Arbeidarane si ungdomsfylking
Arbeidarane si ungdomsfylking (AUF) er ungdomsorganisasjonen til Arbeidarpartiet. AUF driv politisk arbeid og legg vekt på sosialt samhald. Organisasjonen blei danna i 1927. Gaute Skjervø har vore leiar for AUF sidan oktober 2024.
| Arbeidarane si ungdomsfylking | |||
 | |||
| Moderparti | Arbeidarpartiet | ||
|---|---|---|---|
| Land | Noreg | ||
| Forkorting | AUF | ||
| Partileiar(ar) | Gaute Børstad Skjervø | ||
| Generalsekretær | Jan Halvor Vaag Endrerud | ||
| Grunnlagt | 1927 | ||
| Hovudkvarter | Youngstorget | ||
| Partiavis | Frihet | ||
| Medlemstal | 8 997 (2022)[1] | ||
| Ideologi | Sosialdemokrati[2] Demokratisk sosialisme[2] Inkluderende feminisme[2] Antirasisme[2] | ||
Med 8 997 medlemmar per 31. desember 2022 er AUF det største ungdomspartiet i Noreg.[3] Fleire toppar i Arbeidarpartiet har vore leiarar i AUF, mellom anna Trond Giske, Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland.
Særleg etter 1960 har AUF ofte vore meir politisk radikale enn moderpartiet, mellom anna i utanrikspolitikken og miljøpolitikken. Dette gjeld ikkje minst under EF- og EU-striden i 1972 og 1994, da AUF begge gonger tok standpunkt mot norsk medlemskap medan Arbeidarpartiet i regjeringsposisjon arbeidde for medlemskap. AUF var sentrale i opprettinga både av AIK i 1972 og Sosialdemokratar mot EU i 1994.
AUF har også engasjert seg sterkt i internasjonalt solidaritetsarbeid og i saker som kampen mot apartheid og for rettane til palestinarane. Dei har hatt omfattande internasjonalt samarbeid gjennom IUSY (International Union of Socialist Youth).
Historie
endreAUF blei danna i 1927 ved at ungdomsorganisasjonane til Det norske arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti slo seg saman. Til saman hadde AUF kring 10 000 medlemmar, og voks til om lag det tredobbelte i åra fram til den andre verdskrigen.
I etterkrigstida har medlemstalet vore lågare. Frå 1934 dreiv AUF nært samarbeid med dei sosialdemokratiske ungdomsforbunda i Sverige og Danmark og meldte seg i 1937 inn i Sosialistisk ungdomsinternasjonale. Organisasjonen blei oppløyst saman med dei politiske partia 25. september 1940, men blei raskt reorganisert ved frigjeringa i 1945.
Kjente politikarar som Bjartmar Gjerde, Reiulf Steen, Bjørn Tore Godal, Rune Gerhardsen, Sissel Rønbeck, Thorbjørn Jagland, Jens Stoltenberg, Turid Birkeland, Trond Giske og Anniken Huitfeldt har alle vore leiarar i AUF. Leiarar dei seinare åra har vore Eva Kristin Hansen (2000–2002), Gry Larsen (2002–2006), Martin Henriksen (2006–2010) og Eskil Pedersen (2010–2014).
AUF gjev ut ungdomsavisa Praksis, tidlegare Arbeiderungdommen (1953–1973 Fritt Slag). Til 100-årsjubileet for ungdomsorganisasjonen i 2003 kom jubileumsboka Partiets salt.
AUF-skandalen
endreVåren 1998 blei to framståande medlemmar av AUF, blant dei ein Stortingsrepresentant for AP, dømd til fengelsstraffer for omfattande juksing med medlemslister, for å motta urettmessig stor offentleg støtte. Dei to hevda at triksinga var ein etablert praksis som hadde pågått gjennom fleire tiår, også bland andre ungdomsparti og organisasjonar.
Andre ting er den store juksinga med medlemmar som dei kalla «intromedlemmar». Desse var eigentleg ikkje medlemmar, men blei verva til eit teoretisk medlemskap, og var ikkje medlemmar i praksis.
Kjelder
endre- ↑ https://framtida.no/2023/03/14/medlemstal.
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Vedtekter 2020-2022
- ↑ Kjøllesdal, B. Senterungdommen har mista 23 prosent av medlemmane sine: AUF. Henta 17. mars 2023.
- «AUF» av Olav Garvik og Anne Marit Godal i Store norske leksikon, snl.no.
