |
Radialsnøggleik (Rv) | +16[4] km/s |
Eigarørsle (μ) | RA: 87.00 ± 0.58[1] mas/år Dek.: −38.24 ± 0.50[1] mas/år |
Parallakse (π) | 23.39 ± 0.57[1] mas |
Avstand | 139 ± 3 ly (43 ± 1 pc) |
Absolutt storleiksklasse (MV) | –2.77 |
Detaljar | |
Masse | 6.7[5] M☉ |
Radius | 7.3 × 11.4[6] R☉ |
Luminositet | 3,150[6] L☉ |
Overflategravitasjon (log g) | 3.5[7] cgs |
Temperatur | ~15,000[7] K |
Rotasjonssnøggleik (v sin i) | 250[7] km/s |
Alder | 1–5 × 108[treng kjelde] år |
Andre namn | |
Av dei ti tilsynelatande lysaste stjernene på nattehimmelen, er Achernar den varmaste og blåaste, og har spektralklasse B. Ho ligg heilt sør i Floda og roterer uvanleg raskt, slik at ho har ei flattrykt form. Achernar er i røynda ei dobbelstjerne,[5] og den andre stjerna vert kalla Achernar B. Den andre stjerna er mindre og krinsar rundt Achernar A i ein avstand på kring 12 astronomiske einingar (AU). Achernar B høyrer til spektralklasse A.
Kjelder
endre- Denne artikkelen bygger på «Achernar» frå Wikipedia på engelsk, den 25. august 2014.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparcos reduction», Astronomy and Astrophysics 474 (2): 653–664, Bibcode:2007A&A...474..653V, arXiv:0708.1752, doi:10.1051/0004-6361:20078357
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Cousins, A. W. J. (1972), «UBV Photometry of Some Very Bright Stars», Monthly Notes of the Astronomical Society, Southern Africa 31: 69, Bibcode:1972MNSSA..31...69C
- ↑ Nazé, Y. (November 2009), «Hot stars observed by XMM-Newton. I. The catalog and the properties of OB stars», Astronomy and Astrophysics 506 (2): 1055–1064, Bibcode:2009A&A...506.1055N, arXiv:0908.1461, doi:10.1051/0004-6361/200912659
- ↑ Evans, D. S. (June 20–24, 1966). «The Revision of the General Catalogue of Radial Velocities». I Batten, Alan Henry; Heard, John Frederick. Determination of Radial Velocities and their Applications, Proceedings from IAU Symposium no. 30. University of Toronto: International Astronomical Union. Henta 10. september 2009.
- ↑ 5,0 5,1 Kervella, P.; Domiciano de Souza, A.; Bendjoya, Ph. (June 2008), «The close-in companion of the fast rotating Be star Achernar», Astronomy and Astrophysics 484 (1): L13–L16, Bibcode:2008A&A...484L..13K, arXiv:0804.3465, doi:10.1051/0004-6361:200809765
- ↑ 6,0 6,1 Carciofi, A. C.; et al. (March 2008), «On the Determination of the Rotational Oblateness of Achernar», The Astrophysical Journal 676 (1): L41–L44, Bibcode:2008ApJ...676L..41C, arXiv:0801.4901, doi:10.1086/586895
- ↑ 7,0 7,1 7,2 Kervella, P.; et al. (January 2009), «The environment of the fast rotating star Achernar. II. Thermal infrared interferometry with VLTI/MIDI», Astronomy and Astrophysics 493 (3): L53–L56, Bibcode:2009A&A...493L..53K, arXiv:0812.2531, doi:10.1051/0004-6361:200810980
- ↑ «Achernar -- Be Star», SIMBAD (Centre de Données astronomiques de Strasbourg), henta 16. februar 2010
Bakgrunnsstoff
endre- Achernar at solstation.com
- Surface temperatur and synthetic spectral energy distributions for rotationally deformed stars