The Flying Burrito Brothers

The Flying Burrito Brothers var ei amerikansk countryrockgruppe som blei skipa i 1968 i California av dei to tidlegare The Byrds-medlemmane Gram Parsons og Chris Hillman.

The Flying Burrito Brothers
Opphav	Los Angeles i California
Aktiv	1968–1972, 1975–1980, 1985–2001 1977 (som Sierra) 1980–1987 (som The Burrito Brothers) 2002–2009 (som Burrito Deluxe) 2009–2012 (som The Burritos) 2012–no (som The Burrito Brothers)
Sjanger	Countryrock
Tilknytte artistar	International Submarine Band, The Byrds, The Desert Rose Band, Swampwater, Firefall, The Eagles, Manassas
Plateselskap	A&M, Columbia, Curb
Tidlegare medlemmer	Chris Hillman Sneaky Pete Kleinow Gram Parsons Chris Ethridge Michael Clarke

Soge

Gruppa spelte ei elektrifisert form av country og var svært stilskapende, både musikalisk og visuelt. Med dei to første albuma sine The Gilded Palace of Sin (1969) og Burrito Deluxe (1970) sette dei standarden for det ein seinare kom til å kalla countryrock.

Det nyskapande i musikken til Burritos Brothers var måten dei kombinerte den kjenslevare intensiteten til countrymusikken med krafta og verkemidla til rocken. I tillegg til Gram Parsons sin song var lydbildet til bandet prega av «Sneaky» Pete Kleinow sin steelgitar og Chris Hillman si koring. Dei andre bandmedlemmane på dei to første albuma var Chris Ethridge (på The Gilded Palace of Sin) og Bernie Leadon og Michael Clarke (på Burrito Deluxe).

Gram Parsons og Chris Hillman skreiv dei fleste songane. Blant dei meste kjende songane er «Christine's Tune», «Sin City», «Juanita», «Hot Burrito #1», «Lazy Days» og «Cody, Cody». I tillegg til eigne komposisjonar spelte dei ein del coverversjonar som blant andre The Rolling Stones sin «Wild Horses» (som Parsons fekk løyve av Keith Richards til å spela inn eit år før Stones sjølv gav han ut på albumet Sticky Fingers) og James Carrs sin «At the Dark End of the Street».

Gruppa fekk aldri noko stort kommersielt gjennombrot, men blei lagt merke til av artistar som Bob Dylan og The Rolling Stones. I tillegg til musikken blei The Flying Burrito Brothers kjend for dei fantastiske scenekostyma sine laga av Nudie Cohn, som tidlegare hadde laga kostyme til stjerner som Elvis Presley og Merle Haggard. Parsons sine kostyme var det mest iaugefallande med broderi av marijuanablad og andre narkotiske plantar.

Parsons forlét gruppa etter at dei gav ut Burrito Deluxe, og dette førte til at kreativiteten til gruppa blei skadelidende. Chris Hillman slutta i gruppa nokre år etter Parsons. Kleinow gjekk ut av grupppa for å bli studiomusika, medan Leadon forlét henne for å grunnleggja The Eagles. Al Perkins og Kenny Wertz erstatta dei på ein siste turné hausten 1971. Gruppa gav ut Last of the Red Hot Burritos, eit konsertalbum frå turneen som blei godt motteke, i mai 1972.

Gruppa blei oppløyst i 1972, men gjenoppretta i 1975 med ny besetning. Gruppa har fortsett fram til i dag med ulike namn. The Flying Burrito Brothers har vore ei stor inspirasjonskjelde for mange alternative country-artistar, som Ryan Adams, Uncle Tupelo, Wilco, Steve Earle og Beachwood Sparks.

Medlemmar

The Flying Burrito Brothers Gram Parsons-tida Gram Parsons – gitar, piano, vokal (1968–1970) Chris Hillman – gitar, bass, vokal (1968–1971) Sneaky Pete Kleinow – pedal-steelgitar (1968–1971, 1973, 1974–1981, 1984–1997) Chris Ethridge – bass (1968–1969, 1974–1976, 1993) Eddie Hoh – trommer (1968) Jon Corneal – trommer (1968–1969) Michael Clarke – trommer (1969–1971) Bernie Leadon – gitar, banjo, vokal (1969–1971) Andre medlemmer Rick Roberts – gitar, vokal (1970–1973) Al Perkins – pedal-steelgitar, gitar (1971) Kenny Wertz – gitar, banjo, vokal (1971–1973) Roger Bush – bass, kontrabass, vokal (1971–1973) Byron Berline – fele (1971–1973) Alan Munde – banjo (1972–1973) Don Beck – pedal-steelgitar, mandolin (1973) Eric Dalton – trommer (1972–1973) Joel Scott Hill – gitar, vokal (1974–1977) Gib Guilbeau – gitar, fele, vokal (1974–1984, 1986–1997) Gene Parsons – trommer, vokal (1974–1976, 1978, 1979) Skip Battin – bass, vokal (1976, 1978–1980, 1984–1986) Thad Maxwell – bass, vokal (1976–1977, 1989) Ed Ponder – trommer (1976, 1978) Mickey McGee – trommer, vokal (1976–1978, 1979–1980) Bobby Cochran – gitar, vokal (1977) Robb Strandlund – gitar, vokal (1978) Greg Harris – gitar, banjo, fele, vokal (1978–1979, 1984–1986, 1994) John Beland – gitar, vokal (1979–1984, 1986–1987, 1989–2000) Jim Goodall – trommer (1984–1989, 1994) David Vaught – bass (1986–1987, 1994) Larry Gadler - bass (1993-1994) Larry Patton – bass, vokal (1989–1990, 1996–2000) Rick Lonow – trommer (1989–1990, 1990–1994) George Grantham – trommer (1990) Gary Kubal – trommer (1990, 1994-2000) Brian Cadd – keyboard, vokal (1991–1996) Wayne Bridge – pedal-steelgitar (1997–2000)

The Burrito Brothers Noverande Chris James – keyboard, vokal (2010–no) Tony Paoletta – pedal-steelgitar (2013–no) Bob Hatter - gitar, vokal (2017-no) Peter Young – trommer (2015–2016, 2019-no) Tidlegare Fred James – gitar, vokal (2010–2017) Walter Egan – gitar, vokal (2010–2012) Rusty Russell – bass (2012–2015) Jody Maphis – bass, vokal (2015–2017) Rick Lonow – trommer (2010–2015) John Sturdivant Jr. – trommer (2016–2018) Burrito Deluxe Carlton Moody – gitar, vokal (2002–2009) Sneaky Pete Kleinow – pedal-steelgitar (2002–2005) Bobby Cochran – gitar, vokal (2002–2004) Willie Watson – gitar, vokal (2002) Tommy Spurlock – bass, vokal (2002) Jeff «Stick» Davis – bass (2002–2006) Rick Lonow – trommer (2002–2005, 2009) Garth Hudson – keyboard (2002–2005) Richard Bell – keyboard (2005–2006) Bryan Ownings – trommer (2005–2007) Supe Granda – bass (2006–2009) Walter Egan – gitar, vokal (2006–2009)

Tidslinje

Diskografi

År	Bandnamn	Tittel	Billboard 200	Selskap
1969	The Flying Burrito Brothers	The Gilded Palace of Sin	164	A&M
1970	The Flying Burrito Brothers	Burrito Deluxe	—
1971	The Flying Burrito Brothers	The Flying Burrito Bros	176
1975	The Flying Burrito Brothers	Flying Again	138	Columbia
1976	The Flying Burrito Brothers	Airborne	—
1977	Sierra	Sierra	—	Mercury
1981	The Burrito Brothers	Hearts on the Line	—	Curb
1982	The Burrito Brothers	Sunset Sundown	—
1994	The Flying Burrito Brothers	Eye of a Hurricane	—	Relix
1997	The Flying Burrito Brothers	California Jukebox	—	Icehouse
1999	The Flying Burrito Brothers	Sons of the Golden West (aka Honky Tonkin')	—	Arista
2002	Burrito Deluxe	Georgia Peach	—	Lamon
2004	Burrito Deluxe	The Whole Enchilada	—	Corazong
2007	Burrito Deluxe	Disciples of the Truth	—	Luna Chica
2011	The Burritos	Sound as Ever	—	Yellow Label
2018	The Burrito Brothers	Still Going Strong	—	Junction
2020	The Burrito Brothers	The Notorious Burrito Brothers	—	MVD Entertainment Group
— syner til at albumet ikkje gjekk inn på lista.

Kjelder

---

• Denne artikkelen bygger på «The Flying Burrito Brothers» frå Wikipedia på bokmål og «The Flying Burrito Brothers» frå Wikipedia på engelsk, den 7. november 2019.