Jute er ein tekstilfiber laga av stilkar frå juteplantar (Corchoru capsularis og C. olitorius). Fiberen blir særleg brukt til å laga grovt lerret (strie) til sekkar og liknande, men kan også spinnast til mjukt stoff som kan brukast til klede. Jute stammar frå Sør-Asia der ein har dyrka planten sidan minst 800 f.Kr.

Nærbilete av grovt jutestoff (strie).

Produksjon endre

 
Tilverking av jutefiber.

Juteplantar veks i fuktig, tropisk klima og er særleg vanlege i Asia. Dei blir opptil 5 meter høge, medan jutetrevlane ein gjer om til fiber som regel er 1–2,5 m lange. Dei er mjuke, silkeglinsande og gulkvite eller sølvgrå. Utvinninga skjer ved avskrelling og påfølgjande gjæring (røyting) i 8–10 dagar.

 
Bruk av nedbrytbare jutematter mot erosjon.

Bruk endre

Jute blir brukt til framstilling av teppe, linoleum, veggtapet, møbelstopping, sekkestrie, vesker, tau, papir[1] og klede, der blanding med silke, bomull og ulike kunstfiber kan gje ulike stoffkvalitetar.

Jute er ikkje så sterkt som lin og tapar styrke når han blir våt. Stoffet blir raskt brote ned i sollys og mørknar. Nedbryting og endring kan vera eit problem når stoffet til døme blir brukt som teppebotn, men kan også vera ønskeleg, som når ein ønsker eit midlertidig, nedbrytbart materiale i naturen.

Juteindustri endre

 
Juteindustri i Bangladesh.

Bangladesh er den største juteprodusenten i verda, og rundt ein fjerdedel av innbyggjarane i landet er på eitt eller anna vis involvert i juteindustrien. Bruken av jute har gått ned etter at kunstfiber har teke over mange av bruksområda hans, og juteproduksjon er derfor mykje mindre lønnsomt enn det brukte å vera.

Dei ti største juteprodusentane i verda i 2011[2]
Land Produksjon (tonn)
  Bangladesh 1 523 320
  India 1 237 270
  Kina 43 500
  Burma 30 000
  Usbekistan 18 930
  Nepal 14 418
  Vietnam 14 000
  Zimbabwe 2 298
  Egypt 2 200
  Thailand 2 184
Verda 2 861 996

Sjå og endre

Kjelder endre

Bakgrunnsstoff endre

  Commons har multimedium som gjeld: Jute